Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar Kjemi-forkurs 2014 Dag 1: Kjemi, grunnstoff, binding periodesystemet, reaksjonar

Mål for dagen Kunne oktettregelen Kunne balansere reaksjonslikningar Skjøne oppbygninga til Periodesystemet Kunne ulike bindingstypar

Kva er kjemi? «the study of the composition, structure, properties and change of matter» - wikipedia Kvifor og korleis?

Kvifor skjer kjemiske reaksjonar? Energigevinst ved elektronoverføringar og –endringar (Entalpi og entropi på torsdag)

Atomet Positiv kjerne av proton of nøytron Elektron i skall rundt (K, L, M ...) Underskall (s, p d, f .....) Grunnstoff har eit gitt tal proton i kjernen

Grunnstoffa og periodesystemet Grunnstoffa vert arrangert i periodar etter kva for skall dei yttste elektrona er i og i grupper etter kor mange elekron dei har i dei ulike underskalla

Elektronegativitet Evnen til eit atom til å tiltrekke seg elektron Synk høgre til venstre og topp til botn i Periodesystemet

Elektronegativitet

Oktettregelen Prinsipp: Alle vil vere ein edelgass dvs. 8 elektron i yttste skall Eksempel: Oksygen har 6 valenselektron binder seg til to hydrogen har no 8 HUGS: Kun «permanent» flytting av elektron gir ladning

Binding Sterke bindingar Svake bindingar

Sterke bindingar Ulike typar bindingar: Ionisk binding – Lokaliserte ioner Metallbinding – Delokaliserte elektroner Kovalent binding – Delte elektron, elektronparbinding

Ionisk binding

Ionisk binding

Metallbinding

Kovalent binding

Kovalent binding

Korleis avgjere bindingstype Elektronegativitetsforskjell

Svake bindingar Hydrogenbindingar Dispersjonskrefter Frå F, N, O til H bunden til F, N eller O Dispersjonskrefter Dipol-dipol (elektronegativitet)

Klassiske reaksjonstypar Forbrenning Syntese: A + B → AB Dekomposisjon: AB → A + B Enkel utbytting: A + BC → AB + C Dobbel utbyttning: AB + CD → AC + BD

Reaksjonstypar Syre-base: ± «proton» Red-oks: ± «elektron» Utfelling

Reaksjonslikningar Startmateriale -> produkt C6H14 + O2 → CO2 + H2O Ag+(aq) + Cl-(aq) → AgCl(s) Molekyl/ion kvar for seg Subskript: Tal på atom i molekyl og fase Superskript: Ladning

Balansering 1) Skriv likninga med alle involverte stoff 2) Sørg for at det atomet som står færrest plassar har same tal atom på båe sider av pila 3) Korigér for endringar fororsaka av den fyrste balanserninga 4) Evt. Gjer 2) og 3 igjen med eit anna atom 5) Skriv balansert likning

Eksempel på balansering C6H14 + O2 → CO2 + H2O C6H14 + O2 → 6CO2 + H2O C6H14 + O2 →6 CO2 + 7H2O C6H14 + 9,5O2 → 6CO2 + 7H2O 2C6H14 + 19O2 → 12CO2 + 14H2O

Appendix 2 - Tilrådd literatur J. Keeler, P. Wothers: Why chemical reactions happen, 2003, OUP R. Chang, J. Overby, General Chemistry, kap. 2-4 Kjemien stemmer 1, kap.