Henrik Ibsen: Vildanden Norsk 1, 28.11.07

Drama som sjanger Muntlig og visuelt Omsettes til scenisk handling/presentasjon Konsentrasjon/seleksjon Stedets, tidens og handlingens enhet Fabelen vs historien Med fabel eller plot ”menes her den spesifikke ordningen av begivenhetene i et drama, en ordning som ofte vil avvike fra historiens kronologi.” (Platz-Waury 1992:85) Femakterprinsippet og treakterprinsippet

Dramaet kan deles i tre hoveddeler: Eksposisjon – gi informasjon om bakgrunn og forutsetninger for historien som skal fremstilles Komplikasjon – konflikten utvikler seg og intensiveres, frem mot et klimaks eller vendepunkt (peripeti) Resolusjon – løsning Personkarakteristikk Eksplisitt Implisitt Det sentrale elementet i dramaet: dialogen Scenehenvisninger; dramaet er mer enn bare replikk og tekst

Allerede Aristoteles delte dramasjangeren inn i to hovedgrupper: Tragedie Komedie

Tragedie Katharsis Fra lykke til ulykke Den tragiske helt ”En tragedie er en etterlikning av en alvorlig, i seg selv avsluttet handling av et visst omfang, i et forskjønnet språk, en etterlikning av mennesker i handling, ikke en fortellende etterlikning, og gjennom frykt og medlidenhet fører den til renselse som hører slike sinnsstemninger til” (Aristoteles: Om diktekunsten) Katharsis Fra lykke til ulykke Den tragiske helt Erkjennelse/innsikt Beveger seg på et opphøyet plan

Komedie Skuespill med en uhøytidelig, humoristisk og lite alvorsfylt konflikt som løses til hovedpersonens fordel uten synderlige store konflikter Lykkelig avslutning Svakheter og/eller brister ved karakterene Typetegning Forvekslinger, sammentreff, misforståelser Beveger seg på hverdagslivets plan

Ibsen (1828-1906) Catilina – 1850 Nasjonalromantiske strømninger Filosofiske idedramaer: Brand (1866) og Peer Gynt (1867) 1871 – Georg Brandes – ”sette problemer under debatt” Kritisk-analytisk realisme Den retrospektive teknikken Et dukkehjem (1879) – Ibsens internasjonale gjennombrudd

Fra 1880 – dramaene gradvis mer psykologiske og symbolske Det metasceniske perspektivet Alderdomsdiktningen – tvil over dikterkallet Eksistensielle problemstillinger Menneskets kamp mot indre og ytre krefter Konflikt mellom illusjon og virkelighet, idealisme og realisme, løgn og sannhet.

Vildanden (1884) Vildanden kom ut 11. nov. 1884 ”Publikum ved hverken ud eller ind, og af den Kritik som fremkommer, skal det ikke blive klogere, thi den ene Avis siger det ene og den anden det andet.” Henrik Jæger Blandet mottakelse, se: www.ibsen.net Urpremiere på Den Nationale Scene 9. jan. 1885

Da Ibsen 2. sept. 1884 sendte manuskriptet til sitt nye skuespill til forleggeren i København, kom han med en kommentar som har vakt en del interesse blant forskere: ”Dette nye stykke står i visse måder på en plads for sig selv i min dramatiske produktion; fremgangsmåden er i forskellige henseender afvigende fra min tidligere. Herom vil jeg imidlertid ikke videre udtale mig. Kritikerne vi forhåbentlig nok finde punkterne; i al fald vil de finde adskilligt at tvistes om, adskilligt at fortolke.” Man sier at Vildanden innleder den symbolistiske fasen i Ibsens diktning.

Personer i Vildanden Grosserer Werle, værksejer o. s. v. Gregers Werle, hans søn. Gamle Ekdal. Hjalmar Ekdal, den gamles søn, fotograf. Gina Ekdal, Hjalmars hustru. Hedvig, deres datter, 14 år. Fru Sørby, grossererens husbestyrerinde. Relling, læge. Molvik, forhenværende teolog. Bogholder Gråberg. Pettersen, grossererens tjener. Lejetjener Jensen. En blegfed herre. En tyndhåret herre. En nærsynt herre. Sex andre herrer, middagsgæster hos grossereren. Flere lejetjenere.

Komposisjon Tid og sted Femakterprinsippet Frampek Handling Eksposisjon – 1. akt Komplikasjon – oppbygging av konflikt: Gregers livsoppgave Resolusjon – Hvor er vendepunktet? Frampek

Metafor/symbol Villanden/loftsrommet – symbol Fotografimetaforen Iscenesettelse – det metasceniske perspektivet Blikk vs blikkobjekt Teater i teatret Hjalmar vs Hedvig Villanden/loftsrommet – symbol Hva betyr loftsrommet for de forskjellige figurene?

Loftrommet – en scenisk metafor for den lille verden, de skadeskutte vesenes tilholdssted Livssyn Gregers Werle: ”den ideale fordring” Doktor Relling: livsløgnen Tematikk

Sjanger Det finnes både tragiske og komiske elementer i Vildanden Tragedie eller komedie? Tragikomedie? Er Hedvigs død en tragedie? Fører døden til innsikt hos dramaets figurer?