HUMIT /45aKåre A. Andersen1 Internetts historie Noen hovedpunkt bl.a. med utgangspunkt i T. Rasmussen: ”Et riss av historien om Internett”.

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 2 Teknologisk utvikling, faktor 1: - Krig og konflikter - 2. verdenskrig Kald krig

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 3 Teknologisk utvikling, faktor 2: - kappløp mellom supermakter - Våpenkappløp Romkappløp

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 4 Teknologisk utvikling, faktor 3: - teknologisk treghet - Innovasjon skjer oftest i nye/unge miljøer Eksempel: utvikling av den digitale(!) datamaskin De etablerte miljøene satset ”analogt” De unge med uensartet bakgrunn tenkte ”digitalt”

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 5 Advanced Research Projects Agency (ARPA) Opprettet 1958 (Eisenhower) bl.a. som et ”svar” på russernes oppskyting av ”Sputnik I-II” Hensikten var å forsere avansert forsvarsrelatert forskning, samt initiere og følge opp relevante prosjekter Stort budsjett for å koordinere all militær rakettforskning

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 6 ARPA (forts.) Sammenblanding av kaldkrigslogikk og forskning …men interessante prosjekt hadde ingen finansielle problemer …også mer spiselig for liberale forsker da John F. Kennedy ble president i 1960

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 7 ARPA (forts.) NASA (National Aeronautics and Space Administration) opprettet kort tid etter ARPA John Glenn skutt opp som USAs første astronaut (1962) Rakettforskningen under ARPA ble dermed flyttet til NASA

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 8 ARPA (forts.) Etter å ha mistet rakettforskningen og dets penger, begynte ARPA å arbeide med ”informasjonsbehandling”. Deler av ARPA ble (1965) omdøpt til ”Information Processing Techniques Office (IPTO)” IPTOs leder J.C.R Licklider hadde mange kreative ideer om nett og kommunikasjon

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 9 ARPA (forts.) Robert Taylor er en annen sentral person som arbeidet med sammenknytning av datamaskiner Larry Roberts ved MIT Lincoln Lab ble dratt med i arbeidet I 1966 fikk Taylor og Roberts støtte til et prosjekt som skulle knytte datamaskiner finansiert av ARPA sammen i et nett: ARPANet

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 10 Teknologisk utgangspunkt Et naturlig utgangspunkt for et nett var å bruke telefonlinjene Roberts forsøk med å sende data som telefonsamtaler hadde imidlertid vist seg å by på flere ulemper: mye ”støy” og brudd svært dyrt med rikstelefon – fordi man bl.a. måtte leie telefonlinjer på døgnbasis

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 11 ARPANet I tillegg til å knytte datamaskiner sammen i nett, var var det et uttalt mål å bruke nettet til noe fornuftig – deling av ressurser – f.eks. avanserte dataprogrammer

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 12 Batch-kjøring Datidens teknologi for lagring, prosessering og presentasjon av resultat (batch-kjøring): Input: hullkort/hullbånd ”Kjøring” Utskrift bl.a. på papir og skjerm

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 13 Time-sharing Etter hvert fikk man systemer med flere terminaler knytt opp mot sentrale datamaskiner. Hver terminal (prosess) fikk så tildelt litt prosesseringstid før systemet skiftet til en annen prosess Ved normal belastning kunne den enkelte terminalbruker få inntrykk av at han disponerte hovedmaskinen alene Et liknende system var bl.a. i bruk ved UiO til langt opp på 80-tallet

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 14 Et distribuert pakkesvitsjet nett Et slikt nettverk kan sammenliknes med et vanlig postsystem: Vi setter adresse og avsender på en pakke som legges i en postkasse og som etter kort tid leveres til mottaker av postbudet Hvordan transporten har skjedd og hvilke veier som er valgt har mottaker ingen kontroll over

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 15 Fra et militært ståsted Utformingen av et slikt nett var også ”inspirert” av den kalde krigen: Paul Baran ved RAND i California var opptatt av hvordan kommunikasjonssystemene kunne overleve en atomkrig samtidig som det hadde høy kapasitet Overlevelse var et sentralt moment

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 16 Datamaskiner som svitsjer Nettet måtte bestå av noder (svitsjer) hvor datapakkene kunne sendes videre Om noen noder falt ut, kunne pakkene distribueres via andre. P.g.a. hastigheten ville likevel mottaker oppfatte at en stor pakke ble sendt direkte fra A til B Svitsjene måtte bestå av datamaskiner slik at også kontrollen med nettet var desentralisert og automatisert

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 17 Sivile bidrag Ved siden de militære synspunktene, må det også understrekes at sivile bidra var vel så viktige i utviklingen fram mot dagen internett Bl. a. hadde Donald W. Davies fra ”National Physical Laboratory (NPL) i London arbeidet parallelt med Baran om et datasvitsjet nett. For Davies var det økt hastighet, brukervennlighet og utnyttelse av fjerne maskiner som var drivkraften

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 18 Et standard protokoll Tanken rundt et slikt nett var en ting, bruk i stor skala en helt annen Ved siden av problemene med å dele opp meldinger i små biter, sende dem via nettverket for så å sette dem sammen ved mottakelsen, var utfordringen å få mange ulike maskiner til å snakke med hverandre Løsningen var en standard protokoll som alle lokale datamaskiner måtte tilpasse seg

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 19 ARPANet-start I 1968 fikk så Roberts og hans gruppe 2,2 mill. dollar og startsignal for å implementere det planlagte nettverket. Telefonlinjer ble leid og node-maskiner innkjøpt. Såkalte IMPer (Interface Message Processors) Leverandør var Bolt, Beranek & Newmann (BBN). Et lite kommersielt selskap, men hvor bl.a. en av hovedpersonene, Robert Kahn, hadde mye kontakt med sentrale personer ved IPTO/ARPA. Dessuten hadde BBN ansatt flere lyse hoder med bakgrunn fra MIT og Harvard

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 20 Et enkelt, men komplekst system Løsningen med det distribuerte nettet og IMPenes sentrale rolle gjorde komponentene maksimalt uavhengige av hverandre På den annen side bidro enkelhet og uavhengighet til at helheten ble svært kompleks - utenfor forskernes fullstendige oversikt og kontroll

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 21 Fleksibilitet og stort budsjett Mange har pekt på de store (potensielle) problemene i prosjektet At det likevel kom i mål mener man skyldes fleksibilitet i ledelse og blant aktørene, samt et svært romslig budsjett

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 22 ARPANET-demonstrasjon I 1969 ble den første testen gjort Til tross for at forbindelsen mellom UCLA og Stanford bare varte et par sekunder, hadde kontakten vært der I 1972 skulle det holdes en konferanse om datakommunikasjon i Washington. Her ble ARPANET demonstrert gjennom oppkoblinger mot flere maskiner i USA (og Paris) hvor ulike programmer kunne kjøres. Etter demonstrasjonen var det ingen tvil om at dette var en farbar vei…

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 23 Nye innovasjoner Teknologien med IMPer ble tatt i bruk internt i store organisasjoner dvs. at man nødvendigvis ikke hadde behov for å gå ut over egne vegger Resultatet var utviklingen av lokalnett (LAN) E-post var også en tjeneste som hadde utspring i denne perioden

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 24 Norge blir med På Kjeller ble det i 1970 opprettet et forskningssenter NORSAR (Norwegian Seismic Array) bl.a. med en kontrollstasjon for overvåking av underjordiske atomprøvespregninger Slike stasjoner ble også plassert i andre allierte land. Samarbeidet resulterte i at ARPANET ble utvidet til Norge

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 25 Et nett av nett: Internett Situasjonen var etter hvert den at det eksisterte flere pakkesvitsjede nett Utfordringen nå var å koble disse sammen. I 1974 publiserte Vint Cerf og Robert Kahn en artikkel hvor de grunnleggende prinsippene for en sammenføyning av ulike pakkesvitsjede nett ble presentert. Dette var protokollen TCP Personer fra Norge (bl.a. Pål Spilling) var med på å videreutvikle denne protokollen til det vi i dag omtaler som TCP/IP I 1977 ble denne demonstrert ved at ARPANET ble knyttet sammen med radionett og satellittnett. I 1983 ble TCP/IP standard Etter utskilling av et eget militært nett (MILNET) ble det fritt fram å koble seg opp mot ”Internett”. Dette skjedde uten noen form for sentral kontroll.

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 26 Domenenavnsystemet (DNS) Domenenavn Alle datamaskiner på Internett har en egen IP-adresse, som består av tall. For at brukerne skal slippe å huske en lang rekke med tall, knytter domenenavnsystemet (DNS) unike domenenavn til IP-adressene. Domenenavn består av et varierende antall ledd, men har i Norge oftest formen firmanavn.no. De brukes blant annet i webadresser ( og i e- postadresser er organisert i domener etter type/plassering (Norid)

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 27 Navnetjener Navnetjener Domenenavnsystemet (DNS) er et distribuert system for oppslag av navn i et hierarkisk navnerom (såkalte "domenenavn"), samt informasjon som er assosiert med disse navnene, blant annet IP-adresser og posthåndterere. Merk at ethvert navn registrert i DNS er et domenenavn, inklusive navn til enkeltmaskiner. En navnetjener er en maskin som implementerer protokollen som brukes i DNS, og som derfor kan tilby en slik navneoppslagstjeneste. Slike maskiner er normalt også registrert i DNS på lik linje med andre maskiner. Ikke alle navnetjenere kjenner til alle domenenavn - en slik løsning ville ikke kunne skalere til å omfatte hele Internett. I stedet har hver navnetjener absolutt kunnskap (autoritet) bare om visse spesifikke biter av navnerommet. (Norid)

HUMIT /45a Kåre A. Andersen 28 WWW Viktige ting for utv. av web: Web distribuert gratis fra 1992 Nettleseren Mosaic - Netscape Kongressen åpner for kommersiell bruk av Internett IE gis gratis sammen med Windows M.m.