Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rådgiversamling 2016 Stian Ellefsen (Vanskelig)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rådgiversamling 2016 Stian Ellefsen (Vanskelig)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Rådgiversamling 2016 Stian Ellefsen 02.12.2016 (Vanskelig)
Animert snøscene (Vanskelig) Tips! For å få best resultat fra denne effekten er det best å bruke et stort bilde i høy oppløsning. Bildet i eksemplet ovenfor er 2000 piksler bredt ganger 750 piksler høyt. Hvis du vil, kan du bruke støttelinjer for tegning til å reprodusere animasjonseffektene. Gjør følgende hvis du vil vise og angi støttelinjer for tegning: Høyreklikk lysbildebakgrunnen, og velg Rutenett og støttelinjer. Gå til dialogboksen Rutenett og støttelinjer under Innstillinger for støttelinjer, velg Vis støttelinjer for tegning på skjermen, og klikk deretter OK. (Obs! En vannrett og en loddrett støttelinje vises på lysbildet i posisjon 0,00, standardposisjonen. Når du drar støttelinjene, viser markøren den nye posisjonen.) Trykk og hold nede CTRL, merk den loddrette støttelinjen, og dra den deretter til høyre til posisjonen 5,00. Hvis du vil reprodusere bildeeffektene på dette lysbildet, gjør du følgende: Klikk Bilde i Bilder-gruppen i kategorien Sett inn. Velg et bilde i dialogboksen Sett inn bilde, og klikk deretter Sett inn. Klikk Oppsett i Lysbilder-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Tom. Velg bildet på lysbildet. Under Bildeverktøy i kategorien Format nederst til høyre i Størrelse-gruppen klikker du dialogboksvelgeren Størrelse og plassering. I dialogboksen Formater bilde endrer du størrelsen på eller beskjærer bildene etter behov, slik at høyden er angitt til 7,5 tommer og bredden er angitt til 20 tommer. Hvis du vil beskjære bildet, klikker du Beskjær i den venstre ruten og angir verdier i boksene Høyde, Bredde, Venstre og Topp i Beskjær-ruten under Beskjæringsplassering. Gå til Tegning-gruppen i kategorien Hjem, klikk pilen under Ordne, pek på Juster, og gjør deretter følgende: Hvis du vil endre størrelsen på bildet, klikker du Størrelse i den venstre ruten og angir verdier i boksene Høyde og Bredde i Størrelse-ruten under Skalering og rotering. Klikk Venstrejuster. Klikk Juster i forhold til lysbilde. Klikk Midtstill vannrett. Hvis du vil reprodusere den første snøfnuggeffekten på dette lysbildet, gjør du følgende: Klikk Utklipp i Bilder-gruppen i kategorien Sett inn. I Utklipp-ruten i Søk etter-boksen skriver du inn j wmf. Fjern merket for Inkluder innhold fra Office.com, og klikk deretter Start. Velg utklippsfilen i ruten for å sette inn utklippet i lysbildet. Obs! Hvis du velger en annen utklippsfil, må utklippet være i Windows-metafilformat (WMF). Velg det konverterte utklippet på lysbildet. Gå til Redigering-gruppen i kategorien Hjem, klikk Velg, og klikk deretter Valgrute. Klikk Ja i dialogboksen Microsoft Office PowerPoint. Velg utklippet på lysbildet. Gå til Tegning-gruppen i kategorien Hjem, klikk Ordne, og klikk deretter Del opp gruppe. Gjør også følgende i ruten Utvalg og synlighet: Velg gruppen på det øverste nivået i oppgaveruten Utvalg og synlighet. Gå til Tegning-gruppen i kategorien Hjem, klikk Ordne, og klikk deretter Del opp gruppe. Trykk også og hold nede CTRL+SKIFT i oppgaveruten Utvalg og synlighet, og merk deretter alle frihåndsfigurene. Klikk pilen under Ordne i Tegning-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Grupper. Trykk og hold nede CTRL+SKIFT, merk alle rektangelfigurene, og trykk deretter DELETE. Merk autofigurobjektet, og trykk deretter DELETE. Merk også gruppen med objekter (snøfnugget) i oppgaveruten Utvalg og synlighet. Gå til Tegning-gruppen i kategorien Hjem, og klikk pilen ved siden av Figurfyll. Gå deretter til Temafarger, og klikk Hvit bakgrunn 1 (første rad, første alternativ fra venstre). Merk det nye snøfnugget på lysbildet. Under Bildeverktøy i kategorien Format nederst til høyre i Størrelse-gruppen, klikker du dialogboksvelgeren Størrelse og plassering. Gjør følgende under Skalering og rotering i kategorien Størrelse i dialogboksen Formater bilde: Høyreklikk gruppen med objekter på lysbildet, og klikk deretter Klipp ut. Klikk pilen under Lim inn i Utklippstavle-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Lim inn utvalg. Merk av for Lim inn i dialogboksen Lim inn utvalg, og velg deretter Bilde (PNG) under Som. Angi 20° i Rotering-boksen Angi 0,87 tommer i Bredde-boksen. Angi 1 tomme i Høyde-boksen. Dra snøfnugget øverst til venstre i bildet. Hvis du vil reprodusere den andre snøfnuggeffekten på dette lysbildet, gjør du følgende: Merk snøfnugget på lysbildet. Klikk pilen til høyre for Kopier i Utklippstavle-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Duplikat. Merk det andre snøfnugget. Under Bildeverktøy i kategorien Format nederst til høyre i Størrelse-gruppen, klikker du dialogboksvelgeren Størrelse og plassering. Gjør følgende under Skalering og rotering i kategorien Størrelse i dialogboksen Formater bilde: Angi 20° i Rotering-boksen. Angi 0,36 tommer i Bredde-boksen. Angi 0,42 tommer i Høyde-boksen. Dra det andre snøfnugget til venstre kant av lysbildet. Hvis du vil reprodusere den tredje snøfnuggeffekten på dette lysbildet, gjør du følgende: Merk det tredje snøfnugget. Under Bildeverktøy i kategorien Format nederst til høyre i Størrelse-gruppen klikker du dialogboksvelgeren Størrelse og plassering. Gjør følgende under Skalering og rotering i kategorien Størrelse i dialogboksen Formater bilde: Merk det andre snøfnuggbildet på lysbildet. Klikk pilen til høyre for Kopier i Utklippstavle-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Duplikat. Angi 0,56 tommer i Høyde-boksen. Angi 0,48 tommer i Bredde-boksen. Dra det tredje snøfnugget av den venstre kanten på lysbildet, nedenfor og noe til venstre for det andre snøfnugget. Hvis du vil reprodusere tekstboksen for sitatet på dette lysbildet, gjør du følgende: Dra tekstboksen til høyre for det første snøfnugget, nær øvre venstre hjørne på lysbildet. Skriv inn tekst for sitatet i tekstboksen, og merk deretter teksten. Gå til Skrift-gruppen i kategorien Hjem, velg Georgia fra Skrift-listen, velg 18 fra Skriftstørrelse-listen, klikk Kursiv, klikk pilen ved siden av Skriftfarge, og klikk deretter Hvit bakgrunn 1 under Temafarger. Klikk Tekstboks i Tekst-gruppen i kategorien Sett inn. Dra for å tegne en tekstboks på lysbildet. Hvis du vil reprodusere tekstboksen for sitatattributtet på dette lysbildet, gjør du følgende: Skriv inn tekst for sitatattributtet i tekstboksen, og merk deretter teksten. Gå til Skrift-gruppen i kategorien Hjem, velg Georgia fra Skrift-listen, velg 14 fra Skriftstørrelse-listen, klikk Kursiv, klikk pilen ved siden av Skriftfarge, og klikk deretter Hvit bakgrunn 1 under Temafarger. Dra teksten under og til høyre for sitattekstboksen. Hvis du vil reprodusere animasjonseffektene for det andre snøfnugget fra toppen, gjør du følgende: For denne prosedyren er det nyttig å vise linjalen og zoome ut fra lysbildet for å reprodusere animasjonseffektene. Klikk Zoom i Zoom-gruppen i kategorien Visning. Velg 50 % i dialogboksen Zoom. Velg også Linjal i gruppen Vis/skjul i kategorien Vis. Merk det øverste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Klikk Legg til animasjon i gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, og klikk deretter Buer under Bevegelsesbaner. Hvis du vil tegne den buede bevegelsesbanen, gjør du følgende på lysbildet: Høyreklikk figuren på lysbildet, og velg Rediger punkt. Dra det andre punktet 3,5 til venstre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,5 tommer over den vannrette støttelinjen. Dra det første punktet av den venstre kanten av lysbildet, i nærheten av snøfnugget. Høyreklikk bevegelsesbanen nær det røde endepunktet, og velg Legg til punkt. Dra det tredje punktet 0,5 tommer til venstre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,5 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det sjette og siste punktet 0,5 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 5,00 og 0,75 tommer under den vannrette støttelinjen, utenfor den høyre kanten på lysbildet. Dra det femte punktet 4 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,8 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det fjerde punktet 2 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,4 tommer under den vannrette støttelinjen. Gå til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i dialogboksen Bue ned: Velg Låst i Bane-listen under Innstillinger i kategorien Effekt. Gå til kategorien Tidsberegning, og velg Med forrige fra Start-listen. Gå til Innstillinger i kategorien Effekt, og fjern merket for Rolig slutt. Gå til Innstillinger i kategorien Effekt, og fjern merket for Rolig start. Angi 12 sekunder i Varighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Gå til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i kategorien Tidsberegning i dialogboksen Rotasjon: Merk det øverste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Rotasjon under Utheving. Angi 6 sekunder i Varighet-boksen. Velg Med forrige fra Start-listen. Velg 2 fra Gjenta-listen. Gå til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk deretter dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i dialogboksen Øk/reduser: Merk det øverste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Øk/reduser under Utheving. Velg Rolig start i kategorien Effekt. Angi 60 % i Egendefinert-boksen i Størrelse-listen i kategorien Effekt, og trykk deretter ENTER. Velg Automatisk invertering i kategorien Effekt. Velg Rolig slutt i kategorien Effekt. Angi 6 sekunder i Varighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Hvis du vil reprodusere animasjonseffektene for det tredje snøfnugget fra toppen, gjør du følgende: Merk det nederste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Klikk Legg til animasjon i gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, og klikk deretter Buer under Bevegelsesbaner. Dra det tredje punktet ved skjæringspunktet mellom den loddrette og vannrette støttelinjen ved 0,00. Dra det andre punktet 3,5 tommer til venstre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 1 tomme under den vannrette støttelinjen. Dra det fjerde punktet 2 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,25 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det sjette og siste punktet 0,25 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 5,00 og 0,5 tommer over den vannrette støttelinjen, utenfor den høyre kanten på lysbildet. Dra det femte punktet 4 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen og 0,5 tommer over den vannrette støttelinjen. Fjern merket for Rolig start i kategorien Effekt. Angi 13 sekunder i Varighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Angi 8 i Forsinkelse-boksen i kategorien Tidsberegning. Gå også til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i dialogboksen Rotasjon: Merk det nederste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Rotasjon under Utheving. Velg Mot klokken, også i Mengde-listen i kategorien Effekt. Angi 360° i Egendefinert-boksen i Mengde-listen i kategorien Effekt, og trykk deretter ENTER. Merk det nederste snøfnugget utenfor venstre kant av lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Øk/reduser under Utheving. Angi 13 sekunder i Hastighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Gå også til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i dialogboksen Øk/reduser: Gå til Innstillinger i kategorien Effekt, og velg Rolig start. Angi 40 % i Egendefinert-boksen i Størrelse-listen under Innstillinger i kategorien Effekt, og trykk deretter ENTER. Gå til Innstillinger i kategorien Effekt, og velg Automatisk invertering. Gå til Innstillinger i kategorien Effekt, og velg Rolig slutt. Angi 6,5 sekunder i Hastighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Hvis du vil reprodusere bildeanimasjonseffektene, gjør du følgende: Gå også til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, klikk Alternativer for effekt, og klikk deretter Venstre. Merk det store bildet på lysbildet. Klikk Legg til animasjon i gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, og klikk deretter Linjer under Bevegelsesbaner. Merk den venstre bevegelsesbaneeffekten for det store bildet på lysbildet. Pek på endepunktet (rød pil) for den merkede bevegelsesbanen til markøren blir en tohodet pil. Trykk og hold nede SKIFT, og dra deretter endepunktet helt til venstre kant av lysbildet. (Obs! Pass på at du bare utvider bevegelsesbanen ved å dra endepunktet. Du må ikke dra hele bevegelsesbanen opp, ned, til venstre eller til høyre. Du må kanskje zoome inn på lysbildet for å dra banen mer nøyaktig. Klikk Zoom i Zoom-gruppen i kategorien Visning. Velg 100 % (eller høyere) i dialogboksen Zoom. Gjør følgende i Tidsberegning-gruppen i kategorien Animasjoner: Angi 3 sekunder i Varighet-boksen. Angi 17 i Forsinkelse-boksen. Hvis du vil reprodusere animasjonseffektene for det første snøfnugget fra toppen, gjør du følgende: Gjør også følgende i Tidsberegning-gruppen i kategorien Animasjoner: Merk snøflaket umiddelbart til venstre for tekstboksen på lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Zoom under Inngang. Angi 1 sekund i Varighet-boksen. Angi 16 i Forsinkelse-boksen. Merk snøflaket umiddelbart til venstre for tekstboksen på lysbildet. Klikk Legg til animasjon i gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, og klikk deretter Buer under Bevegelsesbaner. Høyreklikk bevegelsesbanen nær det grønne startpunktet, og velg Legg til punkt. Dra det tredje punktet 1 tomme til venstre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 2,75 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det andre punktet 3 tommer til venstre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 3 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det første punktet av den venstre kanten av lysbildet, 2 tommer under den vannrette støttelinjen. Dra det femte punktet 2,25 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 0,5 tommer over den vannrette støttelinjen. Dra det fjerde punktet 2,75 tommer til høyre for den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 1 tomme under den vannrette støttelinjen. Dra det sjuende og siste punktet på snøfnugget. Dra det sjette punktet på den loddrette støttelinjen ved 0,00 og 2 tommer over den vannrette støttelinjen. Høyreklikk lysbildebakgrunnen, og klikk deretter Rutenett og støttelinjer. Fjern merket for Vis støttelinjer for tegning på skjermen under Innstillinger for støttelinjer i dialogboksen Rutenett og støttelinjer, og klikk deretter OK. Angi 5 sekunder i Varighet-boksen. Hvis du vil reprodusere animasjonseffektene for sitattekstboksen, gjør du følgende: Gå også til Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og klikk dialogboksvelgeren Alternativer for effekt. Gjør følgende i dialogboksen Ton: Merk sitattekstboksen på lysbildet. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Ton under Inngang. Angi 4 i boksen % forsinkelse mellom bokstaver i kategorien Effekt. Velg Bokstav for bokstav fra Animer tekst-listen i kategorien Effekt. Angi 0,5 sekunder i Varighet-boksen i kategorien Tidsberegning. Angi 21 i Forsinkelse-boksen i kategorien Tidsberegning. Hvis du vil reprodusere animasjonseffektene for sitatattributtekstboksen, gjør du følgende: Merk sitatattributtekstboksen. Gå til gruppen Avansert animasjon i kategorien Animasjoner, klikk Legg til animasjon, og klikk deretter Ton under Inngang. Angi 0,5 sekunder i Varighet-listen. Angi 22,5 i Forsinkelse-boksen.

2 Tema for samlingen Statistikk og rådgivning. Rådgiver og OTs rolle i forbindelse med søkning. Gjennomgang grunnleggende lover og regler. Søkergrupper 1 februar. Grundig gjennomgang. Søkerweb 2017. Lovendringer og forskriftsendringer. Fritt skolevalg? Vilbli.no. Nye tilbud og frister.

3 Videomalen Dagdrømming
Viderekomne Slik reproduserer du effektene på dette lysbildet: Klikk Oppsett i Lysbilder-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Tomt. Klikk Bilde i Bilde-gruppen i kategorien Sett inn, og klikk deretter stasjonen eller biblioteket som inneholder bildet, i venstre rute i dialogboksen Sett inn bilde. I høyre rute i dialogboksen klikker du bildet (klasserom), og klikker deretter Sett inn. Mens bildet er merket, åpner du dialogboksen Formater bilde ved å klikke pilen nede i høyre hjørne i Bildestiler-gruppen i kategorien Format under Bildeverktøy. Velg Størrelse i venstre rute i dialogboksen Formater bilde og angi 7,5ʺ for Høyde og 10ʺ for Bredde under Skalering og rotering i høyre rute. Lukk dialogboksen Formater bilde. Klikk Ordne i Tegning-gruppen i kategorien Hjem, velg Juster, og gjør deretter følgende: Klikk Midtstill loddrett. Klikk Midtstill vannrett. Klikk Figurer i Tegning-gruppen i kategorien Hjem, og klikk deretter Rektangel (første valg fra venstre) under Rektangler. Dra for å tegne et rektangel på lysbildet. Åpne dialogboksen Formater figur ved å klikke pilen nede i høyre hjørne i Figurstiler-gruppen i kategorien Format under Tegneverktøy. Velg Størrelse i venstre rute i dialogboksen Formater figur og angi 5,5ʺ for Høyde og 10ʺ for Bredde under Skalering og rotering i høyre rute. Velg Fyll i venstre rute i dialogboksen Formater figur, og velg Gradert fyll under Fyll i høyre rute. Under Graderingsstopper klikker du Legg til graderingsstopp eller Fjern graderingsstopp til to stopper vises på glidebryteren. Tilpass graderingsstoppene som følger: Velg den første stoppen på glidebryteren, og gjør deretter følgende: Skriv inn 0 % i Plassering-boksen. Klikk knappen ved siden av Farge, og velg deretter Hvit, bakgrunn 1 (første rad, første valg fra venstre). Velg den siste stoppen på listen, og gjør deretter følgende: Skriv inn 100 % i Plassering-boksen. Skriv inn 100 % i Gjennomsiktighet-boksen. Lukk dialogboksen Formater figur. Mens rektangelet er merket, klikker du Ordne i Tegning-gruppen i kategorien Hjem, velger Juster, og gjør deretter følgende: Klikk Toppjuster. Slik reproduserer du videoeffektene på dette lysbildet: For den midterste videoen klikker du Video i Medier-gruppen i kategorien Sett inn, og klikker deretter Video fra fil. Klikk stasjonen eller biblioteket som inneholder videoen, i venstre rute i dialogboksen Sett inn video. I høyre rute i dialogboksen klikker du ønsket video, og klikker deretter Sett inn. Velg videoen. Klikk pilen til høyre for Videofigur i Videostiler-gruppen under Videoverktøy i kategorien Format, og velg Bildeforklaring formet som en sky (første rad, fjerde valg fra venstre) under Bildeforklaringer. Åpne dialogboksen Formater video ved å klikke pilen nede i høyre hjørne i Videostiler-gruppen i kategorien Format under Videoverktøy. Klikk Kantlinjefarge i venstre rute i dialogboksen Formater video, og klikk Graderingslinje under Kantlinjefarge i høyre rute. Under Graderingsstopper klikker du Legg til graderingsstopp eller Fjern graderingsstopp til tre stopper vises på glidebryteren. Tilpass graderingsstoppene som følger: Klikk knappen ved siden av Farge, og klikk deretter Blå, uthevingsfarge 1, Lysere 40 % (fjerde rad, femte valg fra venstre). Velg den andre stoppen på listen, og gjør deretter følgende: Skriv inn 50 % i Plassering-boksen. Klikk knappen ved siden av Farge, og klikk deretter Blå, uthevingsfarge 1, Lysere 60 % (tredje rad, femte valg fra venstre). Klikk knappen ved siden av Farge, og velg deretter Hvit, Bakgrunn 1 (første rad, første valg fra venstre). Klikk Kantlinjestil i venstre rute, også i dialogboksen Formater video og angi 1,25 pkt for Bredde under Kantlinjestil i høyre rute. Klikk deretter Skygge i venstre rute i dialogboksen Formater video, og klikk pilen ved siden av Forhåndsinnstillinger under Skygge i høyre rute. Velg deretter Forskjøvet diagonal bunn mot høyre (under Ytre, første rad, første valg fra venstre). Angi deretter 15 pkt i Uskarp-boksen. Klikk Størrelse i venstre rute i dialogboksen Formater video, og angi 2,24ʺ for Høyde, 4.01ʺ for Bredde og 3° for Rotering under Skalering og rotering i høyre rute. Klikk Stilling i venstre rute i dialogboksen Formater video og angi 2,85ʺ for Vannrett og 1,02ʺ for Loddrett under Plassering på lysbilde i høyre rute. Lukk dialogboksen Formater video. Merk videoen, og klikk og dra det gule justeringshåndtaket til guttens hode midt på bildet. Mens videoen fremdeles er merket, velger du Spill i Animasjon- gruppen i kategorien Animasjoner. Klikk pilen til høyre for Start i Tidsberegning-gruppen, også i kategorien Animasjoner, og velg Med forrige. Klikk Legg til Animasjon i Avansert animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner, og velg Skyving. Klikk pilen til høyre for Start i Tidsberegning -gruppen, også i kategorien Animasjoner, velg Med forrige, og angi 01,00 sekunder for Varighet. For venstre video klikker du Video i Medier-gruppen i kategorien Sett inn, og klikker deretter Video fra fil. Klikk pilen til høyre for Videofigur i Videostiler-gruppen i kategorien Format under Videoverktøy, og velg Bildeforklaring formet som en sky (første rad, fjerde valg fra venstre) under Bildeforklaringer. Klikk Størrelse i venstre rute i dialogboksen Formater video og angi 2,16ʺ for Høyde og 3,96ʺ for Bredde under Skalering og rotering i høyre rute. Klikk Stilling i venstre rute i dialogboksen Formater video og angi 0,03ʺ for Vannrett og 0,2ʺ for Loddrett under Plassering på lysbilde i høyre rute. Merk videoen, og klikk og dra det gule justeringshåndtaket til barnets hode til venstre på bildet. Velg Spill i Animasjon-gruppen i kategorien Animasjoner. For høyre video klikker du Video i Medier-gruppen i kategorien Sett inn, og klikker deretter Video fra fil. Klikk Størrelse i venstre rute i dialogboksen Formater video og angi 2,49 for Høyde og 4,00 for Bredde under Skalering og rotering i høyre rute. Klikk Stilling i venstre rute i dialogboksen Formater video og angi 6,00ʺ for Vannrett og 0,07ʺ for Loddrett under Plassering på lysbilde i høyre rute. Merk videoen, og klikk og dra det gule justeringshåndtaket til barnets hode til høyre på bildet.

4 Gjennomføring videregående nasjonalt.

5 Gjennomføring videregående Nordland.

6 Gjennomføring basert på grunnskolepoeng

7 Rådgiver/Ots rolle Svært tradisjonelle søkermønster i Nordland. Endrer seg lite fra år til år. Svært kjønnsdelt søkning. Dimensjonering av vgs. etter næringslivets behov. Ulike interessegrupper.. Desentralisering vs. sentralisering. Høyt fokus på desentralisering i Nordland. Flere elever har derfor lokale tilbud og slipper hybeltilværelse. Medfører imidlertid større usikkerhet rundt tilbud og arbeidsplasser da søkertall er lave, og det ofte er bare en parallell. Fagmiljøer blir mindre og mer sårbare. Tilbud legges ikke ned selv om det ikke er læreplasser. Det er for sent å legge ned når eleven har søkt. Paralleller kan justeres, men vanskelig å justere ned på populære tilbud. Rådgivningen i grunnskolen er en nøkkelfaktor hvis man ønsker reell endring.

8 VIGO skole Verktøy utviklet for bruk for rådgivere i vgs. og grunnskoler slik at de kan følge med på egne elevers søkning og lettere bistå elevene med innsøkingen til vgs. Tatt i bruk i Nordland i 2004. Senere utvidet i 2012 til å også omfatte innlasting av grunnskolekarakterer etter krav fra datatilsynet om økt sikkerhet rundt karakterinnhenting. Alle ordinære grunnskoler i Nordland bruker dette nå. (Med et unntak) Flere mindre tilpasninger de siste årene. Brukes nå også av vgs. for å få oversikt over inntaket. Umiddelbar tilgang til resultatene etter inntaket for skolene.

9 Opplæringsloven og forskrifter
Inntak til videregående skole er i dag regulert ut fra en rekke lover og regler. De mest sentrale reglene finnes på disse plassene. Opplæringsloven kapittel 3. Nasjonal forskrift kapittel 6. (Ble fornyet i 2013) Lokal forskrift om inntak i Nordland (Siste versjon vedtatt 6 des 2016 i fylkestinget) Lokale regler og vedtak i fylkesting og fylkesråd. (struktursak 6 des 2016)

10 Informasjonsplikten § 6-7. Fylkeskommunen skal sørge for nødvendig informasjon til grunnskolene og de videregående skolene i fylket om de reglene som skal brukes ved inntak til videregående opplæring. Skolene må sikre at elevene får nødvendig informasjon om inntak til videregående opplæring. Lokal forskrift § 27. Nettstedet er informasjonskanalen til Nordland fylkeskommune. Her vil de gjeldende regler for inntak til videregående opplæring være oppdatert.

11 Opplæringsloven kapittel 3.
§ 3-1. Regulerer elevenes rettigheter til skolegang. Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til tre års heltids videregående opplæring. Ungdom som har fylt 15 år, søker selv om inntak til den videregående opplæringen. Jfr. her også barneloven §32. (barn som er fylt 15 år avgjør selv spørsmålet om valg av utdanning.) Hele retten må normalt tas ut i løpet av en sammenhengende periode på fem år, eller seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innen utgangen av det året vedkommende fyller 24 år.

12 § 3-1 Søkere har rett til inntak til et av tre alternative utdanningsprogram på videregående trinn 1 som de har søkt på, og til to års videregående opplæring innenfor utdanningsprogrammet. Det er et vilkår for rett til videregående opplæring at søkeren har lovlig opphold i landet. Ungdom som oppholder seg lovlig i landet i påvente av å få avgjort søknaden om oppholdstillatelse, har likevel bare rett til videregående opplæring etter denne paragrafen når de er under 18 år, og det er sannsynlig at de skal være i Norge i mer enn tre måneder. Påbygningsretten: Den som har fullført og bestått fag- og yrkesopplæring, har etter søknad rett til et års påbygging til generell studiekompetanse. (Innført fra januar 2014)

13 Nasjonal forskrift til Opplæringsloven. Kap 6.
§ 6.2 Krav om at alle fylker skal ha en lokal forskrift om inntak. (Vedtatt 2013.) § 6.4 Bruk av retten til vgs. Søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 bruker ikke av retten dersom opplæringen utgjør 1/3 eller mindre av timetallet fra et utdanningsprogram eller et programområde. Lokal forskrift §4 presiserer at retten forbrukes 1 november i Nordland. For å ikke forbruke rett må eleven ha signert en sluttmelding på skolen innen denne datoen og fått datoen registrert i skoleadministrativt system.

14 Søknadsfrister § 6.8. Søknadsfristen 1. februar gjelder for følgende grupper: a) har enkeltvedtak om spesialundervisning etter opplæringsloven § 5-1, og som søker om fortrinnsrett ved inntak etter § 6-15 til § 6-19 og § 6-30 til § 6-32, eller om individuell behandling etter § 6-22 og § 6-35 b) har enkeltvedtak om særskild språkopplæring etter opplæringsloven § 2-8 eller § 3-12 c) er nylig kommet til Norge d) har rett til tegnspråkopplæring etter opplæringsloven § 3-9 e) søker om individuell behandling etter § 6-25 og § 6-38 f) Lærekandidater §6A-4 Fristen for søknad for andre med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 er 1. mars.

15 Søknadsfrister Lokal forskrift § 7. Søknader om skoleplass og læreplass som kommer inn etter 1. mars, vil bli sendt i retur til søker. Søknader som kommer via Oppfølgingstjenesten etter fristen, behandles fortløpende innen egen frist. Det vil bli informert om frist på (Settes til 1 april 2017.) OBS: Gjelder nye søkere med ungdomsrett, ikke endringer av søknader. For søkere til læreplass gjelder 1 mars.

16 Søknadsfrister Søkere uten ungdomsrett vil ikke kunne søke til ordinær videregående opplæring etter 1. mars, men kan ta direkte kontakt med aktuell skole for å stå på lokal venteliste. Fra og med 1. august kan søkere ta direkte kontakt med aktuell skole for å bli registrert på lokal venteliste. Søknader fra mindreårige som planlegger å flytte til Nordland sammen med familie, mindreårige som skal flytte til mor eller far, og søkere med ungdomsrett som er fosterhjemsplassert eller er i barnevern, kan behandles også etter søknadsfristen.

17 Endring av søknad Etter skriftlig anbefaling fra skolen, kan søknad endres en gang innen 1 april. Gjelder ordinære søkere. Det benyttes eget skjema for dette som er tilgjengelig på vilbli.no mellom 1. mars og 1. april. Endringsfristen for søkere til 1. februar er 1. mars. (Vedtatt 2015.) Viktig at endring for disse gruppene også er basert på sakkyndiges anbefaling. Gjelder ikke for søkning til tilbud i andre fylker, herunder også landslinjer.

18 Krav til søknaden § 6.9 Alle søkere med lovfestet rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3-1 må føre opp tre alternative utdanningsprogram på Vg1 i prioritert rekkefølgje. Søkere til Vg2 og Vg3 fører opp et eller flere programområder i prioritert rekkefølge som de er kvalifisert til på grunnlag av det utdanningsprogrammet på Vg1 eller det programområdet på Vg2 som de har gjennomført.

19 Hvor kan man søke? Lokal forskrift § 5 regulerer dette.
Nordland er delt opp i tre skoleregioner av tilnærmet lik geografisk og befolkningsmessig størrelse. Nordfylket (Vesterålen,Lofoten og Ofoten) Salten Helgeland

20 Hvor kan man søke? Fri søkning (fritt skolevalg) innen egen region. Ca 80% av alle tilbud innen videregående opplæring finnes i egen region. Hvis tilbudet man ønsker ikke finnes i egen region kan man fritt søke til de 2 andre regionene hvis tilbudet finnes der. Dekker med dette ca 95 % av alle tilbud innen videregående opplæring. Landslinjer/landsdekkende tilbud. Tilbud det enten ikke er hensiktsmessig å ha i alle fylker. eks. flyfag. Eller sjeldne tilbud som det anses viktig å opprettholde nasjonal kompetanse innenfor. f.eks. gullsmed Aust-Agder. Dekker med dette ca. 97% av alle tilbud. Disse tilbudene søkes også i eget fylke.

21 Hvor kan man søke? Opplæringsregion Nord. Samarbeidsavtale med 5 andre fylker om tilbud som ikke finnes i alle fylkene og heller ikke er landslinjer/landsdekkende tilbud. Formålet er å opprettholde sjeldne tilbud i de nordlige fylkene. Fra Møre og Romsdal til Finnmark. Dekker med denne avtalen ca 99% av alle tilbud som finnes innen vgs. i Norge. Også disse tilbudene skal søkes i eget fylke. Eks. Industriell møbelprod. Møre og Romsdal og Laboratoriefag Sør-Trøndelag. Det finnes eks. på tilbud som ikke dekkes av noen av de foregående ordningene. F.eks Fotterapi i Akershus. For å få søkt et slikt tilbud må Inntakskontoret kontaktes tidlig da det er et begrenset antall plasser. Disse tilbudene vil ofte ikke være mulig å søke via websiden. Nordland Fylkeskommune vil stille gjesteelevsgaranti til alle søkere til disse tilbudene.

22 Hvor kan man søke? Lokal forskrift § 6.
Finnes nå totalt 15 unntaksbestemmelser. Se vilbli.no F.eks. Personer bosatt i kommunene Værøy, Røst, Tysfjord og Rødøy kan søke til Salten skoleregion, i tillegg til egen region. Et annet viktig unntak er at alle bosatt i Nordfylket har anledning til å søke til tilbud i Sør-Troms (Harstadområdet) hvis tilbudet de ønsker ikke er i egen region. (Søknad må sendes til Troms innen 1 mars.)

23 Gjesteelevsgarantier «prioriterte gjesteelever»
Lokal forskrift § 9. Søkere fra Nordland som søker skoleplass i andre fylker, og som ønsker kjøp av plass eller gjesteelevsgaranti, må sende søknad med forespørsel om kjøp av plass til inntakskontoret inne 1 mars. Dette kan det søkes om hvis tilbud ikke fins i Nordland, eller hvis det er dokumenterte tungtveiende grunner. F.eks. flytting i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon eller hvis man er på nasjonalt nivå innenfor idrett, evt. innen musikk, dans eller drama. Det forutsettes at søker har søkt ønsket tilbud i ønsket fylke innen søknadsfrist.

24 Flytting Lokal forskrift §10
Siste frist for innsending av dokumentasjon på flytting til Nordland er 15 juni. Avgjørende at fristen overholdes for å få ungdomsrett i Nordland. Uten ungdomsrett er det svært vanskelig å komme inn på ønsket skoletilbud. Ingen tilsvarende forskriftsfestet frist for intern flytting i Nordland mellom skoleregioner. For 2017 fastsettes denne fristen også til 15 juni.

25 Inntak til vg1 §6.13. Vilkår for inntak til videregående opplæring til utdanningsprogram på Vg1 er at søkeren har fullført norsk grunnskoleopplæring eller tilsvarende. Dette kan dokumenteres ved vitnemål for fullført norsk grunnskole eller stadfesting av at søkeren oppfyller et av disse vilkårene: a) Er skrevet ut av grunnskolen etter opplæringsloven § 2-1 fjerde ledd. b) Har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet i minst 9 år. c) Har tilsvarende realkompetanse som fullført norsk grunnskoleopplæring for voksne etter opplæringsloven § 4A-1 og denne forskriften § 4-33.

26 Inntak til vg1 Søkere som hevder at de har gjennomgått allmenn grunnopplæring i utlandet etter bokstav b, må selv dokumentere dette eller grunngi at det er sannsynlig at han eller ho oppfyller vilkåret. Om fylkeskommunen finner at vilkåret ikke er oppfylt må kommunen foreta en realkompetansevurdering etter bokstav c. Kommunen gjennomfører ei vurdering av realkompetansen til søkeren og gjør et enkeltvedtak der det går frem om søkeren oppfyller vilkåret i bokstav c etter kravene i § 4-33, jf. opplæringsloven § 4A-1, eller om søkeren trenger mer grunnskoleopplæring. OBS. Her er det blant annet krav om bestått i Norsk.

27 Inntak til vg2 og vg3 § 6-28.Vilkåret for inntak til Vg2 og vg3 er at søkeren har bestått i alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket for utdanningsprogrammet på Vg1 og vg2. Også de fagene der det ikke skal settes en standpunktkarakter. Søkere som ikke har oppfylt vilkårene i første ledd, men som oppfyller vilkårene for inntak til neste nivå etter § 6-35 til § 6-38, skal også tas inn som fulltidselev til et programområde på Vg2 eller Vg3 som bygger på utdanningsprogrammet på Vg1 og eventuelt programområdet på Vg2.

28 Inntak til vg2 og vg3 § 6-37.Søkere som ikke oppfyller vilkårene for inntak til Vg2 eller Vg3 etter § 6-28 første ledd, fordi han eller ho ikke har bestått et eller flere fag, kan likevel tas inn som fulltidselev til neste nivå om fylkeskommunen etter ei helhetlig vurdering finner at det er forsvarlig. Fylkeskommunen må vurdere om det, gjennom den helhetlige vurderingen, er dokumentert at søkeren har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følge opplæringen på neste nivå. I vurderingen av om det er forsvarlig skal det vurderes om søkeren samlet sett har faglige forutsetninger til å følge opplæringen på dette nivået. Lokal forskrift§ 17.Søkere som har to eller flere fag som ikke er bestått, kan tas inn på neste nivå dersom skolen etter en helhetlig vurdering mener søkeren har nødvendig kompetanse til å følge opplæringen, jf. forskrift til opplæringsloven § 6-28 og § Dette gjøres i samråd med rådgiver. Det skal fylles ut et rådgivningsskjema som viser videre plan for eleven.

29 Inntak til vg2 og vg3 Dette vil si at elever med 2 eller flere fag med IV eller 1 hvor utdanningsavdelingen ikke har mottatt rådgiverskjema ikke vil bli tatt inn til neste nivå. OBS. Husk at vi her ikke snakker om elever med spesielle behov, eller med sykdom da disse er dekt av andre paragrafer.

30 Poengberegning § 6.21 Ved utrekning av poengsum skal alle standpunktkarakterer og eksamenskarakterer i fagene legges til grunn. Ved omregning til poeng i de fagene som skal legges til grunn, følger en denne fremgangsmåten: a) Hver av tallkarakterene fra grunnskolen får tilsvarande poengverdi og skal telle med sine respektive tallverdier. Samlet poengsum for karakterene blir et utregnet gjennomsnitt (med to desimaler) multiplisert med 10. b) I valgfag skal det regnes ut et gjennomsnitt av de standpunktkarakterene eleven har fått på ungdomstrinnet. Gjennomsnittskarakteren skal føres med to desimaler.

31 Poengberegning c) I fag der det er fastsatt i læreplanen for faget at sluttvurderingsuttrykket er «deltatt» eller «bestått», eller at læreplanen ikke inneholder vurderingsuttrykk, skal ikke faget regnes med i poengene til søkeren. d) Dersom eleven er fritatt fra opplæring etter § 1-11 eller § 1-12, eller er fritatt fra vurdering med karakter etter § 3-20 til § 3-24, skal sluttvurderingen som søkeren er fritatt fra, ikke regnes med i poengene til søkeren. e) For søkere som har «Ikke vurderingsgrunnlag» (IV) eller «Ikke møtt til eksamen» (IM) som sluttvurdering i fag eller eksamen, skal dette være med i utregningen som nullverdi.

32 Fulltidselev og deltidselev
Fulltidselev er en elev som er tatt inn til ei fullstendig utdanningsprogram på Vg1 eller et fullstendig programområde på Vg2 eller Vg3. Deltidselev er en elev som er tatt inn til mindre opplæring enn det som er fastsett som full tid i det aktuelle utdanningsprogrammet på Vg1 eller programområdet på Vg2 eller Vg3 etter læreplanverket. Fylkeskommunen avgjør om søknaden fra en fulltidselev om å bli deltidselev skal innvilges. Søknaden fra en elev som er tatt inn som fulltidselev, om å bli deltidselev etter at vedtak om inntak er gjort, kan bare bli innvilget når det foreligger tungtveiende grunner.

33 Fulltidselev og deltidselev
Lokal forskrift om inntak § 3 presiserer hva som menes med tungtveiende grunner. Med tungtveiende grunner menes beståtte fag, omsorgsansvar, fysisk og psykisk sykdom eller lignende. Det er eleven som må dokumentere at vilkårene oppfylles. Det delegeres til rektor å fatte vedtak om overgang fra fulltidselev til deltidselev etter at eleven er tatt inn som fulltidselev. Begrunnet søknad med dokumentasjon sendes rektor på den skolen eleven er tatt inn.

34 Fulltidselev og deltidselev
En søker som får innvilget omvalg etter opplæringslovens § 3-1 fjerde ledd, skal som hovudregel tas inn som fulltidselev. § 6-27.Etter at fulltidselever er tatt inn til videregående opplæring, kan fylkeskommunen ta inn deltidselever. Eleven blir ikke tatt inn til fag der han eller ho allerede har ei sluttvurdering med karakteren 2 eller betre. Den eleven som ønsker å ta opp fag som han eller ho allerede har karakteren 2 eller bedre i, må melde seg til eksamen som privatist, jf. § 3-27.

35 Fulltidselev og deltidselev
Omvalgselever tas inn som fulltidselever. Har eleven fag med sluttvurdering i fra før, må eleven bestemme seg før 15. september om hun/han vil ta faget på nytt. Elever som ikke ønsker å ta faget på nytt må søke om å få endret sin status til deltidselev, på bakgrunn av tidligere beståtte fag, jf forskrift til opplæringsloven § 1-16. Elever som tar samme utdanningsprogram/programområde på nytt, kan være elev bare i de fagene som ikke er bestått. Eleven blir deltidselev. Dersom eleven ønsker å forbedre tidligere beståtte karakterer, må det gjøres som privatist.

36 Klage § 6.10. Klage på vedtak om inntak.
Avgjørelsen om inntak til videregående skole er et enkeltvedtak og har derfor klagerett. Klageretten reguleres i henhold til forvaltningsloven. Søkere kan ikke klage på skoleplassering.

37 Vigoportalen.no

38

39 Vi må informere om bruk av informasjonskapsler (cookies)

40

41

42

43 Søker logger på med pinkode fra mobil eller kodekort

44

45 Alle søkere må hvert år hake av for aksept

46 I dette bildet vises all tidligere skolegang
I dette bildet vises all tidligere skolegang. Bruk nedtrekksmenyen for å endre til tidligere skoleår

47 Velg hvilket fylke en ønsker å søke til – et fylke av gangen

48 Oppgi her hvilken type søker man er – begge typer kan velges

49 Har valgt ordinær søker til skole

50 Søker om fortrinnsrett til skole – søknadskatogori må velges

51 Søker om individuell/minoritetsspråklig behandling til skole – søknadskategori må velges
Valg av søknadskategori vil påvirke søknadsfristen

52 Søker om opplæring i bedrift - lærling

53 Søker om opplæring i bedrift - lærekandidat

54 Søker har her bare valgt opplæring i skole

55 Valg av utdanningsprogram/programområde.
Vær OBS på rullestolpen i høyre kant.

56 Prioritering av skoler som tilbyr programområdet – flere skoler kan velges

57 Oversikt over registrerte ønsker – prioritering kan også gjøre her.

58 Følgende varsel gis hvis søker velger et programområde vedkommende har fra tidligere.

59 Følgende varsel gis hvis søker velger et programområde på lavere nivå enn vedkommende går i dag.

60 Følgende varsel gis hvis søker ikke har opprettet ønsker i sitt hjemfylke.

61 Innholdet her vil variere fra fylke til fylke

62 Gjelder for minoritetsspråklige søkere.
Hvis morsmål settes til norsk eller samisk låses feltene.

63 Denne siden vises hvis / når fylket har åpnet for forhåndssvar

64 Husk å logge ut – symbolet øverst til høyre

65 Lovendringer august 2016 Friere skolevalg- fremdeles ikke fritt skolevalg. Kan nå søke til alle skoler i alle fylker. Mottakerfylket kan ikke lengre avvise søknader fra søkere i andre fylker. Fylket eleven er bosatt i må nå dekke kostnadene for disse gjesteelevene hvis de blir tatt inn av skolefylket. Men fylkets egne innbyggere skal fremdeles prioriteres først ved inntak på skole.

66 Konsekvenser for Nordland.
Antakelig små endringer på kort sikt. Men vanskelig å gjette hvor mange som vil velge å søke til andre fylker. Erfaringene fra endringene av skoleområdegrensene for noen år siden viser at de fleste allikevel søker nærskolen når de får alternativer. På lengre sikt vil nok disse endringene kunne få større konsekvenser da det nå vil være økonomiske insentiver for fylker til å bygge ut populære tilbud for å tiltrekke seg søkere fra andre fylker. Vil derfor kunne få en sentraliserende effekt på sikt.

67 OBS. Søkere som velger å søke i andre fylker er fremdeles ikke garantert å komme inn. Velger de å søke bare i andre fylker risikerer de å bli uten skoleplass. Bør alltid søke også i hjemfylket. Annen viktig endring. Fylkeskommunene gis nå tillatelse til å drive med grunnskoleopplæring for elever med rett til videregående skole, hvis de har behov for det. Dette gjelder for alle elever, men særlig minoritetsspråklige elever med kort tid i Norge som vil trenge tilbudet for å bli bedre rustet til å gjennomføre videregående skole. I dag får mange nyankomne vitnemål fra grunnskolen og da rett til videregående skole selv om de kun har gått få år i norsk skole. Mange faller derfor fra.

68 Forskriftsendringer i fylkestinget des.2016
Det har blitt vurdert som en konsekvens av friere skolevalg nasjonalt om ikke reglene skulle endres også lokalt. Forslaget i fylkestinget er at de tre skoleregionene i Nordland blir videreført. Det blir derfor ikke vesentlige endringer i praksis fra i fjor. Søkere må fremdeles prioritere tilbud i egen skoleregion først så lenge tilbudet finnes der. Hvis en elev har en god grunn for å gå på et tilbud i en annen region som ikke er dekt av gjeldende unntaksbestemmelser så er det anledning til å søke til inntakskontoret om unntak fra skoleområdereglene.

69 Foreslåtte nye tilbud 2017 Opprettelse av vg1 studiespesialisering med teknologi og forskningslære ved Polarsirkelen vgs. Opprettelse av vg2 IKT servicefag ved Brønnøysund vgs. I tillegg vil det lyses ut søkbare innføringstilbud ved følgende skoler. Aust-Lofoten,Bodø,Brønnøysund,Fauske,Hadsel,Narvik,Polarsirkelen,Mosjøen,Saltdal,Sandnessjøen og Vest-Lofoten.

70 Viktige frister 6. januar Søknadsweb åpner. www.vigo.no
1. februar Søknadsfrist fortrinn/individuell behandling 1. mars Ordinær søknadsfrist, samt endringsfrist 1 februar søkere 1. april Siste frist for endring på søknader for ordinære søkere samt siste frist for nye søkere fra OT. Ca Uke Første inntak for fortrinnsøkere. Ca Uke 19 Andre inntak for fortrinnssøkere. ind. behandling samt minoritetsspråklige. Mulig eget min. inntak. Hovedinntak 7. Juli Svarfrist 13. Juli Andre inntak 28. Juli Svarfrist 3. August


Laste ned ppt "Rådgiversamling 2016 Stian Ellefsen (Vanskelig)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google