Teknologi for et bedre samfunn 1 Innspillskonferanse for regjeringens bioøkonomistrategi - 18. juni 2015 Duncan Akporiaye.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør Bioenergilandslaget – strukturert forskning for å nå 14 TWh-målet LMDs konferanse om klima og landbruk, Gardermoen.
Advertisements

Alger, fiskefór og biodrivstoff
Bioenergiens plass I det norske energibildet
BIOMASSETILGJENGELIGHET
CO2 -fangst og –lagring: Vet vi nok?
Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Biokull – karbonlagring og jordforbedring
Biogass – kost/nytte – mulighetenes kunst
Konferansen Det nye bioenergibildet 10. oktober 2013 Videre forskning og endringer i bioenergibildet framover Senterdirektør Odd Jarle Skjelhaugen.
Fhl Vestnorsk 0311 Kjell Bjordal EWOS-GRUPPEN
Bioenergi i Norge – kommentarer fra Avfall Norge
Vi leverer framtidens energiløsninger
Initiativtaker til prosjektet: Gründer Svein Lilleengen
BIOGASS – GÅRDSANLEGG LITE ELLER STORT ?
Biogass 09 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Tromsø, 1. juni 2012 Spesialrådgiver Trond Einar Pedersen
Tormod Briseid, Bioforsk
1 Regjeringens næringspolitikk og dens betydning for treforedlingsindustrien Nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen
Presentasjon til seminar om deponering av gruveavfall
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Kan skogen redde verden
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Hafslund - en stor framtidig produsent og bruker av bioenergi Jon Iver Bakken Avdelingssjef Miljø og samfunnsansvar.
1 St. meld. nr. 20: Vilje til forskning En tilbakemelding ved Unni Steinsmo, SINTEF NHOs forskningspolitiske konferanse 7. april 2005.
Fjernvarmeutbygging i Norge - hva skjer fremover? Årsmøte i Tromsø , Atle Nørstebø.
Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim
Innhold Kort om CenBio Bioenergi i verdens energimiks Bioenergi i EU
Fornybar kraft og varme
Biogass – Det må satses ! 8. mars 2011 Cato Kjølstad, Daglig leder.
Biogass11, Ørlandet, 9. mars 2011 Oppsummering og konklusjon Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Nils Eirik Stamland, INEOS Norge AS
Bellonas Energiforum 19.juni 2009 ENOVAs program for biogass Seniorrådgiver Jens Musum Enova SF.
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Biogasskonferanse for Østfold. Sarpsborg, 23. mai 2013 Hvordan styrke Biogass-satsingen i Østfold Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Om skog, bioenergi og klimanøytralitet

Fotosyntese og skogstrategien i bioøkonomien
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet Fokus på næringsutvikling og innovasjon innenfor: Fiskeri- og jordbruksbasert matproduksjon og foredlings-
Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling BI tirsdag
Utviklingsfondet for skogbruket Skogprogrammet Bidrag til FoU – fokus på fremtiden Kristin Danielsen Avdelingssjef Landbruk og marin virksomhet Norges.
MER KRAFT FRA KJØTTINDUSTRIEN 35 % av Nortura’s biomassen 3% av omsetning Norilia er 100% eid datterselskap av Nortura.
Fra svart til grønt karbon
Et konkurransedyktig grønt næringsliv NFD Innspillskonferanse Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling.
Fremtiden blir til nå: Forskning og Innovasjon Muligheter for norsk skognæring Philip Reme, Papir- og fiberinstituttet AS.
Mulighetskonferanse - Vårt grønne gull FoU – Borregaard Per Sørlie adm. direktør.
Fornybar energi-utbygging - hjelper det klimaet? Professor Ånund Killingtveit CEDREN/NTNU SRN-seminar: Natur, klima og energi Håndtverkeren, Oslo 29. april.
Arkitektenes hus, Oslo BIOenergi – viktig for fremtidens fornybare energisystem Hrefna Johannesdottir Energigården – Senter for bioenergi.
Hvor er vi, og hvor skal vi med Bio-økonomien Oslo, 27 august 2015 Ove Trellevik Colourbox.com.
Kenneth Ruud Prorektor forskning og utvikling UiT 2020: Drivkraft i nord Foto: Geir Gotaas.
Akershus Energi Per Arne Karlsen Dir. forretningsutvikling – Akershus Energi AS Styreleder Nobio.
NFR seminar Kongsgården Gisle Løhre Johansen Konserndirektør FoU og Forretningsutvikling.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Papir- og fiberinstituttet AS Paper and Fibre Research Institute Drivstoff og annen raffinering Karin Øyaas Papir- og fiberinstituttet AS (PFI) Campus.
Bioenergi på Kongsgården, 30. august 2011 Bioenergi - hovedtrekk og trender Odd Jarle Skjelhaugen, Senterdirektør.
Orientering om arbeidet med regjeringens bioøkonomistrategi Åpent seminar NorZymeD, 27. august 2015 Thomas A. Malla, prosjektleder.
Bærekraftig bioenergi Innlegg på Forskningsrådets seminar ”Bioenergi på Kongsgården” Tirsdag 30. august Audun Rosland, Fagdirektør, Klima- og forurensningsdirektoratet.
1 -Classification: Internal Bioenergi i Statoil Marianne Waage Fougner Statoil ASA
Nytt MATprogram (2006 – 11) i Forskningsrådet
Framtida er bioøkonomisk
Regions of Knowledge i EUs 7. rammeprogram
Norden som foregangsregion
Skog og klima Johan C. Løken
Bioenergi på Kongsgården
Fire forelesninger for NTNU`s bioøkonomikurs på Gjøvik, våren 2017
Biodrivstoff - kommentar
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
verdens mest avanserte bioraffineri
- rene industriprosesser
Næringslivet har miljøansvar
Utskrift av presentasjonen:

Teknologi for et bedre samfunn 1 Innspillskonferanse for regjeringens bioøkonomistrategi juni 2015 Duncan Akporiaye

Teknologi for et bedre samfunn Prof. Michael J. Antal, Jr., University of Hawaii at Manoa (medlem av vitenskapelig komite i CenBio) 2 Hva skal biomassen brukes til? 4.2 kg tremasse Varme 24 kWh th Kraft 7.1 kWh el Materialproduksjon 1 kg Silisium Fornybar energikilde 1.3 m 2 solcelle Kraft 6500 kWh el Energi Karbon

Teknologi for et bedre samfunn 3 Primær utfordring  Kostnadseffektive prosesser Høyt produksjonsvolum Lav salgspris Billigste tilgjengelige egnede råstoff To ytterpunkter Lavt produksjonsvolum Høy salgspris Råstoffkostnad av mindre betydning For mange av de framtidige prosessene er ikke det å skaffe MER Karbonkilde kritisk, for andre framtidige biobaserte produkter (feks plast) vil det være behov for å skaffe nye karbonkilder. + Produkt med ønsket kvalitet + Økonomisk lønnsom Prosessutvikling

Teknologi for et bedre samfunn 4 Andre Utfordringer  Verdikjeden Drivstoff (6-9 kr/kg) Kjemikaler: (6 – 1000 kr/kg) Func. Food: (6 – 1000 kr/kg) Politiske incentiver, rammevilkår, føringer…. som påvirker hele kjeden Technical economics – Environment – Policy FeedstockPretreatmentConversionProducts Marine Land Energy Chemicals Komplekse og Kostbare prosesser Pris for Biomassen Variasjon i volum og pris SINTEF Konsernsatsing Bioøkonomi 2013 – 2016

Teknologi for et bedre samfunn 5 Viktige muligheter for Norge  Helhetlige løsninger Kilde: EnergiX

Teknologi for et bedre samfunn 6 Norske ressurser: Landbasert Biomasse Kilde: Avinor 28 mill. fastkubikkmeter årlige tilveksten i norske skoger (2012) 17 mill. fastkubikkmeter utgjør såkalt «nasjonalt balansekvantum Det avvirkes 11 mill. fastkubikkmeter. Teoretisk mulighet å hente ut 6 mill. fastkubikkmeter mer enn i dag med ulik tilgjengelighet/uttakskostnad og kvalitet Bortfall eller reduksjon av behov til f.eks. papir og celluloseproduksjon vil frigi volum

Teknologi for et bedre samfunn 7 Landbasert Biomasse: Et spektra av muligheter? Kilde: KLIF osv

Teknologi for et bedre samfunn Årlig høsting av tang og tare i Norge (våtvekt): Ca tonn stortare (tareskog)(FMC Biopolymer) Ca tonn grisetang (i fjæra) (Algea) Alginat og biologisk aktive forbindelser 8 Norsk Ressurser: Marin biomasse Årlig produksjon av dyrket tare (våtvekt): Ca 100 tonn i 2015 Første år med høsting fra kommersielle dyrkingsanlegg Økende antall kommersielle dyrkere i Norge Brukes til mat og fôr nå Stort potensiale for høyverdiprodukter, energi og kjemikalier vha BIORAFFINERI

Teknologi for et bedre samfunn Lavkost produkter - Mineraler - Gjødsel Modifisering: - Kjemisk - Enzymatisk Marine Biomasse  Et spektra av muligheter? Karbohydrater (lav-kost produkt) Høykost produkter - Bioaktive ekstrakter - Polysakkarider - Modifiserte polysakkarider Mediumkost produkter - Mat (fersk eller prosessert - Alginat - Mannitol - Fôr (protein) Medium-kost produkter - Encelleprotein - Organiske syrer, amino- syrer etc. Lavkost produkter - Biodrivstoff - Plattformkjemikalier Mikrobiell eller termokjemisk konvertering 9 Fokus i SINTEF og NTNU

Teknologi for et bedre samfunn 10 Biomasser Tremasse Makroalger Marint restråstoff Avfall fra landbruk Husholdningsavfall Produkter direkte fra biomasse Kjemisk/enzymatisk forbehandling Modifiserte produkter Kjemisk og/eller enzymatisk Fermentering karbon og nitrogenkilder Termokjemisk konvertering Energibærere og kjemikalier Energibærere, Kjemikalier, Mat og fôr ingredienser Høykostprodukter Utnyttelse av Biomasse  Stort forskningsbehov Stasjonær energi

Teknologi for et bedre samfunn Felles satsing på infrastruktur for bioraffineri PFI, SINTEF, NTNU, NMBU Budsjett: 58 mill. NOK 37.5 mill, fra Norges Forskningsråd 11 NorBioLab  Norsk bioraffinerilaboratorium

Teknologi for et bedre samfunn 12 Oppsummering …og velmente råd… Politiske vilje for realisering av nasjonale mål innen utnyttelse av biomasse? Anbefalinger i Hav21, Skog 22 & Energi21! Likt prioritering av land og marin produsert råstoff Industriens rammevilkår? Små, nyetablerte bedrifter som mangler kapital for investering i FoU og avansert prosesseringsutstyr Faglige utfordringer langs hele verdikjeden Biomasse produksjon – logistikk – konvertering – omsetning/marked Reduksjon råstoff produksjonskostnadene Helhetlig utnyttelse av råstoffet en forutsetning

Teknologi for et bedre samfunn Refinery Petroleum Fuels Chemicals Biomass Geological Time Energy Materials Feed Vi har gjort det før Dagens petrokjemisk, kjemisk industri Kompleks, dynamiske verdikjeder

Teknologi for et bedre samfunn Refinery 14 Fuels Chemicals Bio Biomass Conversion technology Energy Materials Feed Intermediates Vi kan gjøre det igjen Fremtids Bioøkonomi Kompleks, dynamiske verdikjeder