Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
JURIDISK FAKULTET, UNIVERSITET I OSLO Et helhetlig diskrimineringsvern Presentasjon av forslag til grunnlovsvern for diskrimineringsforbudet og samlet.
Advertisements

FNs konvensjon om barns rettigheter
Å være eller å drite i været
Sivilombudsmannens menneskerettighetsmandat
Mer enn personvern: Internett og hemmelige tjenester Vegard V. Hansen, 6 desember 2013.
Barn og unges rett til deltakelse
Makt og Global Styring Ole Jacob Sending NUPI. Globalisering –Globalisering: • Verden blir ”mindre” (tid/rom) • Spredning av ideer og problemer • Ofte.
Rita Lucia Endresen. Medlem NFU´s Landsstyre Den første person med utviklingshemming som er medlem i Landsstyret i egen organisasjon.
FN-konvensjonen vs Diskriminering- og tilgjengelighetsloven
NOKUTs fagseminar oktober 2007 Rolf Lofstad
Menneskerettigheter i teori og i praksis
FNs Barnekonvensjon 17. mars 2014.
Foredrag på Verdighetskonferansen 2009 Solstrand 5. juni 2009
FN konvensjonen om mennesker med nedsatt funksjonsevne Reel politikk eller fagre ord ?
Diskriminering Kvinne/kjønn generelt/aksessorisk
Prosessuell Materiell Personell
Hvor forpliktende er internasjonale avtaler egentlig? Om Canada, Kyoto og sanksjoner Christina Voigt Institutt for offentlig rett, UiO CREE.
Opplæringsplanen for nytt kapittel 4 A i pasientrettighetsloven
Skandinavisk næringsliv og CSR
Diskrimineringsvernet i barnekonvensjonen og i norsk rett
”PAULSRUDUTVALGET” FRA MAI 2010 TIL 2011 Advokat Mette Yvonne Larsen, medlem av utvalget.
Kunnskapsdepartementets oppfølging på etikkområdet Ekspedisjonssjef Toril Johansson, Kunnskapsdepartementet.
Universell utforming Av Christian Hellevang. Flere nye lover DTL fra 1.januar 2009: foreløpig: § 3. Aktivitets- og rapporteringsplikt og § 9 Plikt til.
Den nye konkurranseloven og menneskerettighetene
13 En verden uten grenser.
14 Samarbeid over grenser
Nasjonale prøver.
Å være eller å drite i været -om å skape et rettferdig klima.
Likestillings- og diskrimineringsombudet
Hvorfor jobber PRESS med asyl?
Ole Kr. Fauchald MR i grenselandet folkerett / nasjonal rett n Røttene i nasjonal rett – samspillet mellom forfatningsrett og folkerett ä Dualisme.
Kjønnsrelatert forfølgelse Vikram Kolmannskog, Juridiske Fakultet, UiO, 2010.
Innføring offentlig rett – EU og EØS
Hvem tar avgjørelser på vegne av barn?
Lucy Smiths Barnerettighetsdag 2014 Internasjonale erfaringer med klageordninger og barns muligheter for å bruke domstolene Kirsten Sandberg.
Bør stater undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken motivasjon har stater for å undertegne menneskerettighetskonvensjoner? Hvilken virkning har.
Professor dr. juris Finn Arnesen, Senter for europarett
Barn – og kvinner som søker asyl Kjell Erik Øie Statssekretær i Barne og likestillingsdepartementet.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Individuell klageordning – Likestillings- og diskrimineringsombudets erfaringer seniorrådgiver Margrethe Søbstad.
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN.
Regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs EMK 1. Hvem er vi? 2  Statens advokatkontor i i sivile saker  Bare én klient – staten (regjeringen, departe- mentene,
Konsesjons- og meldeplikt Datatilsynets og Personvernnemndas oppgaver og myndighet Prof. Dag Wiese Schartum.
Arbeidsrett – Den individuelle del Høst 2010 Universitetet i Oslo Arbeidsrettens grunnlag og tema Advokat (H) P.hD Jan Fougner.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Personvern i offentlig forvaltning DRI 1010 Gruppeundervisning 3: Krav til rettslig grunnlag 15./20. februar 2008 Jon Berge Holden Mona Naomi Lintvedt.
1 Odd Godal Seniorrådgiver Norske kommuner og fylkeskommuner som internasjonale aktører – har det noen betydning.
Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 13. oktober 2005.
Diskriminerings og likestilliningsrett Generelle grunnbegreper.
Hva er demokrati Litteratur: Engelstad (2005)Hva er makt. Larsen og Slåtten (2006)En bok om oppvekst Forelesning 8 mars - 07.
FN Forente Nasjoner.
Ole Kr. Fauchald Stater I n Anerkjennelse av stater ä Er anerkjennelse et vilkår for eksistens? –Convention on the rights and duties of states.
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
Retten til utdanning Med vekt på eksempler fra Afrika sør for Sahara.
Kommunenes oppgaver og kompetanse 8. januar 2015 Dosent Ingun Sletnes.
Kapittel 16. Arbeid for fred og menneskerettigheter Del 5 Internasjonale forhold Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen:
Organiseringen av FN Generalforsamlingen (ofte kalt Hovedforsamlingen) er kanskje det nærmeste vi kan komme et verdensparlament FN-sekretariatet, som er.
Menneskerettigheter - kjennetegn Enkeltindividene har dem og statlige myndigheter skal oppfylle dem De er universelle De er normer med høy prioritet De.
 Menneskerettigheter er rettigheter mennesker har i forhold til staten. Det er individers rettigheter og myndighetenes forpliktelser Tanke- og religionsfrihet,
CEDAW Helga Aune.
Helserett Oversikt over helseretten
Den internasjonale arenaen
Elektronisk forvaltning og jus
Dosent Ingun Sletnes Juss i kommunen 16. januar
Jurisdiksjon Jo Stigen, UiO, 13. mars 2018.
Menneskerettigheter og
Personvern og menneskerettigheter
Immunitet fra straffansvar
Prof. Dag Wiese Schartum, AFIN
Utskrift av presentasjonen:

Tilsyn og kontroll Valgfagsforelesning JUR 5700 v/Njål Høstmælingen Senter for menneskerettigheter 7. mars 2006

Innsteg Nasjonalt – internasjonalt Nasjonalt – internasjonalt Paktbasert – konvensjonsbasert Paktbasert – konvensjonsbasert Politisk/etisk – rettslig Politisk/etisk – rettslig Konvensjonsparter – utenforland Konvensjonsparter – utenforland Effektive – ineffektive? Effektive – ineffektive?

Fra vage ideer til rettslig bindende bestemmelser FNs verdenserklæring av 1948 FNs verdenserklæring av 1948 Politisk, men også rettslig? Hvis sedvane, hva? Politisk, men også rettslig? Hvis sedvane, hva? Globalt: FN Globalt: FN CERD 1965 CERD 1965 CCPR 1966 CCPR 1966 CESCR 1966 CESCR 1966 CEDAW 1979 CEDAW 1979 CAT 1984 CAT 1984 CRC 1989 CRC 1989 Regionalt: Europa, Afrika, Amerika – ikke Asia Regionalt: Europa, Afrika, Amerika – ikke Asia

Nasjonale ordninger Gjennomføring/kontroll av statens rettslige forpliktelser Gjennomføring/kontroll av statens rettslige forpliktelser Nasjonal gjennomføring [EMK 1, SP 2(2), ØSK 2(1)] Nasjonal gjennomføring [EMK 1, SP 2(2), ØSK 2(1)] Lovgivning [det ønskelige, men oftest ingen plikt] Lovgivning [det ønskelige, men oftest ingen plikt] Informasjon Informasjon Opplæring, utdanning Opplæring, utdanning Praksis, rutiner Praksis, rutiner Nasjonal kontroll [EMK 13] Nasjonal kontroll [EMK 13] Domstoler [nb ift uttømming av nasjonale rettsmidler] Domstoler [nb ift uttømming av nasjonale rettsmidler] Ombud Ombud Internkontroll, rapportering Internkontroll, rapportering Media Media Ngo’er Ngo’er Sirkelordning: det internasjonale påvirker det nasjonale, og v.v. Sirkelordning: det internasjonale påvirker det nasjonale, og v.v.

Internasjonal kontroll: for hvem? Må være part til konvensjonen Må være part til konvensjonen EMK 1 jfr 19 jfr 33/34 EMK 1 jfr 19 jfr 33/34 Forbehold EMK 57 Forbehold EMK 57 Inngrep (særlig annetleddene i EMK) og derogasjon (EMK 15) Inngrep (særlig annetleddene i EMK) og derogasjon (EMK 15) Men noen ordninger gjelder generelt Men noen ordninger gjelder generelt Rettsgrunnlag Rettsgrunnlag FNs pakt FNs pakt Sedvane Sedvane FNs verdenserklæring? FNs verdenserklæring? Politiske mekanismer, men også rettslige Politiske mekanismer, men også rettslige

Internasjonal kontroll: vilkår Må ha sluttet seg til konvensjonens kontrollordning Må ha sluttet seg til konvensjonens kontrollordning Rapportbehandling: alle konvensjonsstater SP 40 Rapportbehandling: alle konvensjonsstater SP 40 Statsklage: bare dersom begge/alle er part til ordningen SP 41 Statsklage: bare dersom begge/alle er part til ordningen SP 41 Individklage: den krenkende staten må være part til ordningen SP P1 og EMK Individklage: den krenkende staten må være part til ordningen SP P1 og EMK ”nasjonale rettsmidler er uttømt” EMK 35(1) ”nasjonale rettsmidler er uttømt” EMK 35(1) ”innen et tidsrom på seks måneder” EMK 35(1) ”innen et tidsrom på seks måneder” EMK 35(1) ”anonym” EMK 35(2)(a) ”anonym” EMK 35(2)(a) Parallelitet: ”er behandlet” eller ”har vært gjenstand” EMK 35(2)(b) Parallelitet: ”er behandlet” eller ”har vært gjenstand” EMK 35(2)(b) ”åpenbart grunnløs” EMK 35(3) ”åpenbart grunnløs” EMK 35(3) ”uforenlig” (sted, tid, innhold, person [klager/innklaget]) EMK 35(3) ”uforenlig” (sted, tid, innhold, person [klager/innklaget]) EMK 35(3) “misbruk” EMK 35(3) “misbruk” EMK 35(3)

Paktbaserte FN-ordninger (Generalforsamlingen) (Generalforsamlingen) (Sikkerhetstrådet) (Sikkerhetstrådet) (International Court of Justice) (International Court of Justice) ECOSOC ECOSOC Menneskerettighetskommisjonen Menneskerettighetskommisjonen [Høykommissæren for menneskerettigheter] [Høykommissæren for menneskerettigheter] Rapportører (land, tema) Rapportører (land, tema) Arbeidsgrupper Arbeidsgrupper Underkommisjonen Underkommisjonen 1504-procedure 1504-procedure

Andre paktbaserte ordninger? Europarådet? Europarådet? Parlamentarikerforsamlingen Parlamentarikerforsamlingen Ministerkomiteen Ministerkomiteen Koblinger ift oppfølgning av dommene Koblinger ift oppfølgning av dommene Menneskerettighetskommissæren Menneskerettighetskommissæren OSSE? OSSE?

Konvensjonsbaserte ordninger Bare for parter til konvensjonene og ordningene Bare for parter til konvensjonene og ordningene Input Input Statsrapporter [alle FN og ESP, men ikke EMD] Statsrapporter [alle FN og ESP, men ikke EMD] Individuelle klager [RDK, MRK, TK, (KDK), EMD, (ESP)] Individuelle klager [RDK, MRK, TK, (KDK), EMD, (ESP)] Mellomstatlige klager [RDK, MRK, TK, EMD] Mellomstatlige klager [RDK, MRK, TK, EMD] Undersøkelser [TK, KDK, ETK] Undersøkelser [TK, KDK, ETK] Output Output Synspunkter på statsrapportene Synspunkter på statsrapportene Synspunkter på klager Synspunkter på klager Generelle kommentarer Generelle kommentarer Litt ekstra om EMD Litt ekstra om EMD

Covenants without swords – nothing but words? Ingen maktbruk (men “humanitær intervensjon” Ingen maktbruk (men “humanitær intervensjon” Virkning? Tja 1: UNDP. Tja 2: Norge ift KRL Virkning? Tja 1: UNDP. Tja 2: Norge ift KRL Shaming: men rammer ikke verstingene Shaming: men rammer ikke verstingene Internasjonalt samarbeid: rik mot fattig? Internasjonalt samarbeid: rik mot fattig? Internt mot eksternt: China? Internt mot eksternt: China? “Lekeplass” for “Lekeplass” for mediene, ngo’er og ombudsmenn? mediene, ngo’er og ombudsmenn? advokater? advokater? politikere og diplomater? politikere og diplomater? Reformer av FN? Reformer av FN? Menneskerettighetsråd (“council”), men USA Menneskerettighetsråd (“council”), men USA Menneskerettighetsdomstol, men stor motstand Menneskerettighetsdomstol, men stor motstand

Case 1 Pro et contra ift plikt til å etablere nasjonale kontrollmekanismer Pro et contra ift plikt til å etablere nasjonale kontrollmekanismer

Case 2 Pro et contra ift flere ulike/samvirkende kontrollordninger under: Pro et contra ift flere ulike/samvirkende kontrollordninger under: samme konvensjon samme konvensjon flere konvensjoner flere konvensjoner både konvensjoner og pakter både konvensjoner og pakter

Case 3 Pro et contra ift politiske versus rettslige kontrollordninger Pro et contra ift politiske versus rettslige kontrollordninger