Internasjonale menneskerettigheter Kursdato

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
Advertisements

Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Kirsten Sandberg Institutt for offentlig rett Universitetet i Oslo
Grunnloven § 100        Ingen kan holdes retslig ansvarlig på andet grundlag end Kontrakt eller andet privat Retsgrundlag, for at have meddelt eller modtaget.
Krav til samtykke og informasjon.
Barn og unges rett til deltakelse
Kurs i forvaltningsrett
Taushetsplikt og samarbeid i mellom kommunale etater
Noen studietips I Valg av litteratur
Personopplysningslovens formål, grunnbegreper og virkeområde
Grunnleggende begreper i personopplysningsloven (legaldefinisjoner)
Personopplysningslovens formål og grunnleggende begreper
YRKESETISKE RETNINGSLINJER FOR SYKEPLEIERE
Lærerprofesjonens etiske plattform
Vergemålsreformen Fylkesmannen overtar som lokal vergemålsmyndighet fra 1.juli 2013 v/ seksjonssjef Janne Woie Informasjon til hjelpeverger og verger i.
Personopplysningsloven
Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene
Ved bevissikring utenfor rettssak
Svekkes personvernet i skolen?
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Kort om rettsdogmatisk metode
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Internasjonale menneskerettigheter
innholdet i enkeltvedtak
Den nasjonale helserettskonferansen 10. og 11. mars 2008
Rettsdogmatikk og rettspolitikk (de lege lata og de lege ferenda)
MENNESKERETTIGHETSFORPLIKTELSER
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Internasjonale menneskerettigheter Høst 2008
Internasjonale menneskerettigheter
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Internasjonale menneskerettigheter Janne Tysnes Kaasin Rettsavdelingen, UD.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Internasjonale menneskerettigheter Vår 2008
Likhetsprinsippet Likhetsprinsippet er grunnleggende i alle rettssystemer Nær sammenheng med tanker om rettferdighet, rettsstat og demokrati Likevektsrettferdighet.
Flykaprersaken Pressekonferanse Bakgrunn Kapret i 1993 et fly i Baku og førte det til Norge. Ble utlevert til Russland i 1995 for soning Søkte.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
Privatlivets ufred Anne Brita Normann – Gjøvik 12 og 13 mai 2009 Barn som ofre for vold.
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Enhver har rett til ytringsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet.
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
Offentlige anskaffelser 10 Anskaffelser av helse- og sosialtjenester anskaffelsesprosesser Administrasjon og ledelse og organisasjon og forvaltning Dosent.
Loven som rettskilde Dag Wiese Schartum.
CEDAW Helga Aune.
Regler om innsyn og åpenhet i digital forvaltning
Metodekurs i regi av Juristforeningen
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Kapittel 2- Juridisk metode
Kurs i forvaltningsrett
Dag Wiese Schartum, AFIN
Hverdagsmakt Etter foredrag/inspirasjon av Stine Marlen Henriksen på SOR-konferansen Innrømmer glatt: dette er ikke noe jeg har sugd av eget bryst.
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO
Dag Wiese Schartum, AFIN
Innebygget personvern
Planbestemmelser.
Perspektiver på retten (jf. lærebok kap. 13 og 14)
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Menneskerettigheter og
Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Personvern og menneskerettigheter
Menneskeretter og demokrati som skolefag.
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Internasjonale menneskerettigheter Kursdato 01.10.08 Advokat Amir Mirmotahari

EMK gir individer rettigheter og plikter i forhold til stater. Alminnelige traktater gir statene rettigheter og plikter i forhold til hverandre. EMK gir individer rettigheter og plikter i forhold til stater. Eks. EMD velger ikke den tolkning som i minst utstrekning innskrenker statens suverenitet.

Tyrersaken – en analyse Art. 3 Negativ forpliktelse Sakens faktum

§ 28: §29 Ordlyd utgangspunktet Eliminering av alternativer Norsk rett Wienkonvensjonen art. 31 §29 Eliminering av alternativer Terskelprinsipp ”level” Rettspraksis norsk rett Wienkonvensjonen. Subsidiær, jf. ICJ art. 38. EMK: formelt ikke bundet (Christine Goodwin), men se fortale om forutberegnelighet og likhet for loven EMD viser i stor grad til sine avgjørelser og vektlegger disse. Degrading punishment?

§ 30 §31 Formål: også å ramme utførelsen av reaksjonsform Tilsvarende Wien og norsk rett Formål sammenheng med effektivitetsprinsippet. Rettigheter som ikke er illusoriske, men praktiske og effektive. Ingen derogasjon, jf. art. 15. Konkret tolkning terskelprinsipp - sakens faktum - reaksjonsformen - utførelsen av denne §31 Staten anfører: reaksjonsformen akseptert i landet. EMD: prevensjonshensynet ikke tilstrekkelig til å legitimere reaksjonen. ”Living instrument” Tolkes i lys av utviklingen i samfunnet. Rettslige standarder – nedverdigende behandling/straff Effektivitetsprinsippet, dynamisk tolkning Felles europeisk norm. (Costello-Roberts-saken) Se ellers artikkel av Elgesem

§ 32 § 33 Vurdering av utførelsen av reaksjonsformen. At det ikke er utført i offentlighet hindrer ikke nedverdigelse. Rettsikkerhetsgarantier § 33 ”Institutionalised violence” Formålsbetraktninger EMDs grunnleggende verdier: vern om individenes integritet og verdighet

Nærmere om terskelprinsippet Et inngrep må nå et visst minstemål av intensitet for at det kan sies å foreligge konvensjonsbrudd. Under de fleste artiklene. Ikke naturlig under art. 2. Art. 3: Costello-Roberts mot Storbritannia, saksnr: 13134/87 Ulike former for terskelvurderinger: - Skalavurdering - Kjernevurdering (strikes at the very substance of the freedom”)

Statens skjønnsmargin Konvensjonsvern kan oppnås på ulike måter. Statene er gitt en viss frihet mht en avveining av sakens motstridende interesser og valg av nødvendige tiltak. Subsidiaritetsprinsippet: nasjonale myndigheter har det primære ansvaret for gjennomføring av konvensjonens rettigheter. EMDs rolle sekundær. Domstolsskapt doktrine Hvorvidt statens vurderinger blir tilsidesatt: Korrekt interesseavveining (”fair balance”) Proporsjonalitetsvurdering – mål-middel

Jo snevrere skjønnsmargin, desto større overprøving fra EMD (og omvendt) { overprøving { skjønnsmargin For flere av artiklene kan det ikke utledes statlig skjønnsmargin. Eks. art. 2 og 3. Begrunnelse: Illusorisk rettighetsvern om statene selv skulle vurdere hva som for eksempel er en umenneskelig eller nedverdigende behandling

Costello-Roberts-saken 7 år gammel gutt Elev ved privatskole Disiplinstraff 3 klaps på baken med gymsko – med underbukse utført 3 dager etter meddelelsen av straffen – 8 dager etter at han begikk handlingen Utført av rektor uten nærvær av andre Spørsmål om straffen var krenkelse av art. 3 – nedverdigende straff