Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål Språkhistorie Fra urnordisk til to offisielle skriftspråk: Nynorsk Bokmål

"Ragnhildi dróttningu dreymði drauma stóra" Norrønt: "Ragnhildi dróttningu dreymði drauma stóra" Norrønt: Ragnhildr dróttning dreymði drauma stóra. Moderne: Dronning Ragnhild drømte store drømmer.

Språk endrer seg! Språk er et dynamisk fenomen Mindre verden – vi påvirkes av andre Færre språk i verden Færre språk: globalisering, folkevandringer, modernisering og i noen tilfeller folkemord. Anslagene over hvor mange språk det finnes i verden i dag, varierer mellom ca. 4500 og 6500, bl.a. på grunn av problemene med å definere skillet mellom språk og dialekter, men 6000 språk er et vanlig anslag. Områdene med flest forskjellige språk er stillehavsområdet og Asia med ca. 3000 og Afrika med 1900 språk. Bare i Papua Ny-Guinea er det 850 ulike språk. En god del av disse språkene har bare noen få talere igjen. Hvert år dør det ut språk. Man regener at omkring halvparten av dagens språk vil dø ut de neste hundre år. Nevne Island (og Frankrike): gjør om ord så de blir ”islandske”.

Språk i forandring

Lånord

Slik skriver du på norsk

Talemål vs. skriftspråk Talemål = det språket vi snakker Skriftspråk = det språket vi skriver I Norge har vi to likestilte skriftspråk Nynorsk Bokmål Men hvordan ble det slik? Er det slik at talemålet og skriftspråket er likt? Dialekter, sosiolekter

Repetisjon Språk – dynamisk fenomen Talemål vs. skriftspråk Får færre språk i verden Skal nå videre snakke om hvilke språkfamilier vi har, hvor vårt språk har sine røtter.

Språk Urspråk En språkfamilie er en gruppe språk som er i slekt med hverandre Den indoeuropeiske språkfamilien Flere ulike grupper i en språkfamilie Samisk – en del av en gruppe finsk-ugriske språk i den uralske språkfamilien. urspråk, den eldste og opprinneligste språkform som beslektede språk antas å ha utviklet seg fra. Språkforskere som arbeider seg videre bakover i tid, har funnet klare indikasjoner på at de fleste språk i Europa og Asia har utviklet seg fra ett felles urspråk Indoeuropeiske språktreet: Alle større vestlige språk hører hjemme i den indoeuropeiske språkfamilien. Nær beslektede dialekter som ble brukt av nomadefolk i det store området Øst-Europa til Vest-Asia for mer enn 5000 år siden. Det ligger i ordet: Indoeuropeisk: Fra India til Europa. Dei samiske språka er ei gruppe finsk-ugriske språk (i den uralske språkfamilien) som blir tala av samar i nordlege område i Noreg, Sverige, Finland og Russland.

Det indoeuropeiske språktreet Språk som er i slekt med hverandre har gjerne utviklet seg fra et opprinnelig fellesspråk. En slik samling av beslektede språk kaller vi en språkfamilie. Indo-europeisk er en slik språkfamilie. I figuren finner du flesteparten av de indo-europeiske hovedspråkene. Legg merke til at språkene er samlet gruppevis som kvister på tykkere hovedgreiner. Disse gruppene er gitt egne navn. Russisk hører for eksempel til i den slaviske gruppa, fransk i den italiske. Norsk er plassert i gruppa for nord-germanske språk.

Urnordisk Ca. 200-750 Felles nordisk språk - utdøydd Lange ord – mange stavingar og vokaler Skriftspråk – runer Fuþark - Futhark For ca 1500 år siden var alle språkene i Norden så godt som like. Dette nordiske fellesspråket kaller vi urnordisk. Ordene på denne tiden var ofte svært lange og vokalrike. Dette har nok gjort språket spesielt klangfullt. Det er også i denne perioden vi finner de første runeinnskriftene. Denne skriftlige arven fra våre fjerne forfedre er den viktigste kilden vi har. Det er verdt å merke seg at den eldre runerekka neppe var tenkt brukt til vanlig kommunikasjon. De enkelte runene hadde ulik magisk funksjon, og de som kjente alle runene, kunne bruke dem i magisk sammenheng. De hadde altså stor makt! Runene ble skåret inn på smykker, amuletter, ulike redskaper og våpen. Mange runeinnskrifter finner vi også igjen som tekster på gravstener.

Norrønt Ca. 750-1350 Vikingenes språk Rundt 1000-tallet – latinske alfabetet Runer ble fremdeles brukt Går vi ca. 1000 år tilbake i tid, eksisterte det ingen særlige forskjeller mellom norsk og islandsk. Vi har da kommet tilbake til norrønt språk. Det skjedde mange endringer både innen lyder og grammatikk i rundt år 700, og det regnes som den perioden med mest dramatiske språkendringer i norsk språkhistorie. Det oppstod eit skilje mellom ei vestleg grein, som vi kallar norrønt, og ei austleg grein, som etter kvart skulle utvikle seg til svensk og dansk. Det latinske alfabetet ble tatt i bruk både på Island og i Norge alt omkring 1050. Runer utgår ca 1400-tallet 8ikke på island og færøyene).

Mellomnorsk Ca. 1350-1550 Svartedauden (1349) Mange døde – smitte De lærde – kunne skrive - døde Nedgangstid for Norge og det norske skriftspråket Lånord fra svensk, dansk og tysk Union med Danmark I talemålet skjer det ei utvikling i norsk, i retning av ei sterk forenkling av grammatikken og ei endring av ordforrådet, som no tok opp mange svenske, danske og tyske lånord. Islandsk og delvis færøysk heldt seg på eit meir konservativt stadium, og frå 1500 må dei reknast som heilt ulike språk som ikkje lenger vart skjøna i Skandinavia. I 1536 vart unionen med Danmark knytt heilt fast ved at den katolske kyrkja vart erstatta med ei luthersk statskyrkje. Dansk hadde da lenge dominert som skriftspråk, men no vart det heilt einerådande.

Dansketida Ca. 1550 – 1814 Union med Danmark Skriver dansk – snakker dialekt Dannet dagligtale – dansk – overklassen Holberg: "mine tanker er, at man maae gaae en middel-vej imellom Sprogblandere og utidige Purister" Konklusjon på perioden: - Svært danskdominert, men dog med mange norvagismer Talemålet på slutten av 1700-tallet: 1. "Høytidsmål" med bokmålet son grunnlag - dvs. danskdominert 2. "Dagligtale" som trolig var en mellomting mellom dialekt og skriftform skiftende etter situasjonen. 3. Vanlig talespråk - dvs. ren dialekt.

1814: Hvordan var språksituasjonen nå? Talemålet: Embetsmenn: riksmål (tilnærmet dansk) Overklassen: blanding av dansk og dialekt (geografisk), ”dannet dagligtale” Folk flest: dialekt Skriftspråket: Helst så dansk som mulig. KONKLUSJON: STOR FORSKJELL MELLOM SKRIFT OG TALE! Man ble advart mot å bruke for mange norske vendinger i skriftspråket.

Etter 1814: Språkdebatt 1814 – fri fra Danmark Et land måtte ha sin nasjonale identitet, og til det hørte et eget skriftspråk 1830-årene – debatten om et eget språk startet for fullt

Beholde dansk som skriftspråk Embetsmennene var for dette Holde tett kontakt med Danmark Så på Danmark som en kulturnasjon Welhaven – støttet dette synet

Fire ulike syn på hvordan det nye språket skulle være. Fra 1830-tallet: skal Norge ha et eget språk? De som mente at Norge trengte et eget språk, kom til å dele seg i fire hovedretninger. av var det en diskusjon om ikke Norge som en egen nasjon burde ha et eget språk.

De fire synene: De konservative: Ville holde på det opprinnelige fellesspråket (P. A. Munch). De moderate: Stilen kunne utvikle seg i norsk/realistisk retning. Det måtte imidlertid ikke forekomme brudd på tradisjonen som kunne støte ‘den gode smag’ De radikale: Tilhengere av ortofoni: en skal skrive som en snakker (Knud Knudsen) De ultra-nasjonalistiske: Norsk språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer (Ivar Aasen) Blir presentert nærmere: De konservative, de radikale, de ultra-nasjonalistiske

De ultra-nasjonalstiske Ivar Aasen – tok utgangspunkt i mange norske dialekter og prøvde å finne en fellesnevner. Norsk språk skal bygge på dialektene og være helt uten fremmede elementer.

Ivar Aasen og landsmålet Mål: Et "nytt" norsk mål basert på fellestrekk ved samtlige norske målføre. 1836 – begynte å tenke på å samle inn de norske dialektene Hentet inn målprøver fra forskjellige steder i landet Diktet Nordmannen: ”Mellom bakkar og berg ut med havet.....” Der det manglet samsvar mellom dialektene, skulle gammelnorsk tjene som grunnlag for nye former.Mange av disse stedene var på Aust- og Vestlandet – gjerne bygder som var isolerte – der hadde ikke dialektane blitt påvirket så mye av dansk

Wergeland og Knud Knudsen De konservative: P.A Munch - ville gå tilbake til norrøne former der det var naturlig. Folket skulle læres opp i "vort Oldsprog” (gammelnorsk). De radikale: Wergeland og Knud Knudsen Skrivemåten og talemålet bør være mest mulig likt. PA Munch: Deretter skulle den norske dialekt som sto det "Oldnorske" nærmest, tjene som utgangspunkt for dannelsen av et nytt norsk skriftspråk.

Knud Knudsen og riksmålet Wergeland og Knud Knudsen Fornorsking av dansken Måtte ligne mer på talemåten Gjorde det det, ville flere ta det i bruk Wergeland brukte bevisst særnorske ord for å beskrive norsk natur og kultur i sin diktning Asbjørnsen og Moe – brukte særnorske ord i eventyrene sine – nøkk, troll og hulder Knudsen: lektor fra Tvedestrand Knudsens mål: Å danne et norsk språk bygget på "den dannede dagligtale”. Wergeland grunngav tre hovedårsaker for hvorfor man burde arbeide for et selvstendig norsk skriftspråk 1. NASJONALISME (Et fritt folk måtte ha et selvstendig språk) 2. SPRAK/STIL (Mer naturlig for folk å uttrykke seg på eget språk) 3. DEMOKRATI (Lettere for folk flest å lære å lese og skrive norsk) ASBJØRNSEN OG MOE utga sin første samling i 1841. Eventyrsamlingene fikk mye å si for norsk språk. Ortografi og bøyning = Danskdominert Ordtilfang = I stor grad særnorsk (vanligvis dansk skrivemåte) Rene norske ord framsto i norsk form Syntaks = I stor grad særnorske trekk (f.eks. dobbelt bestemmelse + etterstilling av eiendomspronomenet) FOLKEVISENE = Beholdt i stor grad sin opprinnelige form (dialekt noe som gjorde visene tungt tilgjengelig for folk.

To av språksynene vinner fram Fornorskingslinjen (Knud Knudsen) Landsmålet (Ivar Aasen) Begge fikk støtte fra forfattere og språkforskere. 1884 – Venstre fikk regjeringsmakten – to likestilte målformer – Norge fikk to offisielle skriftspråk Riksmål (bokmål) Landsmål (nynorsk)

Målparagrafen fra 1892: Målparagrafen: "Undervisningen skal foregaa i det norske Sprog. Skolestyret bestemmer, om Skolens Lese- og Lærebøger skal være affattede paa Landsmaal eller i det almindelige Bogmaal, og i hvilket of disse Maal Elevernes skriftlige Arbeider i Almindelighed skal affattes. Dog skal Eleverne lære at læse begge Maal." Med målparagrafen i 1892 ble det skapt en virkelig likestilling mellom språkene (i folkeskolen).

Oppsummert: Språkhistorien etter 1830 En strid om språkets innhold. Vi får to ulike skriftspråk: riksmål og landsmål. Senere kalt bokmål og nynorsk. Striden om sidemålet raser fremdeles