«Barnet mitt blir også sett»

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Legger dagens løsninger for e-meldinger til rette for god samhandling og dokumentasjonsprosess knyttet til fagområdene: Psykisk helsevern, barn, tverrfaglig.
Advertisements

Individuelle planer Foreldrekurs 2005.
Behandlingsansvarlig i spesialisthelsetjenesten
ROLLEN SOM BARNEANSVARLIG
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
Abup sitt arbeid i bufetats familiebehandlingstiltak
Individuell Plan Palliasjon
Samhandling vedr tilbakehold i institusjon uten eget samtykke
Nordnorsk Fagnettverk Hørsel Bodø 6. oktober 2011
Samarbeid mellom barnehage og barneverntjeneste
Barn som pårørende - i fastlegenes smågruppemøte.
Informasjon om BARN SOM PÅRØRENDE
Birkenes kommune Tidlig intervensjon.
Enkeltfamilietilbud til første episode pasienter
Oppfølgingstjenesten Psykisk helse og rus
Barne- og familieperspektivet i behandling
LOVGRUNNLAG LOV OM PASIENTRETTIGHETER § 2-5: Pasient som har behov for langvarige og koordinerte helsetjenester, har rett til å få utarbeidet individuell.
Rehabiliteringskonferanse i Østfold
Barns rettigheter regulert i de generelle bestemmelsene.
Mette Grytten, prosjektleder for BIRUS 2009 – 2012
i overgangen barn/voksen, sett fra habiliteringstjenesten for voksne.
Samhandlingsreformen og brukermedvirkning
målet Hovedmål i PR modul 2 var å
NY LOV OM HELSEPERSONELL
”Jeg har ikke gjort leksene mine-min mor fikk kreft i går” Hvem ser og hvem tar ansvar når barn blir pårørende? Randi Værholm, spesialrådgiver i Kreftforeningen.
Barn som pårørende – er pasientens barn også vårt ansvar
Sunnaas sykehus HF – en vei videre - også for pasientens pårørende
Barn som pårørende - nye rettigheter i helselovgivningen fra 2010
Sted/Dato endres i topp-/bunntekstPresentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst PROSJEKTET: ”BARN I RUSFAMILIER”
Barn som pårørende.
Organisering og arbeidet i kommunene
Tanker til den regionale samlingen for opplæringsprogrammet.
BAKGRUNN FOR PROSJEKTET
Barn som pårørende –lovendring
Oslo Universitetssykehus HF Nærmere barn og unge i Norge har foreldre som sliter med psykisk sykdom eller rusproblemer. Mange av disse barna får.
Barn som pårørende – satsning og lovendring Bergen 3.desember Siri Gjesdahl.
Barn som pårørende.
Barn som pårørende - for helsepersonell
Myndiggjorte medarbeidere – mer aktiv omsorg
Eldre med skadelige rusmiddelvaner
Sør-Odal kommune Prosjekt barn og unge
Hukommelsesteamets arbeid i Haugesund Kommune
Prosjekt Barn som pårørende SI somatikk 2014
”Hva vet barna om rusproblemene dine?” BIRUS
Dansk/svensk konferanse i Malmø
Fagsamling Prosjekt barn og unge i Hedmark
Bakgrunn RISKBA prosjektet i Bydel Ullern
ET HELHETLIG OG TILPASSET TILBUD TIL RETT TID
Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern for voksne Erfaringer fra Tiller DPS Intro Barne- og familiesamtaler i psykisk helsevern. Erfaringer fra.
Samarbeid med familien
Ås kommune God samhandling til det beste for barn og unge i Ås kommune «Ansatte i ulike tjenester møter det samme barnet, hvordan gir vi da barnet et helhetlig.
Styrking av foreldrekompetanse hos psykisk syke foreldre – hjelper det? Charlotte Reedtz. RKBU Nord ”Te ka slags nøtte” 2011.
«Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Ålesund 8.april Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse/Barnekoordinator.
Line Johnsrud, rådgiver, Kommunens omsorgsansvar Representantens/vergens rolle Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Line Johnsrud.
Koordinerende enhet KE er beskrevet i khol kap : Kommunen skal ha en koordinerende enhet for habiliterings- og rehabiliteringsvirksomhet. Denne.
Barnog ungdom som pårørende, 2009 Barn som pårørende Spesialrådgiver/ spesialsykepleier Randi Værholm Kreftforeningen Barnog ungdom som pårørende, 2009.
Prosjekt vår 2016 Samlokalisering av allmennlegetjenester og kommunale helse- og omsorgstjenester Økt tjenestekvalitet?
Prosjekt ”Pårørende en ressurs”
Pårørendesenteret i Oslo
Journalføring.
Voksne for Barn Voksne for Barn 2013 Hvem er Voksne for Barn? voksne som bryr oss om barn ideell medlemsorganisasjon etablert i 1960 fremmer.
Avdeling for Kreftbehandling og medisinsk fysikk
- ein plan for palliasjon i Nordfjord
Barn som pårørende- kommunenes erfaringer
Opplæring Koordinatorer 1. november 18
Hvordan støtte barn og unge når ALS rammer familien
Barneansvarlige i Ålesund Oppfølging av barna
Barn som pårørende Tilbud til barn som pårørende
Enhet for sorgstøtte finner du i inngang 9 (Basecamp), i 1. etasje
Koordinerende enhet (KE) i UNN
Utskrift av presentasjonen:

«Barnet mitt blir også sett» 17.04.2017 «Barnet mitt blir også sett» -om kommunalt samarbeid om barn som pårørende Stjørdal 01.06.15 Lisbeth Slyngstad Rådgiver psykisk helse og Koordinator for Barn som pårørende i Ålesund kommune Merete Kløvning Kreftkoordinator i Ålesund og barneansvarlig

Ålesund Kommune 47 000 innbyggere 3356 ansatte(2650 årsverk) halvparten arbeider innen helseområdet Etablert Tildelingskontor og felles virksomhet for psykisk helse og rus. Hjemmetjenestene inndelt i tre geografiske områder Etablert Krefkoordinatorstilling

17.04.2017 Ny Lovhjemmel fra 01.01.11: Målsetting: Styrke ansatte til å gjennomføre samtaler med foreldre som har psykiske helseproblemer, rusproblem eller har en alvorlig somatisk sykdom for å sikre at barna får nødvendig informasjon og oppfølging. Styrke foreldrerollen og åpenhet rundt sykdom/lidelse eller avhengighet. Utarbeide og kvalitetssikre kartlegging og oppfølgingsrutiner, samt dokumentasjonsrutiner.

17.04.2017 §10 a,Helsepersonellsplikt til å bidra til å ivareta mindreårige barn som pårørende: Helsepersonell skal bidra til å ivareta det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging som mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av forelderens tilstand. Helsepersonell som yter helsehjelp til pasient som nevnt i første ledd, skal søke å avklare om pasienten har mindreårige barn. Når det er nødvendig for å ivareta barnets behov, skal helsepersonellet blant annet a)samtale med pasienten om barnets informasjons- eller oppfølgingsbehov og tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak. Innenfor rammene av taushetsplikten skal helsepersonellet også tilby barnet og andre som har omsorg for barnet, å ta del i en slik samtale b)innhente samtykke til å foreta oppfølging som helsepersonellet anser som hensiktsmessig c)bidra til at barnet og personer som har omsorg for barnet, i overensstemmelse med reglene om taushetsplikt, gis informasjon om pasientens sykdomstilstand, behandling og mulighet for samvær. Informasjonen skal gis i en form som er tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger. Departementet kan gi forskrifter som utdyper innholdet i helsepersonellets plikter etter denne bestemmelsen.

Fakta om barn og unge i Norge: 17.04.2017 Fakta om barn og unge i Norge: Tall fra Folkehelseinstituttet viser at 450 000 barn tilhører familier hvor minst en av foreldrene har psykiske lidelser eller misbruker alkohol – dvs.40,5% Av disse har 290 000 barn foreldre med moderat/alvorlig lidelser- dvs.26,5% Av disse har 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser – dvs.12,2% (Ref:Rapport 2011:4 Barn av psykiske foreldre med psykiske lidelser eller alkoholmisbruk: omfang og konsekvenser, Folkehelseinstituttet) 4000 nye tilfeller av kreft årlig,hvorav 800 dødsfall. Gjelder personer med foreldre/omsorgsansvar.(Ref.Kreftforeningen) 2-3000 tilfeller med Demens/Altzheimer,1/3 av disse har barn under 18 år.(Ref.Barns beste) Hjerneslag/alvorlige ulykker

17.04.2017 Oppstart: Rådgiver og KoRus Midt-Norge i planleggingen av 2 fagdager i 2012: To like dager for 30 ansatte fra Psykisk helseteam, rustiltakene, skoler og barnehager. Fokus på nytt lovverk, faglig perspektiv, ulike verktøy, praktiske øvelser i foreldresamtaler(Barnespor 1-2 som redskap),gruppearbeid og oppsummering.

Oppsummering fra fagdagene: 17.04.2017 Oppsummering fra fagdagene: Hvordan sette dette i system Utvikle verktøy og rutiner Etablering av nøkkelpersoner/barneansvarlige Faste fagdager og informasjon Øvelse gjør mester Lederforankring

17.04.2017 Videre arbeid i 2012/13: Vedtak på ledernivå: Besluttet også å inkludere somatikken. Opprettelse av Barneansvarlige på Teamledernivå for hjemmetjenestene, samt ansatte fra Psykisk helseteam og rustiltakene, kreftkoordinator, helsesøstre og ansatt fra sykehjem: Totalt 23 Barneansvarlige Etablert en Ressursgruppe møtes 4 ganger årlig med fokus på rolle og praktisk øvelse, gjensidig kompetanseutvikling, og erfaringsutveksling. Informasjon om kommunens tilbud ved Barnevernet og Virksomhet Barn og familie. Etablert Koordinator for barneansvarlige Inngikk avtale med Kompetansesenteret rus Midt-Norge om Dugnad: Mottatt kr.80 000 til prosjektet i 2012-2014

Kompetansebygging med 2 dagers kurs i regi av Voksne for barn i 2013 17.04.2017 Kompetansebygging med 2 dagers kurs i regi av Voksne for barn i 2013 Ble gitt som tilbud til alle Barneansvarlige Fokus: Foreldresamtalen, Familiesamtalen og samtalen med barn/ unge. Dialog og rollespill Bygger på barneperspektivet, erfaringsbasert praksis og mestringsfokus

Status våren 2014: Etablert Ressursgruppe med alle barneansvarlige 17.04.2017 Status våren 2014: Etablert Ressursgruppe med alle barneansvarlige Etablert egen tverrfaglig Arbeidsgruppe 5 personer Prosedyre ferdig 1 april 2014 Tiltaksplan med rapportering til KoRus Kompetansebyggende tiltak Barnearket

Rollen som Koordinator av arbeidet: 17.04.2017 Rollen som Koordinator av arbeidet: Ha mulighet for påvirkning-Være pådriver Forutsetning at en har forankret arbeidet i ledelsen Videreformidle kunnskap om barns behov Tenke langsiktig og bygge kompetanse Ha mulighet til å koordinere Viktig med god dialog og holdningsarbeid

Fokus på tre områder: Sette arbeidet i system Holdningsarbeid 17.04.2017 Fokus på tre områder: Sette arbeidet i system Holdningsarbeid Rollen som barneansvarlig

Rollen som barneansvarlig 17.04.2017 Rollen som barneansvarlig Teamlederne og andre fagpersoner 23 barneansvarlige Arbeidsgruppe og Ressursgruppe Koordinere og sørge for ansvar Intern kompetansebygging og opplæring vi er 23 barneansvarlige fra kommunen. Det er både teamledere og andre fagpersoner. Mange teamledere fordi vi mener det er veldig viktig med aktiv lederinvolvering og at arbeidet er forankret på ledernivå når man skal innføre en ny praksis og nye retningslinjer.   13

Rollen som barneansvarlig forts. 17.04.2017 Rollen som barneansvarlig forts. Koordinere og sette arbeidet i system i den praktiske hverdagen Fremme barneperspektivet Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker Informere og oppdatere helsepersonell om barn som pårørende Formidle kunnskap om gode tiltak og hjelpeinstanser for barn og familier Sikre samarbeid rundt barn og familier både internt og eksternt Fysisk tilrettelegging Kjernefunksjonen til det barneansvarlige personellet er at det skal sette arbeidet i system, holde helsepersonellet oppdatert og fremme barnas interesser. Eksempler på arbeidsoppgaver for barneansvarlige: o sette arbeidet i system – Organisere arbeidet og utarbeide rutiner som ivaretar kartleggingsrutiner, systematisering av informasjon og oppfølging av barna, samt kontrollrutiner som sikrer at arbeidet er utført. Det kan også innebære å organisere veiledning o fremme barnas interesser – Tematisere barnas situasjon i rapporter og møter, være pådriver for at det gjennomføres samtaler med pasientene, barna og dem som har omsorg for barna, bistå behandlingsansvarlig med å gi barn og foreldre informasjon og nødvendig oppfølging. Tilrettelegge for og ivareta barna i forbindelse med besøk hos foreldrene o holde helsepersonell oppdatert om ny viten og nye metoder på feltet. Legge til rette for intern kompetanseheving om barns utvikling og reaksjoner, og deres behov for informasjon og oppfølging o ta hånd om samarbeidsrutiner mellom spesialisthelsetjenesten, kommunene og andre samarbeidspartnere o ha oversikt over aktuelle oppfølgingstiltak for barn Veilede og delta sammen med helsepersonell i konkrete saker 14

Sentral kunnskap for barneansvarlige 17.04.2017 Sentral kunnskap for barneansvarlige lovverket relatert til barn, barnevern, taushetsplikt o.a. hvordan man utvikler prosedyrer og retningslinjer hvordan førstelinjetjenesten er organisert og hvordan man utvikler og ivaretar samarbeidsrutiner normale faser i barns utvikling hvordan informasjonen må tilpasses ulike utviklingstrinn hva som kan særprege de ulike sykdomstilstandene og hvilke konsekvenser dette kan få for barnet hvordan pasientens problemer kan prege hele familielivet og de konsekvenser det kan få for barnet hvordan omsorgspersoner som ikke er pasienter, forholder seg når nære familiemedlemmer trenger behandling Barn, ungdom og søsken trenger en åpen kommunikasjon, et språk de forstår, tid til å forstå og god og lettfattelig informasjon. 15

Barnearket Samtaleverktøy for å bli kjent med barnets situasjon. 17.04.2017 Barnearket Samtaleverktøy for å bli kjent med barnets situasjon. Finnes i Barnesporheftet. Barnearket lagt inn i datasystemet Tilpasset kommunens behov Øvelser barnearket er et samtaleverktøy som vi bruker for å bli kjent med barnets situasjon, noterer ned på slutten av samtalen i samråd med forelderen og fører det så inn på data. I opplæringen av de barneansvarlige var gjennomgang av Barnearket sentralt og praktiske øvelser bidro til en større trygghet i samtalene. Det er en ny utgave som arbeidsgruppa har laget for at det skal være enkelt å fylle ut i kommunens datasystem. Den nye versjonen er mer tilpasset kommunens behov. Vi har hatt en del øvelser Del 1 - Barnearket,  til bruk for helsepersonell som skal snakke med pasienter om barna og deres livssituasjon. Skjemaet fanger på en systematisk måte opp relevante journalopplysninger knyttet til pasientens situasjon som forelder. Skjemaet består av en blanding av åpne og lukkede spørsmål som kan benyttes for å få frem forelderens tanker og bekymringer knyttet til foreldrerollen. Spørsmålene egner seg også til å kartlegge barnets antatte behov for informasjon og hjelp. 16

A B C – modellen 17 A: Vi klarer det selv 17.04.2017 A B C – modellen A: Vi klarer det selv Samtale med foreldrene om bekymringen Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med foreldrene B: Behov for tverrfaglig vurdering av barnet Samtale med foreldrene om behovet for tverrfaglig vurdering Samarbeid med andre instanser opprettes etter avtale med foreldrene Tiltak og oppfølging planlegges på bakgrunn av de tverrfaglige anbefalinger C: Bekymringen vurderes så alvorlig at barnevernet må kontaktes Bekymringen formidles til foreldrene, og at bekymringsmelding sendes Bekymringsmelding skrives og sendes barnevernet Merk! Hvis foreldrene ikke ønsker å samarbeide, vurderes alternativ C både ved A og B! ABC-modellen kan være et nyttig verktøy i vurderingen av barnas situasjon. Den finner du i veilederen Fra bekymring til handling fra Helse direktoratet, 2009. Alternativ A utføres av den som er i kontakt med forelderen for å avdekke barnas behov. Alternativ B og C innebærer samarbeid med andre instanser. 17

Noen verktøy: Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt 17.04.2017 Noen verktøy: Barnspor for helsepersonell – KoRus-Midt Opplæringsprogrammet og ressurssidene om barn som pårørende – Barns Beste Jesper filmen – Voksne for barn Filmen Samtalen om barnas situasjon – KoRus-Midt En god og en dårlig dag Hva trenger barn å vite? Den nødvendige samtalen – KoRus-Sør Film «Jeg har ikke gjort leksene mine i dag, min mor fikk kreft i går» Kreftforeningen Film «Min far er på video»- når noen i familien er syk av kreft. Kreftforeningen Mye som finnes på nettet, blant annet har vi brukt mye "hvem kan hjelpe jesper", og filmen fra korus-midt med en god og en dårlig dag og hva trenger barnet å vite tidligintervensjon.no barnsbeste.no - elektronisk opplæringsprogram hvemkanhjelpejesper.no voksneforbarn - vfb.no 18

En familie i krise : Amir 50 år, Nadia 32 år, Antonio 5 år En familie i krise : Amir 50 år, Nadia 32 år, Antonio 5 år. Amir har cancer pancreatis, mye plaget med smerter, etterhvert avkreftet og sengeliggende. Dør på lindrende enhet i kommunen. Nadia snakker ikke norsk, Har ikke familie eller nettverk i Norge. Antonio går halv dag i barnehage. Henvises kreftkoordinator fra Lindrende team ved sykehuset. Tiltak ?

En familie i krise: Roar 55 år, påvist glioblastom En familie i krise: Roar 55 år, påvist glioblastom. Er alenefar for Synnøve på 15 år. Henvist kreftkoordiantor fra kommunens tildelingskontor. Tiltak ?

Evaluering våren 2015: Hjemmetjenestene møter få barn, men viktig med rollen og informasjonen til andre. Få med en representant for barnehagene og skolene inn i Ressursgruppa Viktig med Ressursgruppen, men nå aktuelt å legge ned Arbeidsgruppen. Systemet er på plass. Viktig at en har bredden i psykisk helse, rus og somatikk og kan spille på hverandre. Viktig med Koordinatoren. Drive frem – holde tak. Arbeidsgruppen har vært viktig for Koordinatoren og med å få systemet på plass.

Status for arbeidet våren 2015: Samarbeid med barne- og ungdomsskolene Flere av de Barneansvarlige etterlyste samarbeid og kunnskap i skolene vedrørende barns psykiske helse og barn som pårørende Rollen som lærer og voksen som bryr seg/ikke terapeut: Kunnskap om de kommunale tilbud og tjenester innen barn og unge Kunnskap om spesialisthelsetjenesten/hva gjør de og hva gjør de ikke Det arbeides med en Tiltaksplan for skolene vedr. psykisk helse og ser på mulighetene for en Beredskapsplan for sorg og krise –når barn blir pårørende eller mister foreldre.

17.04.2017 Takk for oss! Bruk en inndelingsoverskrift for hvert av emnene slik at det blir en klar overgang for publikum. 23