Presentasjon av problemstillinger til utvalgsmøte Sekretariatet i samarbeid med utvalgsleder Norges forskningsråd

2 Bakgrunn for valg av problemstillinger Innen rammene av et velfungerende forskningssystem kan forskningsråd prinsipielt ivareta tre funksjoner: Ivareta samfunnsbehov gjennom dedikerte programmer Støtte fri, forskerinitiert forskning Bidra til fornyelse + mandatet

3 Valgte problemstillinger Balansen mellom ulike finansieringskanaler og virkemidler –Direkte bevilgninger til institusjoner og prosjektfinansiering (NFR) –Balansen i Forskningsrådets virkemiddelportefølje –Forskningsrådets bidrag til fornyelse Tilgang til ulike finansieringskilder – flere forskningsråd? Forskningsrådets ansvar for å understøtte internasjonalisering Fondet for forskning og nyskaping Departementenes styring av Forskningsrådet Innspill til mandatet for evalueringen av Forskningsrådet

4 Forslag til konklusjoner - diskusjonstema

5 Finansieringsstrømmene Hovedlinjene i det norske systemet med direkte, resultatbaserte bevilgninger til institusjonene og kompletterende finansiering gjennom forskningsrådsfunksjonen videreføres.

6 Bør Forskningsrådets supplerende kanal II-funksjon styrkes? To delementer: 1)Bør Forskningsrådet overta funksjoner (rekruttering og gi produktive forskere gode vilkår) fra institusjonene i UH-sektoren? Hypotese: ’Delvis systemsvikt’ i måten institusjonene ivaretar kanal I-funksjonen. Bør vurderes nærmere av utvalget med bakgrunn i mer dokumentasjon og egen analyse av rekruttering.

7 Bør Forskningsrådets supplerende kanal II-funksjon styrkes? 2) Den forskerinitierte forskningens posisjon i Forskningsrådet er svekket – for virkemiddelet frie prosjekter betydelig. Frie prosjekter: dys-funksjonelt med dagens lave innvilgelsesrate? Frie prosjekter når ikke opp i prioriteringsmekanismene – systemsvikt? Konklusjon: Fri forskerinitiert forskning bør styrkes gjennom omprioritering (fra ’programforskningen’) enten ’handlingsregel’ eller øremerke andel av Forskningsfondet

8 Instituttsektorens rammevilkår Bør potensialet i instituttsektoren (for internasjonalisering, fornyelse m.m.) utnyttes bedre gjennom å endre rammevilkår (basisbevilgning, målrettede virkemidler, likeverdig konkurranse)?

9 Forskningsrådets bidrag til fornyelse Bør Forskningsrådet gis et tydeligere mandat knyttet til fornyelse av forskning (vitenskapelig fornyelse), innovasjon i næringslivet (nytt kunnskapsbasert næringsliv, tjenestesektoren etc) og offentlig sektor? Høy nok risiko? Utvalget kan, før det konkluderes, be Forskningsrådet redegjøre for hvordan det ser på sin funksjon knyttet til fornyelse og hvordan dagens virkemidler ivaretar en slik funksjon.

10 Tilgang til ulike finansieringskilder – flere forskningsråd? Gir en ordning med ett Forskningsråd tilstrekkelig mangfold og konkurranse på forskningsfinansierende nivå? Utvalget kan foreslå at evalueringen av Forskningsrådet bør vurdere i hvilken grad flere finansieringskilder kan bidra til større dynamikk og fornyelse i det norske forskningssystemet (og veie dette opp mot andre hensyn).

11 Forskningsrådets ansvar for EU- forskningen Utvalget kan vurdere om: det er aktuelt å gi anbefalinger om hvordan Forskningsrådets virkemidler i sterkere grad bør stimulere norske forskere til økt deltagelse i EUs rammeprogrammer om åpning av nasjonale programmer er en aktuell problemstilling for utvalget.

12 Fondet for forskning og nyskaping Utvalget kan vurdere om avkastningen fra Forskningsfondet bør anvendes: slik at Forskningsrådet oppnår større autonomi til å styrke den frie forskningen Det kan også vurdere i hvilken grad fondsfinansiering er en hensiktsmessig måte å finansiere forskning på.

13 Departementenes styring av Forskningsrådet Departementenes MRS av Forskningsrådet tilfredsstiller ikke krav til god MRS og bør forenkles, samtidig som Forskningsrådet gis større autonomi.

14 Innspill til mandatet for evalueringen av Forskningsrådet Notatet foreslår at utvalget gir et innspill til mandatet for evalueringen av Forskningsrådet med bakgrunn i diskusjon i utvalget. Notatet foreslår følgende:

15 Forslag til innspill til mandatet for evalueringen av Forskningsrådet Er Forskningsrådets funksjoner knyttet til å ivareta samfunnsbehov, forskerinitiert forskning og fornyelse tydelig nok formulert? Er disse funksjonene ivaretatt på en hensiktsmessig måte i dagens virkemiddelporteføljen? Herunder: –Forskerinitiert forskning (frie programmer) vs programforskning –Virkemidler for fornyelse Tilgang til ulike finansieringskilder – flere forskningsråd? Anvendelsen av Fondet for forskning og nyskaping Forskningsrådets ansvar for å understøtte internasjonalisering Departementenes styring av Forskningsrådet, jf kap 7 Problemstillingene som reises over innebærer at evalueringen bør ha et kritisk systemperspektiv som innebærer en mer omfattende evaluering – og en evaluering som åpner for mer radikale endringer enn det Forskningsrådet selv foreslår.

16 Hovedfinansieringsstrømmene i det norske forskningssystem

17 Departementenes finansiering av Forskningsrådet

18 Utviklingen i fordelingen av Forskningsrådets prosjektmidler på hovedaktiviteter

19 UH-sektorens totale FoU-utgifter ( ) etter finansieringskilde

20 Andelen grunnforskning innen ulike virkemidler

21 Andel innvilgede prosjekter pr programtype (2009) (Andel innvilgede av totalt antall søknader utenom søknader under behandling (%)) Brukerstyrte innovasjonsprogrammer: 0,42 Grunnforskningsprogrammer: 0,25 Handlingsrettede programmer: 0,29 Store programmer: 0,24 Fri prosjektstøtte: 0,12

22 Innvilgelsesprosent (andel søknader) for ulike fagkomitéer innen fri prosjektstøtte

23 Forskningsrådets bruk av fondsavkastningen

24 Utviklingen i Forskningsfondets kapital (mrd kroner) og avkastning (mill kr pr år)