Matematikkundervisning i Sandefjord

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Regning i alle fag Ungdomstrinnsatsningen
Advertisements

Teknologi i klasserommet
22 tips for den faglitterære forfatteren
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Foreldrene betyr all verden! Mona Røsseland Ann-Christin Arnås
Praksislærermøte GLSM-praksis
Læring og utvikling Hvordan ønsker Steindal skole å legge til rette for elevaktivitet i matematikkundervisningen?
Bokpresentasjon Oslo.
Dette er SMART.
Tidlig innsats i matematikk
FORELDRESKOLEN DEL 2 MATEMATIKK
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK
Helhetlig kompetanse i matematikk
P ROSJEKT OM FAGTEKSTER Av Annette, Vegard, Ingrid og Sindre Hedrum u.skole.
Matematikk på mellomtrinnet
1 Utforskningsverksted i snøen LUB, Elise Klaveness Høgskolen i Vestfold.
Geometri Areal, omkrets, volum, overflate
Matematikkundervisning i Sandefjord
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Elevaktivitet M4 onsdag 1. april 2009.
Kombinatorikk og sannsynlighet
Helhetlig kompetanse i matematikk
Geometri Intro og former
Tilpasset opplæring i matematikk
Matematikk på småskoletrinnet
Matematikk/literacy LUB tirsdag Elise Klaveness
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Læring og undervisning i matematikk
Problemløsing og åpne oppgaver
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene Elevaktiv undervisning.
Hvordan lærer barn matematikk
Matematikkvansker.
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Kort om algoritmer.
Sosialkonstruktivisme
God start i matematikk Hva sier læreplanen om undervisning i matematikk og de yngste elevene? Hvordan engasjere og aktivisere elevene til aktiv deltakelse.
Å jobbe med pluss, minus, gange og dele - algoritmer
Foreldreskole i matematikk - Du utgjør forskjellen! Eirin Anette Ekeberg
Oppstartsoppgave 2 : 0,5 Diskuter med læringspartneren din (Den som sitter ved siden av deg). Hvordan kan du forklare/vise/konkretisere denne oppgaven.
Oppgave:  Regn ut = ? Gå i gruppe på 3. Forklar hva du har gjort, hvordan du har tenkt, hvorfor blir det riktig? Har dere ulike strategier?
TILPASSET OPPLÆRING I MATEMATIKK Hva sier K06? Læringsplakaten gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid.
Ny læreplan Bygger som L97 på et sosial konstruktivistisk læringssyn Større metodefrihet.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
KOMMUNIKASJON I MATEMATIKKLASSEROMMET  Bygger på Skott, Jess og Hansen: Delta, 2008  Hva?  Hvorfor?  Hvordan?
Former – mer enn bare navn Todimensjonale former i barnehagen Line I. Rønning Føsker F2C 21.januar 2009.
En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg Hva spør lærere om?
Tilpasset opplæring i matematikk LUT1 31. Mai 2010 Per Vinje-Christensen.
Hva spør lærere om? En modell for å undersøke spørsmål som stilles i klassesamtalen i matematikk Ida Heiberg Solem Inger Ulleberg.
Multiplikasjon – Om flipped classroom-opplegget – Kompetansemål og læringsmål Denne PowerPointen vil gi deg en oversikt over dette flipped classroom- opplegget.
Nasjonale prøver Sandved skole
Velkommen til foreldremøte
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Oppgaver som fremmer kommunikasjon B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Modul 1 – Dynamisk kartlegging
Modul 2 – Elevens tenkning gjennom samtale
Kjennetegn på dybdelæring B-Samarbeid
Utforskende undervisning i matematikk B – Samarbeid
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Modul 4 – Representasjoner
Problemløsingsstrategier B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Modul 3 – La deg inspirere til å inkludere
Modul 1 – Representasjoner
Modul 3 – Intensiv opplæring
Utskrift av presentasjonen:

Matematikkundervisning i Sandefjord 5. – 7. trinn Første kursdag, uke 38 Per Vinje-Christensen

PLAN FOR DAGEN Introduksjon m/spørreundersøkelse Hva er læring i matematikk? Hvordan underviser vi matematikk? Aktiviteter LK06

Omkrets og areal – eksempel på en aktivitet Lag figurer som har omkrets lik 12. Lag rektangler med omkrets 24. Smart Board

HVA ER LÆRING I MATEMATIKK? Elever må være aktivt med i egen læringsprosess. De må tenke selv. Læring skjer ved deltakelse i en kultur og i samhandling med andre Lære matematikk med forståelse

Oppgaven om areal og omkrets Mulighet for å forstå hva omkrets er og hva areal er ved å se, ved å ta på, ved å utforske muligheter, ved å forklare, ved å skriftliggjøre Lærer i samhandling med andre, i liten gruppe og i hel klasse. Se andres løsninger. Dele resultater. Bli enige om skrivemåter.

Oppgaven om areal og omkrets Betydningen av kommunikasjon Forstå hva elevene tenker Elevene lærer av å kommunisere Elevene lærer å kommunisere

Elevaktiv undervisning Elevene må være aktivt med i arbeidsprosessen, ikke bare reprodusere. Hvilke oppgaver inspirerer til dette? Hvilke spørsmål er lure å stille?

Oppgavetyper Problemløsing Åpne oppgaver Utforsking

Hva er et godt problem? En oppgave der vi ikke har en metode for å løse den umiddelbart tilgjengelig. Engasjerer til å sette opp og teste hypoteser Innbyr til å stille nye spørsmål Kan løses på flere måter Det er mulig å få flere ulike svar (Lampert)

Problemløsing - brøkregning Anne og Tommy har spart 800kr til sammen. En firedel av Tommys sparepenger er 65kr mer enn en femdel av Annes sparepenger. Hvor mye mer har Tommy spart enn Anne?  Tilbake

Åpne oppgaver Lage oppgaver selv Start med svaret: Du vil ha et stort akvarium, på 400liter. Hvordan kan det se ut? Gjøre en lukket oppgave mer åpen: Fjerne/endre opplysninger

Eksempel på åpen oppgave. Stian kjøper en hel sekk med gamle tegneserier på et loppemarked. Han betaler 430kr for hele sekken. Han planlegger å selge bladene videre med fortjeneste. Når han kommer hjem ser han at det er 158 blader i sekken. 16 av bladene bmangler noen sider. 75 av bladene ser nesten helt ubrukte ut. Testen av bladene er hele, men de er godt brukte. Lag et forslag til priser på tegneseriene slik at han kan tjene penger på salget. (Mona Røsseland)

Eksempel på ganske åpen oppgave. Multi, 5a

Multi, 5a Hvordan gjøre åpnere?

Multi, 5a Hvordan gjøre åpnere?

Lærerspørsmål Hvordan gjorde du..? Hvorfor valgte du å gjøre det slik? Hva nå hvis (ikke)? Forklar hvordan du tenker! Kan man bruke en annen representasjon? (Skott, Jess og Hansen) Tilbake

Utforsking Erathostenes sold Tidlig arbeid med divisjon Dele 24 brikker, klosser eller lignende i like store grupper. På hvor mange måter? Hvordan skrive dette? Del i grupper, fire til hver. Hvor mange kan dele? Målingsdivisjon og delingsdivisjon

Utforsking 2464:4 Hva kan dette bety? (Regnefortelling, tekstoppgave) Hvordan regne dette ut? Bruk et materiell og forsøk å skrive ned det du gjør.

Divisjon: Hvordan har denne eleven tenkt? 2464:4= 100 400 2064 500 2000 64 10 40 24 6 616

Hoderegning og skriftlig hoderegning Få elevene til å forklare hvordan de tenker. Bruk gjerne disse strategiene også i skriftlig arbeid, ved å skrive ned mellomregningene. (Rockström)

Eksempel 584 – 267 = 300 + 20 – 3 = 317 = 320 – 3 = 317 = 587 – 270 = 317 = 3 + 14 + 300 = 317 Film: Den tomme tallinjen Studentene først

Eksempel 30,5 – 15,65 =15 – 0,1 – 0,05 = 14,85 =15 – 0,15 = 14,85 =15,5 – 0,65 = 14,85 =30,85 – 16 = 14,85 =34,85 – 20 = 14,85 =30 – 15,15 = 14,85 =0,05 + 0,3 + 4 + 10,5 = 14,85 =0,35 + 14,50 = 14,85 =4,35 + 10,5 = 14,85 Studentene først

Nyere forsking Utforsking og eksperimentering Finne egne framgangsmåter Læring skjer i den enkelte Læring skjer i samarbeid med andre Snakke matematikk Klasse-/gruppesamtaler Lærer: Legge til rette for læring

Tre knagger til slutt Elever må tenke selv for å lære Vi trenger en verktøykasse med mer enn lukkede oppgaver Den matematiske samtalen er viktig

Forslag til oppgave i mellomperioden Les artikkelen ”Barns forståelse av ekvivalens” Gjør om noen av oppgavene i læreboka til åpne oppgaver. Tren på å stille spørsmål som åpner opp for gode samtaler med enkeltelever, smågrupper og med hele klassen.

Likhetstegnet 8 + 4 =  + 5 Hvorfor gjør så mange feil på denne? Se hvor lang ”rekke” det er mulig å få 8 + 4 = 7 + 5 = 3 + 9 = 10 + 2 = ….

Litteratur Breiteig, T. & Venheim, R. (2005) Matematikk for lærere 1. 4 utg. Oslo, Universitetsforl. Høines, M. J. (1997) Begynneropplæringen. Fagdidaktikk for barnetrinnets matematikkundervisning. 2 utg. Landås, Caspar Forlag. Kunnskapsdepartementet & Utdanningsdirektoratet (2006) Læreplanverket for Kunnskapsløftet.Oslo, Utdanningsdirektoratet. Lampert, M. (1990). When the problem is not the quwation and the solution is not the answer. I Tangenten 1/2008, Breiteigs artikkel. Rockstr öm, B. (2000) Skriftlig huvudräkning : metodbok. Stockholm, Bonnier Utbildning. Rosseland, M: Nettsted om blant annet skoleutvikling i Singapore: http://www.fiboline.no/

Litteratur Rosseland, M: Nettsted om blant annet skoleutvikling i Singapore: http://www.fiboline.no/ Skott, J., Jess, K. & Hansen, H. C. (2008) Delta: Fagdidaktik. Frederiksberg, Forlaget Samfundslitteratur. (Matematik for lærerstuderende) Solem, I. H. & Reikerås, E. K. L. (2004) Det matematiske barnet. Landås, Caspar forlag. Stedøy-Johansen, I. Matematikk blir gøy. http://www.math.ntnu.no/%7Einghol/didaktikk.html Filmene ligger på nettet: http://www.skoleipraksis.no/matematikk1-4/pages/filmoversikten.html

100-ARK (tilbake) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72 73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85 86 87 88 89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 100