STANDARDER INNEN RENOVASJON OG GJENVINNING Jack Grimsrud Standard Norge

I programmet står det: Hva er standarder? Hvordan utarbeides de? Hvorfor bruker vi standarder? Noen aktuelle standarder.

Så litt om Standard Norge Privat og uavhengig medlemsorganisasjon Etablert i 2003 En samling av fire standardiseringsorganisasjoner (den eldste etablert i 1923) Utvikler standarder på de fleste områder Fastsetter årlig ca. 1 200 nye Norsk Standard Ca. 70 ansatte (standardiseringen totalt ca. 100) Non-profit – inntekter tilbakeføres til standardiseringsarbeid

Finansiering av Standard Norge Salg av standarder Prosjektfinansiering Statstilskudd

Standard Online Standarder i papirformat – produsert ved bestilling Standarder i elektronisk format Tilleggsprodukter og tjenester Samlinger, veiledere, håndbøker, elektroniske blanketter Overvåking Enkeltvise kjøp og abonnement Avtaler om gjengivelse fra Norsk Standard Kurs

Felles nettsted med øvrige organisasjoner www.standard.no

Hvorfor standardisering?

Standarder er viktig - får ting til å skje …skaper samarbeid …setter referanserammer, moduler, grensesnitt …metodikk for å oppnå praktiske resultater …er en forutsetning for næringsliv, handel og off. administrasjon …skaper likere konkurranse, øker markeder, bedrer effektivitet, …utvider aktørers innflytelse …er verktøy for velferd, modernisering, globalisering,, …sørger for kontroll, orden, transparenthet……………

Type standarder……. Flere nasjonale og felles europeiske og internasjonale standarder som bl.a. omhandler: Konkurranseregler NS…. Klassifisering NS…. Kontrakter NS…. Overføring av data NS 3459 Dimensjonering NS-EN… Utførelse NS-EN…. Produktstandarder NS-EN…. Analyse, prøving, kontroll m.v.

Europeisk arbeid – ”ny metode” EU-direktiv Lover og forskrifter Mandat Standarder Europeiske standarder

Stortinget vedtok å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen 23 Stortinget vedtok å innlemme tjenestedirektivet i EØS-avtalen 23. april 2009 EU er opptatt å få til en felles regulering av tjeneste- og servicemarkedet. I mandat M 371 addressed to CEN in the field of services fra juli 2005 heter det at 70 % av alle arbeidstakerne i Europa arbeider i den såkalte service sektoren. Det har ikke lykkes EU å frembringe et enhetlig marked på tjenesteområdet. Et enhetlig marked som fjerner handelshindringer, fremmer konkurranse og derigjennom gir billigere tjenester. En europeisk regulering av tjenesteområdet vil sikre felles HMS-krav på tjenesteområdet over hele Europa.

Standardiseringsinitiativ tjenestesektoren, eksempler fra Norge park og landskapsområder renhold vakt og sikringstjenester heiser energi inneklima, lys og støy VA og VVS avfall overtakelsesprosesser FDV-dokumentasjon tilstandskontroll idrettsanlegg utendørs brannsikringstiltak og slokkesystemer rehabiliteringsarbeider tilstandsklasser ved utleie resepsjonstjenester kantine IKT

Utpekt rolle internasjonalt Standard Norge skal påvirke internasjonal standardisering være pådriver for at internasjonale standarder tas i bruk

Norge har lederskap Petroleumsindustri Geografiske informasjon systemer Støy og vibrasjoner Bygningskonstruksjoner Miljøvern Terminologi Fiskeri og havbruk

Generelt om tjenestestandardisering EN STANDARD SOM FASTSETTER TEKNISKE BESTEMMELSER Funksjonsrettet, ytelsesbasert Konkrete tekniske bestemmelser EN JURIDISK STANDARD FORMULARER OG SKJEMAER

Generelt om tjenestestandardisering, eksempel renhold NS INSTA 800 Hva er rent nok? Ikke nødvendig/økonomisk å rengjøre mer enn nødvendig! Et lagerrom kan ha en annen rengjøring enn en barnehage. Støvmengden i barnehagestyrerens bokhyller kan være større enn på gulvet i småbarnas soverom.

Generelt om tjenestestandardisering Eksempel kvalitetsklasse

Åpenhet Frivillighet Konsensus eksperter dugnadsarbeid avstemning TC/SC/WG Åpenhet Frivillighet Konsensus eksperter dugnadsarbeid avstemning mandaterte Hovedpunkter fra tjenestespesifikasjonen Fleksibilitet et hovedpunkt Volumendringer vil komme (begge veier) Pga: E-handel ---- Standarder fra utlandet ++++ 14000 std 1850 norske

Hvordan delta/påvirke? Delta i hele prosessen Ekspert Oppstart av nye prosjekter Dialog med ekspertene Høring Avstemming Nasjonal speilkomité Oppstart av nye prosjekter Høringsstadiet Høringsstadier

Norsk Standard Identifiseres ved: Bokstaver Siffer NS - nasjonal NS-EN - europeisk NS-EN ISO - europeisk og internasjonal NS-ISO - internasjonal

Oppbygging av standard Forord Orientering Omfang Termer og definisjoner (forkortelser) Deler med spesifiserende krav m.m……… Termer og definisjoner får alltid stor fokus i standardiseringsarbeid. Ens forståelse viktig i avtalesammenhenger.

Standardisert terminologi eliminerer tvetydigheter ved anbud og i avtaler; fremmer internasjonal handel; legger til rette for benchmarking/sammenlikning; letter informasjonen, f.eks. til forbrukere; forenkler opplæring av arbeidstakere; bereder grunnen for dataprogrammer som kan brukes av flere brukerorganisasjoner. ABCDEFG........

Drammen Eiendom KF ønsker tilbud på side-entreprise med basis i NS 8406. Det skal parallelt med vindusutskifting foretas betong- rehabilitering av fasadene og entreprenøren som velges for disse arbeidene vil bli tillagt rollen som…….

Forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11. Bruk av kontraktsstandarder og spesielle kontraktsvilkår Der det finnes fremforhandlede og balanserte kontraktsstandarder, skal disse som hovedregel brukes ved inngåelse av kontrakter.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 4-3 a) Standard – teknisk spesifikasjon godkjent av et anerkjent nasjonalt, europeisk eller internasjonalt standardiseringsorgan for gjentatt eller stadig bruk, men som det normalt ikke er obligatorisk å anvende og som er offentlig tilgjengelig.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 17-3. Krav til ytelsen og bruk av tekniske spesifikasjoner (4)…skal de tekniske spesifikasjonene utformes enten med henvisning til tekniske spesifikasjoner som definert i § 4-3 (standarder og spesifikasjoner), til nasjonale standarder for gjennomføring av europeiske standarder, osv….f.eks. tekniske godkjenninger (ETA)…..

Forskrift om offentlige anskaffelser § 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av kvalitetssikringsstandarder (1) Oppdragsgiver kan kreve fremlagt attester utstedt av uavhengige organer som bekrefter at leverandøren oppfyller visse kvalitetssikringsstandarder.

Forskrift om offentlige anskaffelser § 17-12. Dokumentasjon av oppfyllelse av kvalitetssikringsstandarder (2) Dersom oppdragsgiver krever slike attester fremlagt, skal det vises til kvalitetssikringssystemer som bygger på de europeiske standardene på området og er sertifisert av organer som oppfyller de europeiske standarder for sertifisering. Oppdragsgiver skal godta likeverdige attester fra organer etablert i andre EØS-stater. Oppdragsgiver skal også godta annen dokumentasjon på likeverdige kvalitetssikringstiltak som forelegges av leverandørene.

CE-merke Dokumentasjon av grunnleggende krav: Dokumentasjonen utføres som regel i henhold til produktstandarder eller europeiske tekniske godkjenninger (ETA). Produkter som er testet og dokumentert kan påføres et CE-merke.

Hvordan styrer vi?

Standarder for styringssystemer PUKK som felles metode Planlegg Utfør Kontroller (Studer) Korriger (Iverksett)

Standarder for styringssystemer Brukes: innen industri, tjenesteytende næring og offentlig sektor uavhengig av virksomhetens plassering i verdikjeden uavhengig av virksomhetens aktiviteter av små og store virksomheter for å styre aktiviteter og prosesser for å nå egne mål eller forventninger for å tilfredsstille kundenes krav for å oppfylle krav i lover og forskrifter

Standarder for styringssystemer for kvalitet (ISO 9000) miljø (ISO 14000) mattrygghet (ISO 22000) IT-sikkerhet (ISO 17999) samfunnssikkerhet (ISO 39000) arbeidsmiljø (BS-OHSAS 18000) energiledelse samfunnsansvar (ISO 26000) risiko (NS 5814, ISO 31000) samsvarsvurdering (ISO 17000)

Risiko Definisjon i NS 5814:2008 Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse

Dokument hieraki AML Forskrifter om arbeidsmiljø Eks: IK-HMS Standarder om arbeidsmiljø Eks: SN-BS OHAS 18001 Standarder om maskinsikkerhet

Fagstandarder for arbeidsmiljø Arbeidsutstyr - løft, kran, hengende last, sikring…. Arbeid i høyden - arbeid i tau, stillas, stiger…. Organisering av arbeidet - planlegging, risikovurdering, bedriftshelsetjeneste…. Ergonomi - avstander, tidspress…. Kjemikalier – innånding, etsing…. Akustikk, støy og vibrasjoner Personlig verneutstyr (PVU) åndedrettsvern, vernesko, hjelmer, vernebriller, vernetøy….

Avfall - standardisering Standarder om avfall: NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om innsamling og transport av husholdningsavfall NS 9431 Klassifisering av avfall NS 3420 Del C Forberedende ytelser (herunder riving) Standarder om avfallsutstyr Standarder om måling av utslipp av farlige stoffer fra avfallsforbrenning, slam og deponier Standarder om krav til gjenvunnet materiale (gummi, tilslag, pelleter m.v.)

Juridiske standardkontrakter Eksempler på prinsipper: Forhandlet frem av representanter for alle berørte parter - Sikrer balanserte kontrakter Uklarheter tolkes mot den som har skrevet anbudsteksten Spesielle bestemmelser før generelle Yngre bestemmelser før eldre

Tjensteavtaler innehar ofte 3 parter, bestiller, utfører og den som NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om innsamling og transport av husholdningsavfall Tjensteavtaler innehar ofte 3 parter, bestiller, utfører og den som mottar tjenesten(kundene). Renovatøren skal ha primærkontakten med kundene. Standarden sier at internkontroll og kvalitetssikring iht. NS-EN ISO 9001:2000 skal : sikre kvalitet og service renovatørenes arbeidsmiljø. Standarden har for øvrig bestemmelser om: hindringer (værforhold), hva som gir rett til tillegg, akseptert forsinkelse, dagmulkt, betaling, sikkerhetsstillelse, forsikring, tvister.

NS 9430 Alminnelige kontraktsbestemmelser om innsamling og transport av husholdningsavfall En juridisk standard som gir bestemmelser om hvordan parter skal forholde seg til hverandre i et avtaleforhold. Eiendomsrett til avfallet har oppdragsgiver. Pålegger partene å samarbeide: for raskest mulig å oppklare misforståelser om å få til økt gjenvinning av materialer fra avfallet i tråd med kommunens avfallsplan om ajourhold av abonnementsregister, ruteplan, andre endringer og varsling av abonnenter om å finne rett utstyr

NS 9431 OPPBYGGING AV AVFALLSKODE Material og produkt 1100 Organisk materiale 1111 Våtorganisk 1121 Fett, oljer 1122 Fiskeavfall 1200 Papir, papp, kartong 1300 Glass, 1400 Metaller, 1500 EE-produkter 1600 Uorganisk materiale 1700 Plast 1800 Gummi 1900 Tekstiler, møbler, lær 6000 Medisinsk avfall 7000 Spesialavfall Avfallskode Opprinnelse - Kommuner Opprinnelse - Næring Håndtering Material og produkt

Rivingsavfall - NS 3420 Del C Omfatter: - Miljøsanering – til grunn for ethvert rivearbeid skal det ligge en miljøsanering - demontering – alt som skal brukes om igjen eller som skal gjenvinnes - riving NS 3451 Bygningsdeler

EU-direktiver om avfall Avfallshåndteringen i EU styres av direktiver blant annet om: Generelt direktiv om forurensning (IPPC - Integrated Pollution Prevention and Control) Rammebetingelser for avfallshåndtering Maskiner og maskinsikkerhet Emballasje Utslipp til luft fra store forbrenningsanlegg Deponier Elektrisk og elektronisk avfall Kjøretøy …..med flere

Eksempler på standarder som utfyller og supplerer ”avfallsdirektivene” Det er utviklet standarder på områder som: CEN/TC 183 Avfallshåndtering – som har utviklet standarder for renovasjonskjøretøy, avfallsbeholdere, måling av avfallsmengder, herunder HMS-krav. CEN/TC 261 Emballasje – 6 standarder som omhandler krav til produksjon og sammensetning av emballasje, ombruk, materialgjenvinning, energigjenvinning og kompostering. CEN/TC 264 Luftkvalitet – en rekke standarder som beskriver metoder for analyse av utslipp til luft – brukes bl.a. for måling av utslipp fra avfalls forbrenningsanlegg.

Eksempler på standarder som utfyller og supplerer ”avfallsdirektivene” CEN/TC 292 Karakterisering av avfall - en rekke standarder som beskriver metoder for analyse av forurensende stoffer i avfallet. CEN/TC 296 Tanker for transport av farlig gods CEN/TC 308 Karakterisering av slam CEN/TC 335 og CEN/TC 343 som omhandler krav til biobrensel og pellets laget bl.a. av avfall CEN/TC 366 Resirkulering av bildekk

Finnes det universelle verdier å bygge samfunn på? CSR!! Finnes det universelle verdier å bygge samfunn på?

CSR = Corporate Social Responsibility ”Næringslivet må ta ansvar selv – uansett hvordan markedene eller stater virker!” Vi må lage normer for selskapers selvregulering – integrert i daglig drift. Næringslivet må overvåke seg selv og sikre at det følger lover, etiske standarder, og internasjonale normer for god atferd.

ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar Samfunnsansvar – ansvar som en organisasjon har for innvirkningen av dens beslutninger og aktiviteter på samfunn og miljø og som utøves ved å utvise åpen og etisk adferd som: Bidrar til bærekraftig utvikling, herunder helse og velferd i samfunnet. Tar hensyn til forventningene fra interessenter. Er i samsvar med gjeldende lov og forenlig med internasjonale atferdsnormer.

ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar Prinsipper for samfunnsansvar - en organisasjon bør stå til ansvar for sin innvirkning på samfunnet, økonomien og miljøet være åpen for innsyn i sine beslutninger og aktiviteter som har innvirkning på samfunnet og miljøet oppføre seg etisk respektere, overveie og ta hensyn til sine interessenters engasjementer akseptere at respekt for rettssamfunnet er et ufravikelig krav overholde internasjonale atferdsnormer og samtidig fastholde prinsippet om å respektere rettssamfunnet overholde menneskerettighetene og anerkjenne både deres betydning og allmenngyldighet

ISO 26000 Veiledning om samfunnsansvar Kartlegge organisasjonens påvirkning og interessenter i forhold til: Menneskerettigheter Arbeidsforhold Miljø Hederlig virksomhet Forbrukersaker Lokalsamfunnsengasjement og utvikling

Norsk deltakelse Delegates – Norway (may vary): The Norwegian Mirror Committee for ISO 26000 (short list) • Arbeidstilsynet • Barne- og likestillingsdepartementet, BLD • Bedriftsøkonomisk institutt, BI • Finansnæringens hovedorganisasjon, FNH • Forbrukerombudet • Forbrukerrådet • Fringilla AS • Handels- og serviceorganisasjonenes hovedorganisasjon, HSH • Hydro • Høgskolen i Hedmark • Initiativ for etisk handel • Iris Research • KPMG • KS bedrift • NORAD • Næringslivets hovedorganisasjon, NHO • Peterson AS • Roll-Royce Marine • Universitetet i Stavanger, UiS • Statens Institutt for forbruksforskning, SIFO • StatoilHydro • Storebrand • Telenor ASA • Utenriksdepartementet, UD • UNIL • Det Norske Veritas • some personal members (consultants) Norsk deltakelse Delegates – Norway (may vary): • Government: Jacob Boman-Larsen, BLD • NGOs: Victoria Thoresen, HiH • Business: Einar Flydal, Telenor GBDR, (chair) Consultants, research, standards institutes: Eli Bleie-Munkelien, DnV, Elisabet Bøe, consultant, Anne Kristoffersen, Standard Norge