KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Dagbehandlingsnettverket Oslo 15.mai 2014 Resultater og kliniske erfaringer etter 3 års pilotprosjekt med mentaliseringsbasert terapi (MBT). Nina Arefjord, psykologspesialist Stiftelsen Bergensklinikkene, KoRus - Bergen KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra

Forekomst & behandlingsforløp ved PF og ruslidelser Av 370 pasienter behandlet for misbrukslidelse hadde 57% PF (Verheul et al. 2000) Pasienter behandlet for misbrukslidelse i to opptaksområder hadde 72% en PF (Landheim, Bakken & Vaglum 2003) Hyppigst forkommende PF er antisosial PF, deretter borderline PF. PF er forbundet med dårligere samarbeid om behandlingen Dårligere resultater for alle kombinasjoner av rusmiddelbruk & PF (oversiktsartikkel basert på publiserte artikler 1984-2004, av Vaglum 2005, Antisosial og ustabil PF er prediktorer for dårlig resultat av behandling, men mulig viktigere er PF versus ikke – PF

Konklusjon: Utvikle behandlingsprogrammer med økt kompetanse til å 1) Identifisere PF og for å 2) Skreddersy behandling. Rusfeltet må øke sin kompetanse på personlighetsforstyrrelser Tosporet terapi med fokus på både impulskontrollspekteret: rus, spiseproblematikk, selvskading & samspillsvansker

MBT pilotprosjektet Prosjektet støttet økonomisk av Helsedirektoratet Pilotstudien godkjent av regional etisk komité (REK) Prosjektansvarlig Vibeke Johannessen Daglig leder og veileder Nina Arefjord Takk til: Forskningsansvarlig og ekstern veileder professor Sigmund Karterud Geir Pedersen & Helsedirektoratet Pasientene i prosjektet MBT teamets terapeuter: Turi Bjelkarøy, Fredrik S. Jensen, Katharina Morken, Kristin Berge Strand, Helle Hagness, Linda Fauskanger & Helga Mjeldheim Veiledning ukentlig med bruk av video MBT kurs trinn I og II Anthony Bateman kurs og veiledning i Bergen

Stiftelsen Bergensklinikkene 2007 - 2009 2 års månedlige veiledningsgrupper Tema personlighetsforstyrrelser og ruslidelser Kartlegging – SCID II opplæring Bruk av video og kasusveiledning Konklusjon: ruspasienters personlighet lar seg kartlegge Hele spekteret av PF finnes i rusfeltet- stor variasjon

Da Stiftelsen Bergensklinikkene startet planlegging i 2009 var spørsmålet Er MBT er en effektiv behandlingsform når det er samtidig rusmiddelavhengighet & emosjonell ustabil personlighetsvansker? Er ”tosporet” terapi effektiv og nyttig for de hardest rammede pasientene? Konklusjon i 2013: Psykologisk behandling til pasienter med alvorlig personlighetsforstyrrelse og samtidig rusavhengighet er krevende, men fullt mulig og behandlingsgevinsten er potensielt stor. I

Valgte MBT MBT solide teori, gode strukturer og organisering forklarer pasientenes sårbarhet i møte med behandlingssystemet Feilbehandling Betydelige tilknytningsvansker Genetisk sårbarhet Mentaliseringsvansker som nært knyttet til skadelig rusmiddelbruk

MBT Kombinasjonsbehandling Pilotprosjekt 15 (18) kvinner m/ emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse og rusmiddelavhengighet fullførte (3 pasienter drop- out) Omfattende kartlegging av psykisk helse og rus før, under og etter ca 2 år – med mulighet for opp til 3 års gruppeterapi Sosial rehabilitering – MBT koordinator i 60 % stilling Klinikkens døgnavdelinger i bakhånd – 7 innleggelser Rusavhengighetsbehandling & MBT = ”tosporet terapi” 8 8

Ukentlig MBT individual inntil 2 år & gruppeterapi 3 år

MBT struktur og innhold

Teamstruktur MBT pilot Ukentlig MBT team- 2 gruppeterapeuter 3 -4 individualterapeuter, MBT koordinator, intern veileder Ukentlig fellesveiledning m/ video opptak av timene Månedlig veiledning m/ ekstern veileder Samarbeid med andre involverte behandlere MBT prosjektet fulgte MBT modellen fra London (Bateman & Fonagy, 2004) Unntatt pårørendekontakt (vanlig oppfølging via Stiftelsen Bergensklinikkene) Nå også en pårørendekontakt som skal ivareta mentaliseringsperspektivet og personlighetsvanskene 11 11

TABELL 1: PRIMÆRE PERSONLIGHETSDIAGNOSER FOR PASIENTER I PROSJEKTET KATEGORI ANTALL PASIENTER Emosjonelt ustabil PF (BFP) 11 NOS PF (not otherwise spesified) 3 Schizotyp PF - hoveddiagnose 1 Av de 11 med BPF som hoveddiagnose, oppfylte også diagnosene: Antisosial PF Unnvikende PF 2 Paranoid PF

1 (PT UNDER LARBEHANDLING) TABELL 2: PRIMÆRT BEHANDLINGSMÅL: KLINISK BETYDNINGSFULL REDUKSJON I BRUK AV HOVEDRUSMIDDEL MÅLT VED EGENRAPPORTERING OG KLIENTKARTLEGGINGSSKJEMA RUSMIDDEL FØR BEHANDLING: ANTALL PASIENTER MED AVHENGIGHET/SKADELIG BRUK AV: ETTER BEHANDLING: ALKOHOL 9 2 AMFETAMIN 4 OPIATER 3 1 (PT UNDER LARBEHANDLING) CANNABIS BENZODIAZEPINER GHB

Oppveksttraumer 11 av 15 pasienter Oppvekstvariabler, tidligere behandling, selvskading, vold, selvskade, spiseproblematikk Oppveksttraumer 11 av 15 pasienter Mobbing, skilsmisse, dødsfall 3 av 4 pasienter Vold mot gjenstander, andre mennesker, anmeldelse 12 av 15 pasienter Selvskade 12 av 15 pasienter Spiseforstyrrelser (EAD)12 av 15pasienter - (4 mild EAD)

Behandlingsresultater Lav drop - out frekvens: 3 av 18 pasienter (17 %) Behandlingstid ca 2 år 9 av 15 ble rusfrie etter fullført behandling Betydningsfull reduksjon av rusmiddelbruk hos 6 12 av 15 ble medikamentfrie 5 i 100% jobb, 3 uførpensjon 2 omsorg for små barn Resterende tiltak Nav, studier – deltidsjobb Alle fikk betydningsfull økt sosial funksjon omgang med familie og venner.

Mål i mentaliseringsbasert terapi Hjelpe pasienten med å forstå sammenhengen mellom subjektive opplevelser, indre mentale tilstander og atferd i i konkrete situasjoner i og utenfor terapien Vanskeligheter på disse områdene har stor betydning som bidragene årsak til rusavhengighet og til opprettholde rusavhengighet for mange pasienter Oppøve en generell mental kontroll Bedre følelsesreguleringen Øke selvforståelsen Øke evnen til å forstå andre Bedre ens interpersonlige kompetanse. Alle pasientene nådde dette målet 17 17 17

Sosialkonsulentens arbeid bidro på en avgjørende måte Kontaktetablering med pasientene i deres oppstartfase, Praktisk støtte i forhold til skole, lærere, møter med NAV, ambulant arbeid som hjemmebesøk, Sms – kontakt som eksempelvis påminning om ukentlig gruppeterapi. Overvåker pasientenes oppmøte og kan fort kontakte pasienten ved uteblivelse. Fulgte opp, holdt oversikt over og kontrollerte at kartleggingsskjemaene ble fylt ut av terapeutene og pasientene til fastsatt tid. Terapeutene kunne konsentrere seg om sin del av oppgaven, som var å utføre psykoterapeutisk arbeid etter mentaliseringsbaserte retningslinjer.

Ukentlig fellesveiledning m/ video opptak av timene Erfaringer med MBT er manualbasert med klare rammer, klar struktur & klar teori Ukentlig fellesveiledning m/ video opptak av timene 1. Øke terapeutens MBT ferdigheter 2. Overvåke motoverføringsreaksjoner Månedlig veiledning m/ ekstern veileder –vesentlige perspektiver Gruppeterapiveiledning svært viktig 19 19

Ukentlig teammøte/ veiledning Åpenhet mellom individual - og gruppeterapeuter fører til kombinasjonsjonsbehandling versus parallellbehandling Flere perspektiver på pasient og terapeutforholdet Bearbeide negative konsekvenser av motoverføring Aktiv bruk av MBT- modell og særlig bli påminnet og informert av tilknyntningsteori for å forstå pasientens vansker og terapiens utvikling

Oppsummering pilotprosjektet Fleksibilitet & kontinuerlig tilpasning til en systematisk oppbygget behandling Grundig forberedelse og forankret i ledelsen Nå en del av behandlingstilbudet i Stiftelsen Bergensklinikkene Felles teori og rammeverk, informasjon mellom terapeutene & video Terapeutenes blikk på seg selv MBT koordinator- pasientene har fått flere godt koordinerte tiltak samtidig, ambulant hjelp i oppstart

Gruppeterapi Oppstart: Det pasientene ønsket seg minst Evaluering: Gruppeterapien evalueres høyest Veiledning sentralt Repetere viktigheten av oppmøte samtidig holde ut

Konklusjon Polikliniske team for mentaliseringsbasert rusterapi (MBT-rus) kan anbefales for rusinstitusjoner i Norge. Det eksisterer et lett tilgjengelig opplæringsprogram. Det er en trygg behandlingsform. Det er med all sannsynlighet en svært effektiv behandlingsform og Den er med all sannsynlighet kostnadsbesparende sammenlignet med alternativ behandling.