Utfordringer med differensialdiagnostikk i alderspsykiatri Elisabeth Østensen psykolog Alderspsykiatrisk poliklinikk Blakstad sykehus.

Presentasjon om: "Utfordringer med differensialdiagnostikk i alderspsykiatri Elisabeth Østensen psykolog Alderspsykiatrisk poliklinikk Blakstad sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utfordringer med differensialdiagnostikk i alderspsykiatri Elisabeth Østensen psykolog Alderspsykiatrisk poliklinikk Blakstad sykehus

2 Nomotetisk diagnostikk: ICD-10 DSM-IV

3 Ideografisk diagnostikk: Rorschach Affektbevissthetsintervju

4 Kasuistikk: Mann, 67 år Høy utdanning Vellykket arbeidsliv Høyt premorbid intellektuelt funksjonsnivå Alkoholoverforbruk daglig i 30 år

5 Kontakten med helsevesenet: Primærlege Ruspoliklinikk Alderspsykiatrisk poliklinikk Voksenpsykiatrisk poliklinikk Radiologiske undersøkelser Nevrologiske undersøkelser

6 B-12 vitaminmangel Var en kort periode innlagt sykehus pga diarè og tarmproblemer. Lav på vitamin B-12 B-12 substitusjonbehandling med umiddelbar effekt

7 Somatiske undersøkelser: Fysisk god form, løper regelmessig Ingen tidligere sykdommer Røyker ikke Blodprøver normale

8 Nevropsykologiske undersøkelser: WAIS: MMS: Cognistat: Klokketesten: FAS: Hopkins Verbal Learning Test:

9 Komparentopplysninger: 2 plutselige fall i funksjonsnivå Endret temperament Beskriver kognitive problemer Beskriver søvnproblemer Beskriver vansker med bilkjøring

10 Radiologiske undersøkelser: CT: normalt MR: enkelte sannsynlig vasculært betingede signalforandringer i hvit substans og litt grovt overflaterelieff biparietalt

11 Konklusjon fra epikrise: Med bakgrunn i pasientens anamnese med to relativt tydelige funksjonsfall, de undersøkelser og tester som er gjennomført under den polikliniske utredningen, kan det se ut som om pasienten har en vaskulær demens. Pasientens depresjon vurderes som moderat, og sett i sammenheng med hans plutselige funksjonsfall og historie forøvrig.

12 Diagnoser: F01.3 Blandet kortikal og subkortikal vaskulær demens F32.1 Moderat depressiv episode

13 8-ukers kontroll, oktober 2001: MMS: 25 av 30 poeng Klokketesten: 10 av 10 poeng Opplever at synet er blitt bedre etter oppstart med Aricept, 5 mg Opplever også at han er blitt noe bedre mhp. en del praktiske funksjoner

14 Radiologiske undersøkelser: SPECT: er ikke forenlig med frontallappsdemens og passer heller ikke med bilde av vaskulær demens. Mest sannsynlig dreier det seg om degenerativt betingede forandringer som antagelig må sees i sammenheng med det tidligere langvarige høye alkoholforbruket.

15 Konklusjon fra behandlingsmøte: En samlet vurdering av MR caput og SPECT kan indikere at pasienten lider av en kombinasjon av vaskulær og degenerativ demenstype, sannsynligvis av begynnende Alzheimer type.

16 6 mnd kontroll, februar 2002: Pga en misforståelse har pasienten kun brukt Aricept, 5 mg i 1/2 år. Økes derfor til 10 mg

17 Undersøkelse hos nevrolog, juni 2002: Normale nevrologiske funn MMS: 26 av 30 poeng Cognistat: lette utfall; oppmerksomhet, sammenligning og memorering Diagnose: en ganske lett kognitiv svikt

18 Somatiske undersøkelser: Normale blodprøver, juni-01 (inkl. lever- og nyrefunksjon, B-12 og stoffskifteprøver) Normale kolesterolverdier Negativ Lues serologi Negativ HIV

19 Somatiske undersøkelser: BT 120/80 Puls 48, regelmessig EKG normalt EEG normalt

20 Somatiske undersøkelser: Apo- E genotest, kombinasjonen 4/4 Spinalpunksjon/demensmarkører?

21 1-års kontroll, august 2002: MMS: 21 av 30 poeng Klokketesten: 10 av 10 poeng Hopkins Verbal Learning Test: jevnt dårligere enn for over et år siden Opplever at hukommelsen er blitt bedre etter oppstart med Aricept, 10 mg

22 Differensialdiagnostikk: Demens degenerativ demens? vaskulær demens? frontallappspatologi? amnestisk syndrom? alkoholrelaterte skader?

23 Differensialdiagnostikk: Depresjon –MADRS, 32 poeng (mars 2001) –MADRS, 27 poeng (juni 2001) Personlighetsforstyrrelse?

24 Medikamentell behandling: Cipramil, 20 mg (seponert) Nozinan, 5 mg (effekt) Vallergan, 10 mg (effekt) Aricept, 10 mg (effekt)

25 Hva vil pasienten? Arbeide med egne følelser, spesielt skyldfølelse ”Hvorfor drikker Jeppe?” og ”kan Jeppe begynne å drikke igjen?” Å drikke for å dempe skyldfølelse

26 Psykologisk behandlingstilnærming: Affektbevissthetsmodellen: –Selvpsykologisk tilnærming (Kohut) –Affektteori (Tomkins) –Utviklingspsykologiske studier/teori (Stern)

27 Affektbevissthetsintervju (9 spesifikke følelser) Opplevelsesevne –oppmerksomhet –toleranse Ekspressivitet –emosjonell –begrepsmessig

28 Scene & Script Scene: en scene består minimum av en følelse knyttet til et objekt eller et tema, samt en hendelse med begynnelse og slutt. Script: begrepet script refererer til underliggende prinsipper for organisering av scener.

29 Hva er meningsfullt for pasienten?

30 Konklusjon: Viktig med adekvat diagnostisering Ulike typer diagnostisering (nomotetisk og ideografisk) kan utfylle hverandre Viktig med både medisinsk og psykologisk tankegang Alderspsykiatriske pasienter trenger også et bredt utrednings- og behandlingstilbud

31 Referanser: Karterud, S. & Monsen, J.T. (red) (1997) Selvpsykologi, Utviklingen etter Kohut: Ad Notam, Gyldendal Monsen. J.T. (2000) Vitalitet, Psykiske forstyrrelser og Psykoterapi, Utdrag fra Klinisk Psykologi: Tano A.S.

32 Referanser: Monsen, Melgård, Ødegård, 1986, (kortversjon, 1995) Kartlegging av affektbevissthet: Intervjuguide Pentzen, H & Svensli, A.C.D. (1998) Scriptidentifisering basert på affektbevissthetsintervju. En ideografisk tilnærming med henblikk på psykoterapi. Hovedoppgave. Psykologisk Institutt, UiO

33 Referanser: Monsen, K. (2002) A study of patients with pain disorders. Psychological and bodily charachteristics, psychotherapy, outcome and patterns of change. Doktorgrad. Psykologisk Institutt, UiO