Kurs om vanndirektivet 15.-16. september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger – ”sterkt modifiserte vannforekomster” Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Vesentlige kapasitetsendringer i basisperioden 15. august 2011 George Nicholas Nelson.
Advertisements

Naturpåkjenninger og konstruksjonssikkerhet
Status for vannforvaltning i Møre og Romsdal
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Miljødirektoratet – roller i forvaltningen av tare
Legemidler, naturlegemidler og helsekost
EUs rammedirektiv for vann EUs rammedirektiv for vann Hvor står vi og hvor går veien videre ? Ola Skauge Direktoratet for naturforvaltning.
Utredning av konsekvenser av fiskeri i området Lofoten - Barentshavet Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet.
Fylkesmannen Vest-Agder – Kristiansand kommune
Vannområdene Glomma og Grensevassdragene
Vannforvaltning som regional planlegging
KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL
Naturmangfoldloven Prioriterte arter og utvalgte naturtyper 1
Biogassproduksjon En ny utfordring for bonden når det gjelder: tekniske løsninger kunnskap om drift kunnskap om biologi.
Bærekraftig utvikling Sumhuset, Trondheim 15. mai 2007
Miniseminar om villaks, oppdrett og miljøkrav ”Situasjonsbilde for den atlantiske villaksen i Norge” Janne Solli, direktør i Direktoratet for Naturforvaltning.
Bærekraftig utvikling - miljø
Fylkesmannen i Oppland. Miljømål: God økologisk og kjemisk tilstand Grunnvann: God kjemisk og kvantitativ tilstand.
Samarbeidsrådet for Naturvernsaker Vassdragsvern og kantsone- forvaltning Jan Olav Nybo Samarbeidsrådet for Naturvernsaker.
Prosjektområde Ytre Oslofjord Kjell Løkke Leder i Styringsgruppen.
Nasjonal handlingsplan for friluftsområder
Miljøverndirektør Ørnulf Haraldstad Fylkesmannen i Vest-Agder
Vannkraft i forhold til Vannforskriften
Kerry Agustsson Finnmark fylkeskommune/Vannregionmyndighet
Mange bekker små gjør en stor Å! Fra helhetlig tenkning til helhetlig handling i ? Kristin Uleberg Vest-Agder fylkeskommune Prosjektleder for.
Møte i vannområdeutvalget (VOU), Tana vannområde Tirsdag 12. november 2013.
Forvaltning av vassdraga våre – sur fortid, men blid fremtid? Fylkesmannen i Vest-Agder TEFA-seminar 12. mars 2015.
Viktige utfordringer i Nordåsvannet vannområde Uttalelser fra høringsrunden.
Vannforskriften og vannregion Agder Forurensningskonferanse
Regional plan for vannforvaltning. 01/15: Velkommen og godkjenning av saksliste 02/15: godkjenning av referat fra møte i AU 9. mai 2014 (ettersendt).
Diskusjon av mulig fremtidig regulering av biometri i Norge Dag Wiese Schartum, AFIN.
Ranelva som revisjonsobjekt – et utviklingspotensial Mo i Rana 26. 5
Miljøtiltak i vann Jon Lasse Bratli, Klif
Krav til sikring av personopplysninger Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Oppstartsmøte Vassområda på Sunnmøre Baronen Hotell Spjelkavik 24. Mai 2011.
Miljømål og klassifisering av miljøtilstand
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - planprosessen - Anders Iversen, DN.
Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann - forvaltningsplanen - Anders Iversen, DN Jon Lasse Bratli, Klif.
Kommuneplanens arealdel og konsekvensutredning rådgiver Geir Davidsen
Regionale vannforvaltningsplaner Leidulf Skjørestad direktør Bymiljø og utbygging KS-representant i direktoratsgruppen for vannforskriften Norsk vann,
Juridisk hjørne, naturmangfoldloven Skogfaglig samling 2011 Camilla Neiden Seniorrådgiver.
Regional plan for vannregion Rogaland - Vannforskriften -Vannregion Rogaland -Vannområdene Presentasjon til møte i Jæren vannområde 6. januar 2016 v/ Karen.
Miljøvernavdelingens syn på bruk av vegsalt Leif Inge Paulsen Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Foto: Andreas Wæhre.
Foto: Bjørn Erik Olsen Forskrift om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover – Akvakulturloven Elisabeth Karlsen 10. mars 2015.
Vannforvaltning fra regionalt ståsted - erfaringer fra Nordland 15. September 2010 Svolvær.
Premisser for små kraftverk i Vefsnavassdraget Arne Jørgen Kjøsnes.
Konsekvensutredning og kunnskapsgrunnlaget Rådgiver Marianne Siiri, plan og miljø plannettverDato Foto: Peter Hamlin.
Om nasjonal godkjenning Innenfor de kommunale ansvarsområdene er det ikke foretatt endringer Departementet foretar endringer innenfor vannkraft – Viktigste.
§12 i vannforskriften
Forvaltningsplanen er sektorovergripende og skal bidra til å styre og samordne både vannforvaltning og arealbruk på tvers av kommune- og fylkesgrenser.
Sammenhengen mellom; regional plan for vannforvaltning og regionalt overvåkningsprogram! Presentasjon - Seminar om overvåkning av vannmiljø, 9. februar.
ATOMER Atomer har nøytroner og positivt ladde protoner i kjernen, og negativt ladde elektroner som svirrer rundt kjernen. C = karbon.
Hva betyr helhetlig vannforvaltning for lokal forvaltning og saksbehandling? Rådgiver, Lars Ekker Nordland fylkeskommune/ vannregionmyndigheten i Nordland.
Vannregionutvalget vannregion Trøndelag
VANNSKUTER - UTFORDRINGER
AU 07. september 2015.
Naturmiljø, naturgrunnlag og vassdrag – kunnskapsstatus Anders Breili
Regional plan for vannregion Rogaland
Vannforskriften og massehåndtering Fagdag 26. april 2017
Forslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta
Fiskesamfunnet i Femund-/Trysil-/Klarelven – hvor stort er avviket fra naturtilstanden? Jon Museth (NINA)
Viktige milepæler Videre gjennomføring av tiltak.
Planhjul for vannforvaltning etter vannforskriften
Presentasjon til møte i Haugalandet vannområdeutvalg 14
LIMNO-CONSULT Dr. phil. ØIVIND LØVSTAD, Postb. 21 Haugerud, 0616 Oslo
Utdrag fra dokumentet «hovedutfordringer i vannområde Haugaland»
Presentasjon av Høringsdokumentene
Høringskonferanse 21.mai
Regional høringskonferanse 14.mai
Høringsmøte om planprogram og hovedutfordringer i Nordland og Jan Mayen vannregion og Ranfjorden vannområde Rådgiver, Håkon Roald Nordland fylkeskommune/
Utskrift av presentasjonen:

Kurs om vanndirektivet september 2010, Trondheim Fysiske påvirkninger – ”sterkt modifiserte vannforekomster” Jo Halvard Halleraker, DN Anja Skiple Ibrekk, NVE

Innhold Fysiske påvirkninger – Vannkraft – Andre fysiske inngrep Definisjon av sterkt modifisert vannforekomst Utpeking av kandidater Fastsetting av SMVF og miljømål Aktuelle tiltak

Eksempel på fysiske inngrep Tid Regn Avrenn ing Vannføring før urbanisering Vannføring etter urbanisering Bakkeplanering Urbanisering Forbygning Vannkraftregulering

Om hydromorfologi Hydromorfologiske egenskaper (§ 3 i vannforskriften) : – vannmengde – variasjon i vannføring og vannstand – bunnforhold – vannforekomstens fysiske beskaffenhet Hydromorfologiske kvalitetselementer: – Skal overvåkes og benyttes som støtteparametere i klassifiseringen

Fysiske påvirkninger Oppdemming av elver (vandringshinder) Regulering av innsjøer og elver Endringer i vannføring Endring i isforhold (islegging) Kanalisering Erosjons- og flomsikringstiltak Bekkelukkinger Urbanisering Endret morfologi, strøm, bølgeeksponering i kystvann – Farleder – Moloer, havner

Meir enn halvparten av vannforekomstar med risiko pga vannkraft Vann-nett, mars 2009.

Vannkraft betydelig påvirker på norsk innsjøareal

Definisjon av sterkt modifisert vannforekomst 1.Økologien er vesentlig påverka av FYSISK INNGREP. 2.Det fysiske inngrepet har SAMFUNNSNYTTIG FORMÅL. 3.OPPNÅR IKKJE MILJØMÅLET ”GOD ØKOLOGISK TILSTAND” utan at nødvendige avbøtande tiltak ville ført til redusert samfunnsnytte eller at det vart verre for miljøet totalt sett. 4.Det finnes INGEN ALTERNATIV til den samfunnmessige bruken av vannet som er teknisk mulig, betre miljømessig og som samtidig ville gitt ”god økologisk tilstand”.

SMVF er en egen kategori Ikke det samme som unntak ”mindre strenge miljømål”, men en aksept av at fysiske inngrep er viktige for samfunnet og standard miljømål ikke kan nås. Katogoriene: Innsjø, Elv, Grunnvann, Kystvann og SMVF. SMVF blir automatisk plassert i riskogruppa (i forhold til ”god økologisk tilstand”, ikke sitt eget miljømål).

Kandidater til SMVF Del av karakteriseringen – Tar utgangspunkt i tilstandsvurderingen (og resultater fra klassifisering om det finnes) – Miljøforringelsen skyldes fysisk inngrep – Miljøtilstanden verre en ”god økologisk tilstand” – Fysiske og biologiske hjelpekriterier er laget – Begrunnelse må legges inn i Vann-Nett Sektormyndigheter går igjennom og bidrar med oppdatert informasjon om fysiske påvirkninger og økologisk tilstand – NVE – Kystverket – Kommuner – Landbruksavdelinger Hjelpemiddel: Karakteriseringsveilederen

Økologiske kriterier – eks. Bestandskarakteristika er vesentlig endret. Utviklingen av livsstadier er vesentlig endret Årsklasser som mangler for elvemusling. Nøkkelarter (skjoldkreps) har forsvunnet, f.eks. påvist gjennom mageprøver fra fisk. Det har oppstått vandringshinder og bortfall av kontinuitet Endret arts - eller bestandssammensetning En eller flere fiskearter endret dominansforhold – vesentlig redusert fangst/tettheter – redusert gytebestand

God tilstand - ferskvannsfisk (Def. Vannforskriften, vedl. V) Det er små endringer i artssammensetningen og mengdene sammenlignet med typespesifikke samfunn. Fiskesamfunnenes aldersstruktur viser tegn på forstyrrelser..noen få tilfeller er tegn på svikt i forplantning eller utvikling hos enkelte arter, i den grad at enkelte aldersgrupper kan mangle

Fysiske kriterier for utpeking av kSMVF i kystvann EndringsvariabelRetningsgivende kriterier for utpeking av kandidater til SMVF Havnebygging /farledInngrep : Molo med snevert innløp, mudring eller sprengning av farled, kaianlegg. U-båt sperrer, sluser Kriterium : Havn og/eller mudringsareal > 0,5 km², eller et kaianlegg som utgjør > 50 % av kystlinjen MassedeponeringInngrep : Omfattende deponering av masser i fjorder Kriterier : Endret bassengmorfologi med betydelig reduksjon i dypvannsvolum og tilhørende endring i vannutskiftingsforhold i dypvannet Innsnevring av fjordInngrep : Utfylling i eller innsnevring av fjord/våg /sund i forbindelse med vei - og jernbaneutbygging osv. Kriterier : Stagnerende dypvann i tilstøtende vannforekomst (>0,5 km²)

Endelig utpeking av SMVF Del av forvaltningsplanen Miljøforbedrende tiltak inngår for å vurdere om standard miljømål kan nås innen Mange av de samme vurderingene som for miljømål for SMVF. Hjelpemiddel: SMVF-veileder som kommer

Behov for miljøforbedrende tiltak uten å ødelegge for bruken

Vandringshindringer

Miljømål for SMVF Settes for hver enkelt SMVF Kan ikke bruke klassegrensene fra klassifiseringssystemet som miljømålet Tar utgangspunkt i dagens miljøtilstand Optimalisering av realistiske avbøtende tiltak og miljøeffekten av dette Dersom alle tiltak er gjennomført: dagens miljøtilstand = 6-årsmiljømålet Fleksibelt: kan endres ved neste rullering av planen

Miljømål regulerte vannforekomster Fra kgl.res (11. juni 2010): Miljømål i regulerte vassdragsstrekninger skal settes basert på eksisterende vilkår i reguleringskonsesjoner. 6-årsmålene som rapporteres til ESA som forpliktende mål. I forvaltningsplanen kan det foreslås en fremtidig miljøtilstand som kan innebære endret minstevannføring i vassdraget. Endring av konsesjonsvilkår fastsettes med bindende virkning av konsesjonsmyndighetene ved vilkårsrevisjon. Betyr: Målene settes ut fra miljøforbedringer (tiltak) som kan gjennomføres i planperioden. Forslag til miljøtilstand og forslag til tiltak er viktige for en ev. revisjon.

Tiltak Lokal tiltaksanalyse – forslag fra sektormyndigheter. Se på tiltakene sammen. Regulanter med fra starten av. Også tiltak som går ut over konsesjonsvilkår kan foreslås. Regionalt tiltaksprogram – ytterligere prioritering av tiltak. Tiltakstyper. Hjelpemiddel: Tiltaksveileder (vedlegg om generelle vurderinger av kostadner og effekt for tiltak innen vannkraft).

Foreslå framtidig tilstand Aktuelt for SMVFer der VRU finner dagens tilstand uakseptabel Forslag til vannforekomster som bør særlig prioriteres – der nytten av tiltak utover dagens konsesjon er særlig aktuelt Nyttige for videre sektorbehandling – VRU kan foreslå at revisjonsprosesser bør igangsettes Grunnlag for regjeringens vurderinger om regulerte vassdrag

Skisse for fastsetting av miljømål for SMVF DAGENS ØKOLOGI + EFFEKT TILTAK = 6-årsmålet Svak fiskebestand + Habitat forbedrende tiltak = Levedyktig fiskebestand Forslag til framtidig tilstand Innenfor eksisterende vilkår VRU foreslår SMVFer der revisjon bør prioriteres + Aktuelle tiltak mulig med endrede vilkår Eksempel 6-årsmålet

Mange vannkraftrevisjoner kommer

Eksempel – Trondheim havn SMVF pga hydromorfologisk endring – Ueksponert – Endret bunnforhold – Betydelige endret økologiske forhold Hovedutfordring – Miljøgifter (kostholdsråd) Mulige tilpassede økologske mål – Optimalisere biologiske forhold i havneområdet – Økt biomasse – Økt mangfold Mulige tiltak for økologisk potensial – Persienner på kaifront – Kunstige rev (øke skjul og begroing)

Eksempel – regulerte elver Fra Glover m. fl. (2006)

SMVF - unntak Særlig aktuelt med unntak dersom: – Det ikke oppnås fungerende økosystemer og – Nødvendige tiltak vil gå vesentlig utover samfunnsnytten av inngrep eller – Der nødvendige tiltak er uforholdsmessig dyre og – Nytten anses som for liten Foto: Jo H. Halleraker Øverst i Litjdalen – Sunndal kommune

Viktig å huske om fysiske inngrep og SMVF Mange fysiske inngrep til samfunnsnyttige formål trenger ikke være SMVF Selv VF med store fysiske inngrep kan være en naturlig vannforekomst – Miljømål = minst god miljøtilstand Miljømål for SMVF = 6-årsmålet – Resultatet av alle realistiske avbøtende tiltak i planperioden – miljømålet er ingen absolutt størrelse Uforholdsmessig dyrt = unntak mer enn SMVF

Oppsummering Vanndirektivet – ikke bare vannkvalitet! Fysiske inngrep – stor økologisk påvirkning Sterkt modifisert: er en egen kategori, krever ”spesialbehandling” Først kandidater SMVF (karakteriering) Siden endelige SMVF og egne miljømål (planarbeidet) Samferdselsinngrep normalt ikkje SMVF

Litteratur om SMVF Forskrift om rammer for vannforvaltning – §5 (miljømål for sterkt modifiserte…) – Vedlegg II om karakterisering – Vedlegg V om klassifisering og miljømål Karakteriseringsveilederen (eget kapittel). Tiltaksveileder (eget delkap) Kgl res av 11. juni 2010 Internasjonal støttelitteratur – CIS guidance document no 4. CIS guidance document no 4 – Key conclusions from workshop on heavily mofidied water bodies (March 2009) Key conclusions from workshop on heavily mofidied water bodies