FORELESNING I ELIMINASJON MENNESKETS BEHOV FOR Å KVITTE SEG MED AVFALLSSTOFFENE URIN OG AVFØRING SYKEPLEIETILTAK SOM ER NØDVENDIGE I FORHOLD TIL DETTE ANDRE AVFALLSSTOFFER: KARBONDIOKSYD OG SVETTE

AVFALLSSTOFFENE URIN OG AVFØRING PROBLEMER I FORBINDELSE MED ELIMINASJON AV URIN OG AVFØRING KAN RASKT HEMME LIVSUTFOLDELSE OG UAVHENGIGHET KAN OGSÅ VÆRE LIVSTRUENDE! HVORDAN???

SYKEPLEIERS ANSVARSOMRÅDE GRUNNLEGGENDE KUNNSKAPER OM MAGE-TARMKANALENS ANATOMI OG FYSIOLOGI ÅRSAKER TIL AVFØRINGS- PROBLEMER KUNNSKAPER OM DE NI FAKTORENE SOM PÅVIRKER DEN NORMALE TARMFUNKSJONEN

MAGE-TARMKANALENS FUNKSJON TRANSPORTERE TILSETTE SLIMMATERIALE NEDBRYTE OG SUGE OPP BYGGMATERIALER FRA FØDEN TIL KROPPEN DANNE VITAMINER UTSKILLE AVFALLSPRODUKTER, SOM AVFØRING

NORMAL TARMFUNKSJON STYRES BÅDE AV: DET AUTONOME NERVESYSTEM GLATT MUSKULATUR (PERISTATLTIKKEN)

NORMAL TARMFUNKSJON DET SOMATISKE NERVESYSTEM (VILJESTYRT) VED INNTAK AV FØDE GJENNOM MUNNEN VED UTSKILLELSE AV AVFØRING

AVFØRINGENS PASSASJE GJENNOM TARMSYSTEMET NORMALT TAR DET FØDEN 24 TIMER Å PASSERE MAGE-TARMKANALEN AVHENGER AV: INNOLDETS ART OG KONSISTENS NERVESYSTEMETS KONTROLLENDE OG KOORDINERENDE FUNKSJON

AVFØRINGENS ART OG KONSISTENS JO MER INNHOLD, JO KRAFTIGERE ARBEIDER TARMEN FIBER, SUKKER ELLER KRYDDER ØKER TARMENS ARBEID STORE MENGDER VÆSKER – PASSASJEN GÅR FORTERE LETT FORDØYELIGE KARBOHYDRADER I SMÅ MENGDER – TARMEN ARBEIDER LANGSOMMERE

NI FAKTORER SOM PÅVIRKER TARMFUNKSJONEN

TARMINNHOLDET BLIR HARDT VÆSKEBALANSEN EN DEHYDRERT KROPP SUGER OPP VÆSKE FRA TYKKTARMEN TARMINNHOLDET BLIR HARDT FOR MYE VÆSKEINNTAK (3 – 4 LITER DAGLIG) DIARE OG AVFØRINGS- INKONTINENS

VÆSKEBALANSEN ÅRSAKER TIL FOR LITE VÆSKEINNTAK: DAGLIG VÆSKEBEHOV: 1,5 LITER ÅRSAKER TIL FOR LITE VÆSKEINNTAK: TRAVELHET ALDER DEMENS KJEMOTERAPI TUMOR I MAGE-TARM KANALEN HANDLE UT FRA DET SOM ER R HANDLE UT FRA DET SOM ER REALISTISK

KOSTVANER MATVARER SOM FREMMER TARMPASSASJEN: PLANTEFIBER GROVT BRØD FROKOSTBLANDINGER RÅ GRØNNSAKER FRISK FRUKT OG BÆR VIKTIG Å DRIKKE GODT! MATVARER SOM HEMMER TARMPASSASJEN LOFF, TØRRE KJEKS RIS OG PASTA BANANER BIOLA (LACTOBAKTERIER)

STIMULERER PERISTALTIKKEN FYSISK AVKTIVITET MEKANISK PÅVIRKING AV MAGE-TARMKANALEN STIMULERER PERISTALTIKKEN UTSATTE GRUPPER: SENGELIGGENDE DE MED STILLESITTENDE ARBEID RULLESTOLBRUKERE

BEHANDLING MED LEGEMIDLER MORFIN NEDSETTER PERISTALTIKKEN OG SLIMPRODUKSJON GIKTPREPARATER OG ACETYLSALISYLSYRE KAN FORÅRSAKE BLØDNINGER I TARMEN ANTIBIOTIKA KAN FORÅRSAKE DIARÈ

BRUK AV LAKSANTIA SYKEPLEIEREN MÅ FØRST KARTLEGGE PROBLEMET HVIS LAKSANTIA KAN HJELPE, ER DET UAKSEPTABELT Å FORTELLE EN PASIENT AT HAN MÅ LEVE MED SINE AVFØRINGS- PROBLEMER! SYKEPLEIEREN MÅ FØRST KARTLEGGE PROBLEMET VELGE RIKTIG PREPARAT!

FORSKJELLIGE TYPER LAKSANTIA VOLUMØKENDE OSMOTISK VIRKENDE SMØRENDE/BLØT- GJØRENDE PERISTALTIKK- FREMMENDE REKTALE MIDLER

KLYSTER BEKKEN OLJEKLYSTER BEKKENSTOL VANNBASERT KLYSTER MINIKLYSTER

STOPPENDE MIDLER FELLESKATALOGEN.NO PÅVIRKER TARMINNHOLDETS KONSISTENS ELLER HEMMER TARM- PERISTALTIKKEN ABSORBERENDE MIDLER MUCOSALE PROSTAGLANDINHEMMERE TARMFLORA- REGULERENDE PERISTALTIKK- HEMMENDE

LAKSANTIA REKVIRERING AV LAKSANTIA OG STOPPENDE MIDLER ET GRENSEOMRÅDE. BØR GODKJENNES AV LEGE

FYSISK, PSYKISK OG SOSIALT MILJØ DÅRLIGE TOALETTVANER STRESS ANGST FOR AT ANDRE SKAL LUKTE ELLER HØRE VIKTIG MED GOD SITTESTILLING SYKEPLEIER MÅ TILRETTELEGGE FOR GODE FORHOLD!

PASSASJEFORHOLD I TARMEN STENOSE AVKLEMMING AV TARMSYSTEMET SUBILEUS BØR UNNGÅ GROVE OG UFORDØYELIGE STOFFER I MATEN NOEN BØR FÅ LAKSANTIA

BEKKENBUNNSMUSKER OG BUKPRESSE UTSATTE GRUPPER KVINNER SOM HAR FØDT OVERVEKTIGE PERSONER MED LUNGELIDELSER

TARMVEVETS OKSYGINERING OG ERNÆRING VIA BLODET UTSATTE GRUPPER STRÅLESKADDE DE MED ARTERIOSKLEROSE DE MED SVULSTER I TARMSYSTEMET IMMOBILE

TARMMOTORIKK UTSATTE GRUPPER I FORHOLD TIL NEDSATT PERISTALTIKK IMMOBILE PASIENTER DE MED NEVROLOGISKE SJUKDOMMER ELLER SKADER

AVFØRINGENS LUKT OG FARGE NORMAL AVFØRING: PORØS BLØT LETT FORMET NORMAL FARGE BRUN AVVIKENDE: SORT PÅ FARGE KITTFARGET SLIM VEKSLER MELLOM SMÅ KLUMPER OG GRØTAKTIG KONSISTENS

BLEIE OG HUDPLEIE LUKT- OG HUDPROBLMER GOD HYGIENE ER VIKTIG! SOSIAL ISOLASJON TABUBELAGT OG YDMYKENDE OG LUKTE AVFØRING GOD HYGIENE ER VIKTIG!

OPPSUMMERING – ÅRSAKER PROBLEMER MED AVFØRINGEN AVFØRINGENS KONSISTENS SKADE AV VEVET I TARMEN SKADE AV DET SENTRALE ELLER DET PERIFERE NEVERSYSTEM YTRE ÅRSAKER UKJENT ÅRSAK

VANNLATING OG BLÆRETØMMING SJUKEPLEIER TRENGER KUNNSKAPER OM URINVEIENES FUNKSJON OG OPPBYGGING HVA PÅVIRKER VANNLATINGEN? HVORDAN FOREBYGGE URIN- VEISINFEKSJONER OG BLÆRETØMMINGS- PROBLEMER?

STYRING AV NEDRE URINVEIER Voksne har en blærekapasitet på ca. 400 ml I tømmingsfasen dominerer det parasympatiske nervesystem. Viktig at blæren tømmes helt for å unngå uvi.

FAKTORER SOM PÅVIRKER BLÆRETØMMINGEN Sykdommer og skader Omgivelsene Smerter Immobilitet og kroppsstilling Legemidler Obstipasjon Mat og drikke Omskjæring

OMGIVELSENE GODE TOALETTRUTINER HENGER SAMMEN MED PRIVATLIV FRED OG RO SYKEPLEIER MÅ TILRETTELEGGE FOR EN BEST MULIG SITUASJON

TILRETTELEGGING GOD MERKING AV TOALETTET GOD HYGIENE RIKTIG SITTESTILLING TOALETT

SYKDOMMER OG SKADE UTSATTE GRUPPER I FORHOLD TIL : HJERNESLAG URINLEKKASJE URINRETENSJON URINVEISINFEKSJON HJERNESLAG HODESKADER MS DEMENS ISJIAS NERVESKADER ETTER OPERASJONER I BEKKEN SVULST FORSTØRRET PROSTATA FREMFALLEN LIVMOR ELLER LIVMOR

SMERTER OG STRESS VED SMERTE OG STRESS PRODUSERES: ANDRENALIN NORADRENALIN VANSKELIG Å LATE VANNET GLATT MUSKULATUR I URINRØRET TREKKER SEG SAMMEN

SYKEPLEIERTILTAK YTRE STIMULI: LINDRE SMERTER FJERNE KILDER TIL STRESS HVIS MULIG YTRE STIMULI: RENNENDE VANN LUNKEN VARM, VÅT KLUT PÅ MAGEN

LEGEMIDLER ALFABLOKKERE (SENKER TRYKKET I URINRØRET) DIURETIKA (RASKERE FYLLING AV BLÆREN) ANTIKOLINERGIKA (DEMPER BLÆRENS AKTIVITET) ALFABLOKKERE (SENKER TRYKKET I URINRØRET) ALFAADRENERGE STIMULATORER (ØKER TRYKKET I URINRØRET)

OBSTIPASJON EN FULL TARM TRYKKER MOT BLÆREN RIKTIG KOSTHOLD NOK DRIKKE VANSKELIGGJØR BLÆRETØMMING RIKTIG KOSTHOLD NOK DRIKKE MOBILSERING

IMMOBILITET OG KROPPSSTILLING BEST Å LATE VANNET I SITTENDE ELLER STÅENDE STILLING PASIENTEN I SENG MÅ FÅ TILRETTELAGT EN TILNÆRMET SITTENDE STILLING I SENGEN

VANNLATING I SENG NOEN HJELPEMIDLER KVINNER MENN OG KVINNER BARN OG VOKSNE MENN

MAT OG DRIKKE VIKTIG Å DRIKKE GODT 1 – 1,5 LITER VÆSKE PR. DØGN

URININKONTINENS FLERE ÅRSAKER 3 GANGER SÅ HYPPIG HOS KVINNER SOM HOS MENN ØKER MED STIGENDE ALDER HJELPEMIDLER: INKONTINENSBIND VAGINALTAMPONGER DRÅPESAMLERE URIDOM SENGEBESKYTTELSE REFUSJON AV UTGIFTER TIL UTSTYR

SYKEPLEIER OBSERVERER URIN Normal urin Konsentrert urin Blodig urin LUKT

MÅLING AV URINVOLUM DØGNDIURESE: OLIGURI: POLYURI ANURI DET TOTALE VOLUM URIN PASIENTEN PRODUSERER PÅ ETT DØGN OLIGURI: LITE URIN I FORHOLD TIL VÆSKETAP POLYURI UTTYNNET OG STOR URINMENGDE ANURI INGEN URINPRODUKSJON

ÅRSAKER TIL POLYURI STORT VÆSKEINNTAK DÅRLIG REGULERT DIABETES NYRESYKDOM DIURETIKA KROPPEN KVITTER SEG MED ØDEMER

OPPSUMMERING VANNLATING SYKEPLEIER SKAL KUNNE VURDERE OG DOKUMENTERE BLÆRETØMMING HOS PASIENTER SOM FORVENTES Å HA TØMMINGS-PROBLEMER ER BLÆRE-TØMMINGEN FULLSTENDIG ELLER DELVIS? KJENNER PASIENTEN VANNLATINGSTRANG? FÅR PASIENTEN LATT VANNET REGELMESSIG? RIKTIG FORHOLD INNTAK AV VÆSKE OG DIURESS?