Idehistorie - introduksjon Bjørnar Sæther SGO 4000 August 2005

Samfunnsgeografi Samfunnsgeografi som et internasjonalt fagfelleskap kan først og fremst karakteriseres som pluralistisk Det er ikke mulig å utpeke et (Kuhnsk) paradigme i form av felles virkelighetsforståelse og metodisk tilnærming som kjennetegner faget nå Det aller meste av forskningen foregår innen subdisiplinene by-, politisk-, økonomisk-, kultur-, utvikling- og sosialgeografi

Geografi - samfunnsgeografi Geografi som vitenskapelig disiplin er meget gammel, samfunnsgeografi er mye yngre Skillet oppstod i Tyskland (”antropogeografi) og i Frankrike (la geographie humaine) og påvirket etableringen av samfunnsgeografi i USA og UK Først på 1900-tallet dekket arbeidene på engelsk både natur og samfunn Samfunnsgeografi stod svakt i UK fram til 1950 Svenske Torsten Hägerstrand viktig for utviklingen av internasjonal samfunnsgeografi på tallet

Skillet natur - samfunnsgeografi Kun et fåtall forskere vil i dag si at de arbeider innen både natur- og samfunnsgeografi Skillet mellom natur- og samfunnsgeografisk forskning var stort sett fullført i løpet av tallet Flere institutter har imidlertid både natur- og samfunnsgeo. avdelinger Kunnskap om naturgeografi kan informere (vernacular) samfunnsgeografisk forskning (academic), særlig innen miljøforskning, eks klima

Geografiske variasjoner Det er til dels store variasjoner mellom land og kontinenter mht. samfunnsgeografisk forskning og undervisning Tyskland og Frankrike var viktigst på 1800-tallet, USA og UK har vært det siden 1960-tallet Lite kontakt mellom Tyskland, Frankrike og den Anglo-Amerikanske samf.geo Samfunnsgeografi relativt viktig i land som Argentina, Nigeria, India, tidligere Sovjet, Israel, Spania mfl, men har tradisjonelt jobbet med andre teorier/metoder

Viktige retninger siden 1960 Samfunnsgeografi som spatial science på tallet, modellorientert, inspirert av sosialøkonomi, statistikk, positivisme Intern spesialisering innen by-, økonomisk-, kultur-, politisk-,utviklingsgeo m.m. Filosofisk pluralisme på og 80-tallet. Faget tok innover seg teoriretninger i andre (samfunns)fag –Marxistisk –Fenomenologisk –Feministisk

Hva er situasjonen i dag? Pluralisme, metodisk og teoretisk Skiftende og til dels dynamiske forskningstemaer Visse ”skoledannelser”,for eksempel. innen bygeografi i California, innovasjonsstudier i Skandinavia + Wales og Tyskland Finnes det en distinkt norsk eller nordisk samfunnsgeografi? Publiseringskrav bidrar til å justere forskningsinnsatsen over store deler av verden i forhold til den anglo- amerikanske publiseringsindustrien Kan faget både oppfylle publiseringskravene og samtidig fylle en konstruktiv rolle i norsk debatt?