Helseopplysninger oProfessor Erik Røsæg oNordisk institutt for sjørett ofolk.uio.no/erikro.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Per Harald Pettersen, Helseavdelingen, Fylkesmannen i Nordland
Advertisements

Kirsten Sandberg Avdeling for kvinnerett Institutt for offentlig rett
I.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
FYLKESMANNEN I HEDMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Arbeidsløs.
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
”Åpen innleggelse” – Konsekvenser og utfordringer for samarbeid
Tidsfrister i planleggingen
Endringer i arbeidsmiljøloven
Pasientrettigheter: Selvbestemmelse, medvirkning, informasjon
Prosessuell Materiell Personell
Forelesning Kurs 1.1 Litteratur, se undervisningsplanen
4 NYE HELSELOVER Lov om pasientrettigheter Lov om psykisk helsevern
Drammen kommunes arbeid for å forebygge kjønnslemlestelse hos jenter
Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 Norsk Finansbarometer 2012 TNS Gallup Oslo, 2012 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser.
Norsk Finansbarometer 2011 TNS Gallup Oslo, 2011 Det norske skadeforsikrings- markedet og dets bevegelser Grafikkrapport - total.
1) Saksbehandling knyttet til kvalifikasjonene til bemanning på Transocean Leader 25/ I elektronisk post fra Norsk Sjøoffisersforbund/DSO til Petroleumstilsynet.
Midlertidige ansettelser i usikre tider
Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere som bruker biobankmateriale? Forslag til Helseforskningslov Blir det enklere for forskere.
Fibromyalgi og trygd Hvilke utfordringer ser NAV ved denne diagnosen
Arbeidsrett Å være fullmektig KY 2008.
HELFO utland Helserettigheter utenfor EØS/Sveits Utvidet stønad
Lotte Lundby Kristiansen Namsfogden i Oslo
FOKUS: SØK Byggesaksseminar
Dag Wiese Schartum, AFIN
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Offentlighet og partsinnsyn
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Noen rettslige problemstillinger vedrørende elektronisk samhandling i offentlig sektor Prof. Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, Avdeling.
Foreldreansvarets innhold bl. § 30
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Og.
Hva bør en lærer være seg bevisst når det gjelder personvern?
Forskriften har regler om
Kapittel 2 oppgave c Preteritum eller perfektum?
Kommunerevisjonens rapport - oppdrag fra Kontrollkomiteen 2014 Samhandlingsrutiner ved overgangsfaser.
3 Marius Stub.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Utvikling av rettslige beslutningssystemer, oversikt over emnet og presentasjon av ”Fra lovtekst til programkode” Utvikling av rettslige beslutningssystemer,
Arbeidsløs En arbeidsløs søker stilling som toalettvasker hos Microsoft.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Taushetsplikt og andre begrensninger i tilgangen til personopplysninger Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til formål, utredning og opplysningskvalitet Dag Wiese Schartum, AFIN.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Diskriminerings lovgivningen
Likestillings- og diskrimineringsrett Helga Aune.
Norsk Finansbarometer 2015 © TNS Norsk Finansbarometer 2015.
Norges brannskole 6. juni 2007 Forvaltningsloven og offentlighetsloven. Advokat Åsunn Lyngedal.
Kommunens plikt til å forfølge ulovlige forhold
1 GRUNNVILKÅR FOR PRODUKSJON- OG AVLØSERTILSKUDD.
Rettslige aspekter ved informasjonsinfrastrukturer og semantisk interoperabilitet Dag Wiese Schartum.
Førstelektor Ingun Sletnes Institutt for offentlig administrasjon og velferdsfag Klage 26. mars 2012.
Ny Gruppeforsikring Forsikringsordning for alle medlemmer av Fagforbundet fra
Ingvild Biørn-Hansen, tlf , e-post: ØKONOMISKE YTELSER TIL ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE OG.
Fagforbundets Gruppeforsikring Hva blir nytt fra
ADVOKAT SVEIN SJØGREN OPPGJØR AV PERSONFORSIKRINGER I STATEN.
Norsk Finansbarometer 2016 © TNS Norsk Finansbarometer 2016.
1 Genetisk veiledning Termin IC Frank Skorpen Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer NTNU.
Oppbygging NAV NAV lokalkontor NAV fylkesnivå
Pasient- og brukerrettighetsloven kap. 4A
Norsk Finansbarometer 2016
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Dag Wiese Schartum, AFIN
Endringer i psykisk helsevernloven 2017
Støypropper og avhjelpsfunksjon
Helse- og omsorgstjenestelovens Kap. 4A
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Utskrift av presentasjonen:

Helseopplysninger oProfessor Erik Røsæg oNordisk institutt for sjørett ofolk.uio.no/erikro

2 Hovedreglene oUtgangspunktet oBare saklige spørsmål oRisikogrupper oÅpne spørsmål oUndersøkelser oFullstendighetsproblemet

FKN oUførepensjon – reservasjon for psykiske lidelser – saklig grunn - FAL § oForsikrede (optiker, f. 1975) søkte om Livkonto med dekning for Kritisk Sykdom og Uførepensjon. Han opplyste at han i hadde vært undersøkt/behandlet og fått rådgivning hos psykolog for psykiske plager i form av stress. I psykologerklæring datert fremkom at "(forsikredes) situasjon, både yrkesmessig og for øvrig, har vært og er krevende. … Jeg vurderer at han har hatt nytte av sin innsats og kan ikke se at de nevnte forhold innebærer noen økt helserisiko.". 3

FKN oDiabetes - midlertidig forsikring fra – død – tolking av retningslinjene for helsebedømmelse – FAL §§ og

FKN Person oAvslag på forsikringssøknad. Fremlagt for nevnden for helsebedømmelse. oForsikrede (f. 1967) og hans ektefelle søkte om en foreningsgruppelivsforsikring, hvor forsikrede fikk avslag på uføredekningen grunnet opplysninger i egenerklæringen om helse og tilleggsopplysninger innhentet fra forsikredes lege. Selskapet anførte at det forelå saklig grunn til å nekte forsikrede uføredekning da han i følge den medisinske dokumentasjonen hadde hatt venetrombose i begge beina, kroniske leggsår, familiær trombofili og V Leiden Mutasjon. Videre hadde forsikrede blitt behandlet med antikoagulasjon, fått sårbehandling, kompresjon og i perioder fått smertestillende medikamenter. Forsikrede fremholdt at han var omskolert fra kjøkkensjef til nå å jobbe innen IT som følge av problemer med beina. Han anførte at han nå ikke hadde større risiko for uførhet enn andre. På bakgrunn av forsikredes klage til FKK oversendte selskapet saken til Nevnden for helsebedømmelse, som ga selskapet støtte for dets vurdering. 5

Vertikal helseforsikring oleverer helseforsikring uten helseerklæring ved tegning. Det bruker de aktivt i markedsføringen. De mener til og med at innhenting av helseattester er brudd på personvernet. Se for eksempel selskapets nettside. o Selv om de ikke innhenter helseopplysninger ved tegning, tar de likevel ikke risiko for tidligere sykdommer. Vilkårene tar reservasjon mot tidligere sykdommer. Dette er en objektiv helseklausul, se vilkårenes punkt 3.5.2, bokstav a) og i). o Problemstillingen: Er slike vilkår i strid med de preseptoriske reglene i FAL, kapittel 13? 6

Vilkårenes punkt [unntak] bokstav a) Sykdom hvor det er igangsatt behandling eller hvor det foreligger en diagnose med et avklart dokumentert behandlingsbehov fra lege eller sykehus på det tidspunkt forsikringen tegnes, er ikke dekket av forsikringen. bokstav i) Operasjoner som et resultat av tidligere utførte operasjoner (før forsikringen trådte i kraft). 7

§ (ansvarsbegrensning på grunn av den forsikredes helsetilstand) Omfatter forsikringen følgen av sykdom eller lyte, kan selskapet ikke ta forbehold om at det er uten ansvar for det tilfelle at sykdommen eller lytet forelå allerede da selskapets ansvar begynte å løpe. Et slikt forbehold er likevel gyldig dersom (a)forbeholdet grunner seg på opplysninger som selskapet har fått om den forsikrede, eller (b)selskapet av særlige grunner er avskåret fra å innhente opplysninger fra den forsikrede. I slike tilfeller svarer selskapet likevel for sykdom eller lyte som den forsikrede ikke hadde kjennskap til da selskapets ansvar begynte å løpe. Ved sykeforsikring kan selskapet i vilkårene forbeholde seg at det bare svarer for sykdom som har vist symptomer etter et bestemt tidspunkt. Tilsvarende gjelder ved uføredekning i tilknytning til livsforsikring. 8

o§ ledd 2. pkt og avslag som følge av mistanke om forsikringssvindel. Er det avslagsgrunn? 9

oHvor langt kan selskapet gå i å bestemme dekningsomfanget og dermed gi avslag begrunnet i dette? Eks vil kun gi uførepensjon til personer mellom år (dette er kun et eksempel) 10

oI hvilken grad kan grunnlaget for premietillegget, dvs om det foreligger en økt risiko som gir saklig grunn for å nekte forsikring på vanlige vilkår innklages til FinKN? 11

TIDLIGERE SYKDOMSHISTORIE 12

oKunden opplyser om vedvarende bruk av Albyl-E (blodfortynnende). Ikke opplysninger om sykdomstilfelle siste 10 år. Det foreligger opplysninger om blodpropp i hjernen for 11 år siden. Kan dette benyttes? 13

oKunden opplyser om kreftsykdom for 13 år siden. Gått til oppfølging/kontroller til for 5 år siden. Kan opplysningene om kreftsykdommer og behandlingen for den benyttes? 14

oKunden opplyser om Chrons sykdom (inflammatorisk tarmsykdom). Hadde sykdomstilfelle over en del måneder for 12 år siden. Ikke sykdomsaktivitet (ikke medisinering) siste 10 år. Chrons er imidlertid en sykdom som alltid kan blusse opp igjen/må regnes som en kronisk sykdom. Kan selskapet ta hensyn til opplysningene? 15

Tredjemannsopplysninger oGenerelt oPersonvern oTaushetsplikt oRepresentasjon 16

Ex post oOpplysningsplikten oMotstrategier 17

Genetisk risiko oGenetisk arv oEpigenetisk arv oForbudet 18

Nærmere om genetiske prøver oBare laboratorieprøver? oDNA eller arvelighet? oUpresise prøver oSystematiske familieundersøkelser 19

Innen for eksempel kreftdiagnostikken er det blitt forholdsvis vanlig å bruke analyser av ervervede mutasjoner (genendringer). Slike mutasjoner, som er vanlige i kreftsvulster, kan gi nyttig informasjon om blant annet sykdommens årsak og forløp. Det dreier seg imidlertid ikke om mutasjoner individet er født med eller som vil arves av dets barn. Det er departementets syn at denne typen undersøkelser ikke bør omfattes av lovens bestemmelser. Undersøkelser som gir informasjon om den genetiske utrustning som individet bærer med seg fra fødsel til død, og som kan føres videre til individets barn, må derimot omfattes av i hvert fall noen av lovens bestemmelser – enten sykdom faktisk har brutt ut eller ikke. Spesielt gjelder dette kravene om genetisk veiledning og skriftlig samtykke. 20

Særtilfeller av genetiske prøver oUnntatte prøver oFarmakogenetiske prøver oPrøver på fosterstadiet 21

Diagnostiske genetiske prøver oHjemmelen oSondringen oUndersøkelser med dobbelt formål 22

GENETISKE PRØVER – RETTSPOLITIKK 23

24

oFrisk søker - men bærer av gen som disponerer for kreftsykdom … Forsikringsselskapene kan imidlertid få mistanke om slike syndromer via øvrige legeopplysninger fordi forsikringssøker gjennomgår hyppige kontroller med mammografi/MR av bryst, hyppige tykktarmsundersøkelser etc 25

FKN Person oKritisk sykdom – MS hos far - premietillegg - FAL § 12-12, 13-1, bioteknologiloven § 5-8. oForsikrede (skoleelev, født 1987) søkte om tegning av Personforsikring, som bl.a. omfattet forsikring mot Kritisk Sykdom. Han fylte i den forbindelse ut et egenerklæringsskjema, hvor han svarte ja på spørsmål om ”foreldre eller søsken” hadde hatt Multippel sklerose, at dette gjaldt en person og at alder ved sykdomsinntreden var 32. På denne bakgrunn besluttet selskapet å kreve tilleggspremie på dekningen Kritisk Sykdom. Spørsmål om innhenting og vektlegging av slike familieopplysninger er i strid med bioteknologiloven §

FKN Person oAvslag på forsikringssøknad. Fremlagt for nevnden for helsebedømmelse. oForsikrede (f. 1967) og hans ektefelle søkte om en foreningsgruppelivsforsikring, hvor forsikrede fikk avslag på uføredekningen grunnet opplysninger i egenerklæringen om helse og tilleggsopplysninger innhentet fra forsikredes lege. Selskapet anførte at det forelå saklig grunn til å nekte forsikrede uføredekning da han i følge den medisinske dokumentasjonen hadde hatt venetrombose i begge beina, kroniske leggsår, familiær trombofili og V Leiden Mutasjon. Videre hadde forsikrede blitt behandlet med antikoagulasjon, fått sårbehandling, kompresjon og i perioder fått smertestillende medikamenter. Forsikrede fremholdt at han var omskolert fra kjøkkensjef til nå å jobbe innen IT som følge av problemer med beina. Han anførte at han nå ikke hadde større risiko for uførhet enn andre. På bakgrunn av forsikredes klage til FKK oversendte selskapet saken til Nevnden for helsebedømmelse, som ga selskapet støtte for dets vurdering. 27

Det internasjonale problemet oDårlige risikoer oGode risikoer 28

Forsterkning ved straff oSaksbehandler som hovedmann oMedvirkning oForetaksstraff 29

FKN 5011* oGJELD – Uriktige helseopplysninger - sykmelding – symptomklausul – FAL §§ 12-1, 13-2 jfr. § oSelskapets oppfatning var at datoen på akseptskjemaet skulle legges til grunn for vurderingen av forsikredes helsetilstand. Subsidiært anførte selskapet at symptomklausulen i vilkårene kom til anvendelse. Forsikredes advokat mente at det var tidspunktet for utfylling av helseerklæringen som var det avgjørende tidspunktet, og forsikrede hadde derfor ikke gitt feil opplysninger til selskapet. 30

FKN oSvik ved tegning – FAL §§ 13-1, 13-2, 13-4 og § oForsikrede (f ) tegnet i 1991 en livkontoavtale i selskapet med dekning for dødsfallskapital hvor det ble avgitt en helseerklæring. … Det viste til at forsikrede ikke hadde opplyst om en innleggelse på psykiatrisk avdeling forut for tegning, og at forsikrede forut for tegningstidspunktet hadde fire sykmeldingsperioder på over 2 uker. Selskapet bestred også at forsikrede hadde krav på å få tilbakebetalt premie, sml. FSN 6749, 7540 og Subsidiært avslo selskapet kravet under henvisning til symptomklausul. 31