Ordforråd på et andrespråk

Presentasjon om: "Ordforråd på et andrespråk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ordforråd på et andrespråk
Ordforrådet er grunnlaget for språklig kommunikasjon og har avgjørende betydning for leseforståelsen vår. Vi er avhengig at et godt ordforråd for å kunne uttrykke oss både muntlig og skriftlig. Dette er like viktig i alle fag. Sett inn bilde! Hioa – flickr

2 Ordinnlæring på andrespråket vs. førstespråket
Ord som er vanskelige på andrespråket? Hva vil det si å kunne et ord? Hvordan arbeide med å utvikle ordforråd? Korte ned skriftlig – utdype muntlig. Sette inn bilde? Hva skiller ordinnlæring på et andrespråk fra ordinnlæring på et førstespråk? Hvilke typer ord er vanskelige for andrespråksinnlærere? Hva vil det egentlig si å kunne et ord? Hvordan kan man arbeide med å utvikle ordforråd?

3 Ord og begrep Bukkene bruse: ”Trollet bodde i vann med fart i”
Er det ordet eller begrepet som mangler? (Kjelaas 2009) Når man arbeider med ordinnlæring, er det viktig å skille mellom ord og begrep. Ordet er den skriftlige eller muntlige formen på ordet. Begrepet er innholdet i ordet, altså hva det refererer til. Et godt eksempel finner vi i Irmelin Kjelaas undersøkelse der Amir fortalte læreren at «Trollet bodde i vann med fart i» - altså i en «foss». Læreren til Amir uttrykte at Amir ikke kunne begrepet for foss. Men Amir har absolutt begrepet for foss. Han kan fint beskrive det, det han derimot ikke har, er ordet «foss» på norsk. Antakeligvis har han ordet på morsmålet sitt, og trenger da bare å sette en ny «merkelapp» på et begrep han allerede har. Bytte eksempel? Ta Ludvig i stedet?

4 Begreper og ord Isfjell-modellen, Jim Cummins
Ord på Ord på førstespråk andrespråk Felles fundament for individets tospråklige utvikling: begrepene Jim Cummins isfjellmodell illustrerer at begrepene er et felles fundament for et individs tospråklige utvikling. Begrepene sammenlignes med den delen av isfjellet som er under overflaten, mens ordene er over vannflaten. Hvis man har begrepene på plass, er det mye enklere å lære seg ord på flere språk. Dette illustrerer hvilken ressurs et godt utviklet morsmål er for utviklingen av et andrespråk. Har man derimot ikke begrepet på plass, er det veldig vanskelig å lære seg ordet. Det er med andre ord veldig viktig at læreren har klart for seg om det er begrepet eller kun ordet eleven ikke kan. Om begrepet mangler, er det viktig å arbeide med begrepsinnlæring og ordforråd parallelt.

5 Typer av ord i fagtekster
Fagord Førfaglige ord Tverrfaglige ord Hverdagsord NB! Tilpasse eksempler til ulike trinn! Putte eksemplene på PowerPointen? Mange elever med norsk som andrespråk kan ha et ordforråd som fungerer i hverdagsspråket, men når de skal delta i en fagsamtale på skolen eller lese en læreboktekst, mangler de mange ord. Lærere er ofte flinke til å forklare de typiske fagordene i sine fag, slik som f.eks. imperialisme i historie, valutakurs i samfunnsøkonomi eller sponfraskillende i den yrkesfaglige retningen Teknisk og industriell produksjon. (Finn ord tilpasset nivå her!). Slike ord arbeides det gjerne grundig med i fagene slik at det sikres at elevene har forstått dem. Men det finnes en rekke andre ord som verken er typiske fagord eller ord knyttet til hverdagsspråket. Disse kan man dele inn i to grupper, tverrfaglige ord og det man kan kalle «førfaglige ord». De tverrfaglige ordene finner du i alle fag og de hører til det generelle fagspråket. Blant disse ordene har vi blant annet verb som for eksempel undersøke, drøfte, argumentere, gjøre greie for som er fremtredende i læreplanene for ulike fag. Ord som virkemiddel, tilsvarende, sannsynligvis, antakelig er også typiske tverrfaglige ord som ofte forekommer i lærebøker og andre tekster elevene leser. En annen type tverrfaglige ord er tekstbindere som f.eks. fordi, dessuten, deretter. Det er viktig at elevene lærer seg disse ordene både for at de skal kunne forstå fagenes innhold og for at de selv skal kunne uttrykke faget på en presis måte. De førfaglige ordene er ord som er mindre frekvente i hverdagsspråket, men som er mer frekvente i et fag enn et annet. Eksempler på slike ord fra et prosjekt som het Lærebokspråk var Fysikk (skål, gni) Geografi (kvist, ras) Historie (beslutte, frykt) Hva som karakteriseres som fagord vil variere avhengig av klassetrinn og alder.

6 Hvilke ord er spesielt vanskelig for andrespråkselever?
Førfaglige ord – (definisjon) makt, varer, etterspørsel, sag, maskin Tverrfaglige ord – (definisjon) undersøke, drøfte, argumentere, gjøre greie for, virkemiddel, tilsvarende, sannsynligvis, antakelig fordi, dessuten, altså, deretter, hvis, dersom, siden, likevel, etter hvert, mens, slik at, imidlertid Kort oppsummert!

7 Fornybare energikilder «tømmes» ikke
En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. La oss bruke en læreboktekst som eksempel. Teksten er hentet fra en naturfagsbok på 10 trinn. (lese teksten) Teksten må byttes ut og tilpasses nivå! (Hannisdal og Haugan 2008: 230) Eureka 10, Naturfag for ungdomstrinnet

8 Fagord En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. Ordene som er markert i rødt kan karakteriseres som typiske fagord i naturfag. Fornybar (i ulike former - avledninger), energikilde, fornyer, energilagre, solenergi. Sammensatte ord: Dele opp energi + kilde, energi + lager, sol + energi. (Hannisdal og Haugan 2008: 230)

9 Førfaglige ord En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. Ordene som er markert med grønt blir kanskje ikke karakterisert av læreren som fagord, men de kan heller ikke regnes som en del av hverdagsordforrådet til elevene. Ordene som er markert i grønt er ord eleven må kunne for å forstå hva en fornybar energikilde er. (selv om de kan forekomme i flere fag, kan de ha en litt annen betydning i naturfag enn i andre fag, f.eks ordet prosess). Sånn sett kan man si at disse ordene er spesielt nyttige å kunne i naturfag, men det er ikke sikkert en naturfaglærer på 10. trinn vil bruke tid på å forklare disse ordene. (Hannisdal og Haugan 2008: 230)

10 Tverrfaglige ord En fornybar energikilde «går ikke tom» innen uoverskuelig framtid. Det kommer av at de fornybare energikildene fornyer seg gjennom prosesser som går av seg selv i naturen. De fornybare energikildene er altså ikke knyttet til energilagre som blir tappet etter hvert som vi bruker av dem, men de blir hele tiden «fylt opp». De fleste fornybare energikilder får energien direkte eller indirekte fra strålingen fra sola. Vi kan derfor si at disse energikildene er lagret solenergi. Ordene som er markert med grønt og blått kan vi kalle gråsoneord. De blir kanskje ikke karakterisert av læreren som fagord, men de kan heller ikke regnes som en del av hverdagsordforrådet til elevene. Ordene som er markert i grønt er ord eleven må kunne for å forstå hva en fornybar energikilde er. (selv om de kan forekomme i flere fag, kan de ha en litt annen betydning i naturfag enn i andre fag, f.eks ordet prosess). Sånn sett kan man si at disse ordene er spesielt nyttige å kunne i naturfag, men det er ikke sikkert en naturfaglærer på 10. trinn vil bruke tid på å forklare disse ordene. Ordene som er markert med blått er typiske tverrfaglige ord. De forekommer i alle fag, men er mer vanlig i fagspråk elevene møter på skolen enn i hverdagsspråket. Klipp inn fra artikkelen det som sies om ordene. (Hannisdal og Haugan 2008: 230)

11 Andre ord/uttrykk som er spesielt vanskelig for andrespråkselever
Idiomatiske uttrykk: tok til å, så vidt jeg vet. Metaforer: lyden suges opp, hett boligmarked Sammensatte substantiv: energilager, energikilde verbfraser: gå tom, fylt opp, knyttet til Nominaliseringer: prioritering, fornybar, etterspørsel Polysem: energi (jeg er full av energi, energikilde) Homograf: stoff (tøy, grunnstoff, narkotika) Nominalisering: når et ord skifter fra å være et verb (fordele) til å bli et substantiv (fordeling) pga. en avledning. Polysem: beslekte Homograf: Ord som skrives likt, men har forskjellig betydning

12 Hva vil det si å kunne et ord?
Ordkunnskap formell (uttale, staving, bøyninger og avledninger) syntaktisk (plassere ordet riktig i setninger) semantisk (kjenne til ulike betydninger av ordet) pragmatisk (I hvilke sammenhenger brukes ordet?) (Golden ) Det er ulike grader av å kunne et ord Formell: kjenne til ordets form, hvordan det uttales, hvordan det lyder (evt hvordan det skrives) og kjenne til de ulike bøynings- og avledningsmulighetene ordet har. Syntaktisk: kjenne til hvilke syntaktiske funksjoner ordet har i setningen. Kunne plassere det på riktig plass i setningen. Semantisk: Kjenne til ordets betydning i alle kontekster, både språklige og ikke-språklige. Og kjenne til de kravene ordene stiller til andre ord, for eksempel at visse verb (for eksempel sove) krever at den som utfører handlingen (agens), er levende (bjørnen sover). Kjenne til de forbindelsene som er knyttet mellom ordet og andre ord i språket. Pragmatisk: vite hvilke sosiale, formelle eller stilistiske sammenhenger ordet brukes i, om det er et generelt ord eller et fagord, og om det i samfunnet vanligvis assosieres noe spesielt med ordet (negativt eller positivt). Kjenne til ordets kollokasjonsmuligheter.

13 Hvordan er et ord bygget opp?
Vurdere =kjerne Vurderer /vurderte + bøyningsendelse Vurdering + avledning Underveisvurdering + sammensetning En avledning gjør ofte at et ord skifter betydning eller ordklasse (lagt – belagt, demokrati – demokratisere) Nominalisering: når et ord skifter fra å være et verb (vurdere) til å bli et substantiv (vurdering) pga. en avledning. Redigere – klargjøre nominalisering på en enkel måte. Skolespråket er stappfullt av slike nominaliseringer! Viktig å gjøre elevene bevisste på de bestemte avledningene og «pakke ordene ut». Flere studier har vist at å lære studentene hvordan de skal bruke ords deler, øker evnen deres til å lære avledede ord (Nagy, 2006:61). I Sverige har de sett god effekt av å gjøre dette også på barneskolen. Line-Marie Holum 2015

14 Hvordan undervise i ordforråd?
Direkte og indirekte (bredde og dybde) Varierte undervisningsmetoder og tilnærmingsmåter Muntlig interaksjon Gruppesammensetningen bør tilpasses formålet med ordforrådsoppgavene. Ta utgangspunkt i elevenes forkunnskaper Utnytte elevenes totale språkkompetanse Gjøre ordforrådsarbeidet konkret og satt i sammenheng Bevissthet om ords oppbygning Samarbeid mellom lærerne om utvalg av ord og metoder Langvarig og systematisk ordforrådslæring i alle fag

15 Eksempler på ulike typer ordforrådsoppgaver
Felles opplevelser Konkretiseringer Definisjoner Synonymer, antonymer Klassifisere ordene i grupper Ta bilder, skrive, tegne osv. Bruke ordet i setninger, tekster Dele opp ordene i mindre deler Tankekart Mer utfyllende! Se tipsliste. knytte ordforråd til muntlighet, lesing og skriving Fleip eller fakta Sammensatte ord: «Nytt på nytt» Flere studier har vist at å lære studentene hvordan de skal bruke ords deler, øker evnen deres til å lære avledede ord (Nagy, 2006:61). I Sverige har de sett god effekt av å gjøre dette også på barneskolen.

16 Forhandle seg fram til definisjon av ord
Bytt ut bilde med et eget! Vi har ikke rettigheter til dette. Elevene får presentert et (eller flere) ord. Hver enkelt elev tenker litt over hva de tror ordet/ordene betyr før de går sammen med 1-3 medelever. På den måten aktiveres forkunnskapene til elevene. Elevene sitter sammen i par eller små grupper og diskuterer seg fram til hva de tror ordet betyr. Om det er mulig, kan to elever med samme morsmål sitte sammen i denne sekvensen, og/eller tospråklig lærer kan benyttes. Etter at elevene har funnet fram til en definisjon av ordet, kan de skrive det på en gul lapp og levere det til læreren. Læreren leser opp alle forslagene til definisjoner som har kommet inn, og klassen finner i fellesskap fram til en felles definisjon av ordet basert på alle forslagene. Ved at man diskuterer seg fram til en felles definisjon (først i par og grupper, deretter i hel klasse) får elevene gode muligheter til å bruke skolespråket og forhandle seg fram til meningen av ordet. Dette øker sjansene for at elevene husker både ordet og definisjonen i etterkant.

17 Ords oppbygning lagre kilde sol etter energi bølge som på vind der
hvert En sirkel til med mer tverrfaglige ord (kanskje en med avledede ord?) Der – etter – på – som – hvert Oppgave – lag ord, bruk dem i setninger. Forklare oppgave Sammensatte ord – «nytt på nytt»

18 Litteratur Golden, A (1984) «Fagord og andre ord i o-fagsbøker for grunnskolen» i (red) Ryen, E. og Hvenekilde, A.: «Kan jeg få ordene dine, lærer?». Artikler om norsk som andrespråk, språkfunksjoner, tospråklighet, tokulturell undervisning m.m., ss , Cappelen. Golden, A. og Hvenekilde, A. (1995) «Prosjektet «Lærebokspråk» - arbeid med ordforråd» i (red) Bjørkavåg, L. I., Hvenekilde, A. og Ryen, E. «Men hva betyr det, lærer?» Norsk som andrespråk – Fagdidaktisk bidrag(53), ss , Cappelen. Golden, A. (2009) Ordforråd, ordbruk og ordlæring, 3. utg., Gyldendal Hannisdal, Merete og John Haugan (2008) Eureka 10, Grunnbok: Naturfag for ungdomstrinnet, Gyldendal Kjelaas, Irmelin 2009: ”Trollet bodde i vann med fart i” om stimulering av ord- og begrepskompetanse hos flerspråklige førskolebarn. I NOA norsk som andrespråk Oslo: Novus. Rediger!!