Hva er IKT? n Om begrepet IKT n Hvilke tilbydere er i markedet –nettilbydere og tjenestetilbydere n Om nett og infrastruktur –tjenestenett, stamnett, aksessnett n Tjenester –tilknytningsformer og hastigheter n Anvendelser av IKT –web-portaler, e-handel, kompetanseoverføring, nettbasert samarbeid

IKT - selve forkortelsen n ”I” Informasjons- og programvare og datamaskiner n ”K” Kommunikasjons- teletjenester, mobiltelefoner, videokamera n ”T” Teknologi læren om det tekniske utstyret og virkemåten n Vi inkluderer også anvendelsene av teknologien i begrepet IKT E-post, WWW og handel på Internett

I+K=sant n Fokuserer på anvendelser som inkluderer både EDB og kommunikasjon –Eksempler: e-post, virtuelle prosjektgrupper, e-handel n Vi fokuserer ikke på EDB og kommunikasjon ”hver for seg” –Det å ha en lokal datamaskin med program –Distribusjon av TV-program, mobiltelefoni

IKT - Inndeling i tre lag Anvendelser Program og utstyr Infrastruktur Teletjenester og båndbredde, nettverk, kommunikasjonsplattform Programvare, PC, telefon, verktøy E-post, WWW, virtuelle møter, fjernundervisning, E-handel

Tilbydere n 1998: 38 aktører med tilbud om off. telenett, overføringskapasitet eller data- og telefonitjenester n Nett-tilbydere (eier samband) i Trøndelag: –Telenor –Enitel –Bane-Tele –EniTel (og flere?) har planer om å etablere seg n Uninett for ikke-kommersielle institusjoner innen forskning og utdanning

Nett og infrastruktur n Tjenestenett –mobilnett, telefoninett, datanett....konvergerer til multi-tjenestenett. Stikkord ”Alt over IP” n Stamnett (transportnett) –Er leverandørenes hovednett for å kople sammen sine noder (”distribusjonspunkter”) –Stor kapasitet, mange å dele kostnadene på n Aksessnett (local loop, the last mile) –Forbindelsen mellom sluttbruker og stamnett –Flaskehalsen, ”mye graving”, kostnadene 1-1

Overføringsmedia Slutt bruker (Satelitt) Radioaksess Optisk fiber Koaksialkabel Telefonledning Luft Nye media? Poeng: En tilknytning kan produseres på ulike media, med samme hastighet og kvalitet. Leverandøren produserer tjenesten på det media som er passer best der og da. Kopper Glass

Behov for tilkopling n Internt eller eksternt: –En fast punkt-punkt forbindelse i et bedriftsnett mellom to geografisk adskilte plasser –Oppkopling mot ”verden”, dvs. Internett. Her kommer sikkerhetsaspektet inn i bildet. n Hvilken hastighet er det behov for –eller hva er man villig til å betale for tjenesten? –Se fig. For krav til hastighet

Båndbredde og anvendelse GSM/Mobil ISDN ADSL / Kabel-TV Leide samband

Stikkord om teletjenester n ISDN –typisk privat/hjemmekontor, 10kr/timen n Kabel-TV –privatbruker ”mye surfing” på Internett, 300kr/mnd n Fast tilkopling, variabel trafikk (Frame relay) –bedrifter, 64k-2 Mb, kr/mnd n Leide samband –Fast tilkopling, fast kapasitet 64 Kb-155Mb –Telenor tilbyr ”over alt”, fungerer som et øvre pristak, pris avhengig av avstand og plassering

Merknader n Mobilkommunikasjon –vokser utrolig fort, vil ha nye standarder for opp til 2 Mbps overføring om et par år n Prisen på tilkoplingen øker ikke proporsjonalt med hastigheten –penger å spare hvis flere slår seg sammen i en aksessnode (dessuten mer interessant for tilbydere) n Vær oppmerksom på ”tynne klienter” –Serverfarmer sentralt plassert, terminaler spredt ut, kommunisere over lavhastighet forbindelse

Anvendelser av IKT n Web-portaler –møteplasser, vertikale og horisontale portaler, innkjøpsportaler n e-handel, både B2B og B2C –bestilling, betaling n Kompetanseoverføring, fjernundervisning –kurs, oppdatering av informasjon n Nettbasert samarbeid –e-post, video, tale, dokumentdeling, chat