PROSJEKTET GOD- NÆR OG RAUS.

Presentasjon om: "PROSJEKTET GOD- NÆR OG RAUS."— Utskrift av presentasjonen:

1 PROSJEKTET GOD- NÆR OG RAUS

2 Utvikling av små kystsamfunn på Senja
En del av ei nasjonal satsing

3 Nedgang i folketallet i distrikts-Norge
Har utløyst økonomiske midler fra KRD for at vi som bor i distriktene skal rette ryggen og sjøl mobilisere for å - skape ny utvikling - snu flyttestrømmen

4 ”God – nær og raus” Et mobiliseringsprosjekt Stedsutvikling
Omdømmebygging Bygges på samarbeidsprosesser Egne krefter og finne vår metode Dialog - medvirkning

5 Prosjektet finansieres av
Berg kommune Troms Fylkeskommune Kommunaldepartementet (KRD )

6 Prosjekteier Prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Berg kommune
Berg næringsforum

7 Organisering Styringsgruppe : Ordfører, rådmann og to fra Berg næringsforum Prosjektansvarlig : Nærings- og utviklingsleder Prosjektleder/prosjektkoordinator Delprosjekt eller prosjektgrupper eller

8 Stedsutvikling Samarbeidsprosesser for å finne de gode løysningene sammen med Innbyggerne Organisasjoner Næringslivet

9 Stedsutvikling forts…
Kompetanse og kunnskap om samarbeidsprosesser (Prosjektkunnskap) Her arrangerer Husbanken kurs for prosjektledere. Uten evne og gjennomføringskraft vil lite skje. Gjennom ulike former for samarbeid og partnerskap skal det realiseres prosjekter. Løyses oppgaver som ikke er mulig innenfor kommunens budsjett. På denne måten vil kommunen utnytte og utvide sitt lokalpolitiske handlingsrom.

10 Stedsutvikling forts…
I trange tider er det enda viktigere: Å tenke nytt og kreativt Bevare troen og optimismen Gripe tak i de mulighetene og fortrinn vi har som lokalsamfunn og demokrati og mobilisere vår energi og ressurser målrettet.

11 Stedsutvikling forts.. En grunnleggende forutsetning for å lykkes, er å utløyse de menneskelige ressurser som finnes på ethvert sted. Kjærligheten til hjemstedet er en viktig drivkraft, her har vi våre røtter og identitet. Folk mobiliserer når stedets fremtid trues, som for eksempel nedlegging av bedrifter, skoletilbud eller sykehjemsplasser.

12 Stedsutvikling forts…
Nøkkelen ligger i å mobilisere stedets egne innbyggere, skole og næringsliv.

13 Stedsutvikling forts. Samarbeid om gode fysiske løsninger og fellestiltak styrker lagånden og det sosiale nettverket. Gir den enkelte eierfølelse og gjør oss mer stolt av hjemstedet. Men også sosiale og kulturelle prosesser er stedsutvikling.

14 Stedsutvikling forts….
For å lykkes med stedsutvikling må en ha god forankring I de kommunale etater/nivåer I hele kommunesamfunnet Hos næringsliv Hos lag og foreninger Hos ”folk flest” Og kobles til beslektede aktiviteter i kommunen.

15 Omdømmebygging Bygge på det lokale særpreget.
Å satse på det særegne betyr å løfte fram stedets historie, natur- og kulturmiljø, lokal byggeskikk, håndtverks- og mattradisjoner, lokalt råstoff og annet som er typisk for området.

16 Omdømmebygging forts.. Profilèr stedet
Gi et positivt, men realistisk bilde av stedet Det gjelder å peke på stedets fortrinn og hva som finnes av tilbud og aktiviteter. Det er viktig at stedet forbindes med noe positivt, for at de som vurderer å flytte hit også vet at de har noe meningsfylt å fylle fritiden med.

17 Omdømmebygging forts.. Ei god kommunal nettside er effektiv for å vise omverden at kommunen er attraktiv som bosted. Info om boligmarked, næringsliv, arbeidsmarked, service- og tjenestetilbud, barnehage- og skoletilbud, kulturtilbud og fritids-og rekerasjonstilbud. Ha en bevisst mediastrategi. Mye positiv omtale om et sted og kommune gir økt stolthet og identitetsfølelse, noe som påvirker innbyggernes oppfatning av stedet og gir økt fremtidstro. Dette fører igjen til at en selv omtaler eget sted mer positivt utad og blir bedre markedsførere.

18 Omdømmebygging forts…
Bygging av identitet er viktige tiltak for å fremme bolysten på stedet. Trekk ungdom inn i prosessen. Ungdom som får et positivt forhold til hjemstedet ved å få muligheten til å påvirke egen fremtid, vil lettere bli boende eller flytter tilbake når de er ferdig med utdannelsen eller har fått arbeidserfaring andre steder.

19 Kommunen og næringslivet må stå sammen
Stedsutvikling kan være god næringsutvikling. Attraktive steder er attraktive også for næringslivet At næringslivet gir tilskudd til idretts- og kulturarrangement på stedet vil resulterer i attraktive steder som igjen gjør det lettere å rekruttere og holde på arbeidskraft

20 I ei tid med dårlig økonomi i kommunen er finansiering gjennom spleiselag viktig. Stift akseselskap for å skape arenaer for å løyse konkrete oppgaver.

21 Hvorfor har vi negativ befolkningsutvikling?
Når vi har arbeidsplasser Vi har dyktige lag og foreninger som skaper et bredt idretts-og kulturtilbud i alle aldersgrupper. Vi har en fantastisk naturgitt ramme ”Vi eie Senja – vi e Senjaværinga”

22 Delprosjekter Ungdomsleiligheter m.m. i Senjahopen
Utvikling av turområder/stier i Mefjordvær Sentrumsutvikling Skaland, bl.a. marina utvikling av bergverksmuseum, naturstier og turområder og m.m. Barne- og ungdomsfestivaler

23 Ungdomsleilighetprosjekt
Stifte et utbyggingsselskap m. min. kr Flere har tegnet seg Akva-farm AS Reiertsen Transp.AS Nergård AS Tilskudd fra Husbanken Søknad i Næringsfondet ? Skaland Grafithe AS ? Tomt skytes inn som EK 80 % finansiert av Husbanken

24 Vi finner ikke lykken - vi skaper den

25 Til slutt inviteres kommunen, næringslivet, lag og foreninger og alle innbyggerne i Berg kommune til å involvere seg i stedsutvikling og bygging av et positivt omdømme.