Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
FAGVERK Institutt for maskin- og marinfag.
Advertisements

Kap 02, 03 Posisjon – Hastighet – Akselerasjon
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser Kraft og motkraft F y G1 G2 x FR 
Leksjon 5 - mekanikk - s. 121– 142 Konstruksjoner satt sammen av leddforbindelser
Kapittel 2: Sammensatte system
23 Finn ligningen for det planet  som inneholder linja
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Kap 09 Rotasjon.
Trykk i væsker Enheter Pascal (1 Pa = 1 N/m2)
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse Matematisk verktøy c b  a.
Leksjon 8 - mekanikk - s. 179– 196 Friksjonskrefter mellom glidende flater
Leksjon 7 - mekanikk - s. 179– 196 Friksjonskrefter mellom glidende flater Matematisk verktøy F Fy  Fx.
Arbeid - Kinetisk energi
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære Hydromekanikk.
Mekanikk Hovedtemaer Statikk Fasthetslære.
Kinematikk Beskriver sammenheng mellom posisjon, fart og tid. Kinetikk
Geometri Konstruksjonens form (utseende)
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse
Leksjon 11 - mekanikk - s.242–263 Laster, tøyninger og spenninger i konstruksjoner
Leksjon 15 - mekanikk - s.355–380 Normalkraft og bøyemoment
Leksjon 12 - mekanikk - s.297–353 Bøyning av bjelker
Leksjon 1 - mekanikk - s. 11– 52 Kraft - moment - resultant - grafisk analyse
Leksjon 9 - mekanikk - s. 207– 239 Tverrsnittsanalyse av bjelkeprofiler
Leksjon 2 - mekanikk - s. 52– 78 Kraft - moment - resultant - analytisk analyse
Leksjon 7 - mekanikk - s. 157– 178 Enkle fagverkskonstruksjoner
Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer
Leksjon 9 - mekanikk - s.242–263 Laster, tøyninger og spenninger i konstruksjoner Laster på konstruksjoner Jevnt fordelt last y q - kN/m x.
Leksjon 18 - mekanikk - s. 54 – 66 Viskositet. Modellforsøk
Tyngdepunkt Legemer (volum) TP - tyngdepunkt y z G – tyngde av legemet
Leksjon 11 - mekanikk - s.279–296 Avskjæring
Leksjon 10 - mekanikk - s.265–278 Normalkrefter
Leksjon 22 - mekanikk - s.27–38 Kontinuitets- og energiligningen
Leksjon 15 - mekanikk - s.399–404 Torsjonsspenninger
Oppgave 1 Gitt ligningssystemet x + ay + z =
MA-159 Formelhefte Tilvalgsdel Per Henrik Hogstad
Kap 15 Mekaniske bølger.
Kap 05 Newtons lover.
Potensiell energi og Energibevaring
Likevekt og Elastisitet
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Kjeglesnitt.
Typer av diff.lign. ODE Ordinære Endringer mht en enkelt variabel
Skjærfasthet, Su-analyse
Mekanikk – kap. 16 Bøyning av bjelker
Mekanikk - s.297–353 Bøyning av bjelker
Kap. 3 - Likevekt Statisk likevekt Grafisk Analytisk.
Fra kap. 2 - Resultanten til krefter
KAP. 4: NYTTE A. Nyttefunksjoner før og nå
Ny nettregulering Are Marthinussen. Agenda Distribusjonsnett –Endringer i modell –Hva skjer med DEFO medlemmer Regionalnett –Endringer i modell –Hva skjer.
Formelmagi 34-1 (34.2) Spenning indusert ved bevegelse (motional emf)
Tan a = 750 / 1000 a = 36,870 sin a = 0,6 cos a = 0,8.
To krefter angriper i samme punkt
MARLENE KJÆRGAARD MADSEN, 3ØMA Differentialregning.
Opgaver. Forskrift for en 2.gradsligning er:y=ax 2 +bx+c.
Kraft og bevegelse Kap 9.
1 App 01 Sammendrag. 2 Kap 01 Enheter / Vektorer Tid1 s Lengde1 m Masse1 kg Kraft1 N = 1 kgm/s 2 Hastighet Kraft Moment..... EnheterVektorer Vektorligninger.
Leksjon 3 - mekanikk - s. 79– 95 Konstruksjoner i likevekt - grafisk analyse Opplagring av konstruksjoner Fritt opplagret (fastlager) FAx y x FAy.
Leksjon 4 - mekanikk - s. 95 – 120 Konstruksjoner i likevekt - analytisk analyse Likevektsligninger F1 F2 FAx y x FAy FB.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
Egenskaper til krefter
Selvfølelse og selvtillit Leksjon 14. Selvfølelse ”Bevisstheten om verdien av egen person” Knyttet til selvinnsikt Vår egen opplevelse av hvem vi er og.
Newtons lover.
Refleks.
Utvalgte animerte lysark: lysark nr. 7, 8, 9, 10, 26, 28, 30, 33, 35
Tema 1& 2 : Lineær Bølgeteori & Bølgekrefter
En bro til matematikk Studie av en hengebro.
Bygg en bro.
Selvfølelse og selvtillit
Utskrift av presentasjonen:

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Kan ta opp strekk-krefter Laster på tau- og wire-systemer Egenvekt Ytre krefter (noe som henger i tauet) Form på tauet (geometri)

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Geometri Pilhøyde p Forankringskrefter (opplagerkrefter)

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Laster på tau- og wiresystemer Egenvekt – regnes pr. m horisontal projeksjon - egenvekt [ N/m ]

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Laster på tau- og wiresystemer Ytre krefter (noe som henger i tauet) - egenvekt [ N/m ] F [N]

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Krefter i et tau g – egenvekt N/m F1 - taukraft F2 - taukraft F – ytre kraft [N] Taukraften er en tangent til tauets form og endrer størrelse langs tauet

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Beregning av forankringskrefter - egenvekt [ N/m ] Fire ukjente forankringskrefter (opplagerkrefter): FAx, FAy, FBx, FBy

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Kapper tauet i C og setter inn taukreftene FCx og FCy

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Fire ukjente forankringskrefter (opplagerkrefter): FAx, FAy, FBx, FBy og to ukjente taukrefter FCx, FCy

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Hele tauet: Venstre del:  Horisontalkomponenten av taukraften er konstant gjennom hele tauet

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer y-komponenten av taukraften er størst der tauet har størst helning og horisontalkomponenten av taukraften er konstant gjennom hele tauet  taukraften F er størst der helningen på tauet er størst.

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer Tauets form (ligningen for tauet) Kapper tauet i en avstand x og y fra A

Leksjon 6 - mekanikk - s. 143– 155 Tau- og wire-systemer