BRANNGASSVENTILASJON Målet med branngassventilasjon er å forsøke å forandre de trykk og temperatur- forskjeller som er i et bygg som brenner trykk og temperaturforskjeller forandres på ulike måter alt etter hvordan ventileringen gjennomføres to måter: horisontalt eller vertikal

STØRRELSE PÅ ÅPNINGER Generelt man kan ikke sette eksakte mål på hvor store åpninger det skal være skal man få god effekt av branngass- ventilasjon må den utføres på rett plass til rett tid i forhold til brannens plassering, størrelse og utvikling tilluftsåpninger og fraluftsåpninger må i alle tilfeller ha en viss størrelse

FRALUFTSÅPNINGER Fraluftsåpninger bør plasseres der temperaturen er høyest, dvs. så høyt som mulig Brannens størrelse og utvikling (branngasstemp.) samt lokalenes størrelse er avgjørende for fraluftsåpning-ens størrelse, 4 - 8m2 kan være en rettesnor. Mindre åpning for små hus og større (mye større) for industribygg

FRALUFTSÅPNINGER Den viktigste faktoren som påvirker fraluft-såpniger er temperaturen. Temperaturen er direkte relatert til brannens effekt samt trykkforskjellene over branngasslaget Ved høy temp. blir det stor effektutvikling som medfører stor branngassutvikling og høy termisk kraft Størrelsen på fraluftsåpningen(e) må økes ved stor effektutvikling

FRALUFTSÅPNINGER Store fraluftsåpninger kan medføre at frisk luft strømmer inn og kjøler ned brann-gassene. Da minsker effekten av branngassventilasjonen da de termiske kreftene blir svakere Å ta hull i tak tar tid. Flere mindre hull kan være bedre enn få store

TILLUFTSÅPNING Det er minst like viktig for å få en effektiv branngassventilering at tilluftsåpningene er store nok Tilluftsåpningene bør være lavere enn branngass- sjiktet, så lavt som mulig Tilluftsåpningens samlede areal bør være minst like stor og opp til det dobbelte av størrelsen til fraluftsåpningen

HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING Hulltaking og ventilering kan gjøres gjennom å utnytte vindu og dører, vi kaller det horisontal branngass- ventilasjon Branngassene strømmer horisontalt fra brannen/ brannrommet og ut gjennom dører og vinduer

HORISONTAL BRANNGASSVENTILERING Horisontal branngass- ventilering innebærer at fraluftsåpninger er i samme plan som brannen Dette minsker effekten av branngassenes termiske krefter, men er en måte å ventilere ved for eksempel leilighetsbranner

VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING Ventilering kan iblant gjøres gjennom hull eller luker i tak, såkalt vertikal branngassventilering Branngassene strømmer vertikalt (termiske krefter) fra brannen/brannrommet og ut gjennom åpninger i taket

VERTIKAL BRANNGASSVENTILERING Vertikal branngass-ventilasjon innebærer at fraluftsåpningen er over brannen Kjellerbranner kan være et problem. Fraluftsåpning kan etableres over brannen mens tilluftsåpninger kan være problematisk å finne

VENTILERING AV OMKRINGLIGGENDE ROM Når et rom eller branncelle er å betrakte som tapt, kan løsningen være og prøve å begrense brannspredningen ved å ventilere tilstøtende rom

MEKANISK BRANNGASSVETILASJON Ved hjelp av vifter kan man utføre mekanisk branngassventilering. Undertrykksventilering innebærer at brann-gasser suges ut av brannrommet eller tilstøtende rom Overtrykksventilering innebærer at luft trykkes inn i brannrom eller tilstøtende rom

MEKANISK BRANNGASSVETILASJON Undertrykksventilering brukes normalt under etterslokking og restverdiredning Viften plasseres høyt i åpningen eller kombineres med slange Slangen bør ligge så høyt som mulig i rommet

MEKANISK BRANNGASSVETILASJON I visse situasjoner kan det være behov for å sette en ekstra vifte i rommet slik at det blir sirkulasjon på branngassen Metoden kan også benyttes for ventilering av brannfarlige, eksplosive eller giftige gasser har lekket ut. Viften må være eksplosjonssikker (statisk el.)

OVERTRYKKSVENTILERING Overtrykksventilering bygger på att en kraftig vifte blåser inn luft i bygget samtidig som en slokke/livrednings-innsats starter

OVERTRYKKSVENTILERING Trykksetting av et brann-objekt innebærer at man ved hjelp av vifter skaper et større trykk i bygget Målet med overtrykksventilering er å hindre spredning av brann og branngasser til andre deler av bygget Det kreves at vegger og andre skiller har en viss brannmotstand for en viss tid

POSITIVE ERFARINGER Rask igangsetting av ventileringen lett å transportere (en mann) god sikt etter kort tid Vinner tid ved søk Finner arnestedet raskt energi rike brann-gasser ventileres vekk Temperaturen synker Røykdykkere har mindre problem med damp Kan styre ventila-sjonen gjennom bygget kan velge fraluftsåpning kan sette andre bygnin-gsdeler under trykk

NEGATIVE ERFARINGER Lydnivået er høyt når du står ved viften Ingen hindringer i døråpninger da dette vil hindre luftstrømmen Vanligste feil erfart i USA er at ventileringen ikke brukes i kombinasjon med vann og at fraluftsåpning ikke er etablert

RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut Valg av taktikk viktigst Fraluftsåpningen 1 - 2 ganger større enn tilluftsåpningen høy luftomsetning etter hvor stort volum det er på bygget Takhøyden påvirker, det er større mulighet for ”omrøring” i røyken jo større takhøyde. Røyken vil slå ned igjen og minske sikten

RESULTATER FRA FORSKNING GJORT VED Sveriges Provnings- och forskningsinstitut Ved seriekjøring økes ikke trykket i lokalet Viftene må evt. settes ved siden av hverandre hvis det er store åpninger. (økning i volumet) Luftomsetningen påvirker brannen Motvind mot fraluftsåpningen minsker effekten. Mindre fraluftsåpning påkrevd

OVERTRYKKSVENTILERING Når et rom eller en branncelle er vurdert tapt, kan man vurdere å begrense brannen ved å trykksette naborom med vifte for å unngå branngass spredning

”TOMMELFINGER REGLER” Lag fraluftsåpning Forholdet mellom tilluft og fraluft bør være 1:2 Trykk ikke brannen eller branngasser til naborom eller andre bygningsdeler Trykk ikke brannen eller brann-gasser mot innestengte mennesker, røykdykkere

”TOMMELFINGER REGLER” Overtrykksventiler ikke uten at slokkevann er etablert Koordiner overtrykks-ventileringen med andre tiltak, for eksempel hulltaking, inntregning, livredning og innvendig slokkeinnsats. Da oppnår vi de beste resultater

LITEN BRANN, STORT LOKALE En liten brann i et stort lokale kan medføre lav temperatur på branngassene og dermed kan det være vanskelig å få ventilert ut branngassene, både med og uten overtrykksvifte

VENTILERING I STORE LOKALER I meget store lokaler må et stort luftvolum brukes for å opprettholde overtrykk. Vifter kan skape et problem ved at luften ”omrøres” p.g.a. at røyken er kald. Resultat: dårlig sikt. Lang innsatsvei kan gjøre det vanskelig å finne arnestedet Ved høy vindhastighet (mer enn 5-8m/s) bør tilluft og fraluftsåpningen plasseres slik at overtrykksvent-ileringen samvirker med de naturlig vindkrefter.

VENTILERING I TIDLIG FASE Velg riktig plassering av fralufts-åpningen da brennbare gasser kan antenne i fraluftsåpningen Følg med forandringene i ”brannbildet” før røykdykker-innsatsen settes i gang Rask slokking for å ”slå ned” den økende intensiteten av brannen

FULLT UTVIKLET ROMBRANN Vær forsiktig med å ta hull med tanke på flammene som kommer ut av brannrommet Ha en gjennomtenkt og koordinert ventilasjon og slokke-innsats da intensiteten i brannen vil øke Skal man velge alternative metoder

TRAPPEHUS MED VARME BRANNGASSER Uten noe ventilasjonssystem og med stengte dører vil det være undertrykk i nedre del og overtrykk i øvre del av trappehuset Varme branngasser kan trenge inn i de øverste leilighetene Hvis branngassene har høy temp. vil naturlig ventilasjon kunne brukes med godt resultat

TRAPPEHUS MED KALDE BRANNGASSER Hvis ”kald” røyk trenger ut i trappehuset vil det ikke danne seg noe tydelig røyk- sjikt. Effekten av naturlig ventilasjon vil bli dårlig, ventilering gjennom fraluftsåpning i trapehusets øvre del bør kombineres med vifte.