Kjønn i historien Kjønn som historisk problemstilling Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Kjønnshistorie – særdisiplin eller teori?

VG: Historisk i Høyesterett 21/9-2004

Kjønn i historien Hva slags spørsmål reiser kvinne- og kjønnshistorien? Empiriske spørsmål Spørsmål om struktur Spørsmål om konstituering av kjønn

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Vitalt felt i Norge fra 1960- og 70-tallet Synliggjøring Sosialhistorie Realistisk Økonomisk historie og arbeidshistorie Utforskning av forholdet mellom norm og praksis

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Historieskrivning og feministisk teori Modellutvikling Samfunnsanalyse Forklaring av sosiale forskjeller Atskillelse og hierarki

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Karin Hausen, 1981: Fra førindustrielt samfunn til industrisamfunn Etablering av økonomi som egen sfære Atskillelse mellom arbeids- og familieliv Økende skille mellom det offentlige og det private Fra praktisk, konkret arbeidsdeling mellom kjønnene til idealer om universelle kjønnsroller

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Heidi Hartmann, 1981: Kapitalisme og patriarkat Feministisk teori og marxistisk klasseanalyse Menn i konflikt i klassekampen, men med felles interesse i å binde kvinnene til reproduksjon

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Yvonne Hirdmann, 1988: Genussystem: foranderlige forestillinger om kjønn Dikotomi og hierarki

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie ”Den språklige vendingen”: Språk, kategorier, tankefigurer Virkeligheten alltid språklig formidlet Språk skaper virkelighet

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie Fra sosial- til kulturhistorie? Politikken som konstant element Distansering til feminismen? Fra realisme til konstruktivisme Integrering i faget som helhet – eller ensom disiplin?

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie

Fra kvinnehistorie til kjønnshistorie

Historiefremstilling Form og innhold – eller form eller innhold? Forskjeller i pensum: Er form formidling av et gitt innhold, eller er formen snarere teori og forklaring?

Historiefremstilling Kjeldstadlis inndeling av litterære former: Krøniken Analysen Syntesen Fortellingen el. narrasjonen

Historiefremstilling Kritikk av den fortellende formen (Kjeldstadli): Forenklende Naiv og selvfornektende Bundet til politisk begivenhetshistorie Postulerer sammenheng og orden også i kaos Dobbeltkommuniserer

Historiefremstilling Hayden White: Metahistory (1973) All historieskrivning er narrativ Fire typer av narrasjon: Tragedie Romanse Komedie Satire

Historiefremstilling … motstanden mot fødselsdagsfesten var ikke slutt. De som hadde kjørt opp til Harmonien før [grev] Trampe, var blitt møtt av en stor truende skare, og [grosserer] Lorcks kusk hadde endog måttet bruke svøpe for å komme fram. Da greven selv svinget opp, ble han møtt av et slikt “larmende Hurra” at hestene hans ble skremt, og han kunne ikke som vanlig stige av sleden rett foran hovedinngangen. Da han litt senere trådte inn, ilte mektige grosserere og embetsmenn mot ham og spurte engstelig om han hadde merket noe. Damene fløy panikkskremte omkring i sine selskapskjoler og skrek at vinduene ville bli knust. Utenfor i mørket kunne stiftamtmannen skimte en grå, truende skare. Knut Mykland, Fra Søgaden til Strandgaten 1807–1880 (1955)

Historiefremstilling En broket skare fattige, et virvar av tilsynelatende planløse hjelpetiltak og straffebestemmelser, slik fremtrer ved første blikk bildet av det før-industrielle samfunn i møte med fattigdomsproblemet. Etterhånden trer mønstre frem. I dem ser vi forutsetninger for utviklingen av norsk fattigstell og andre sosialpolitiske tiltak. Anne-Lise Seip, Sosialhjelpstaten blir til (1984)

Historiefremstilling Et bilde fra en barndom. Fra den lille krakken på badet pleier yngstedatteren Haldis å betrakte farens morgenstell, alltid det samme. Hvordan han kommer gående fra det iskalde soverommet, der vinduene står vidåpne hele året. Pyjamasen legges sirlig på en stol, han stiger opp i badekaret med løveføtter. Lar vannet strømme nedover det krøllete håret og ansiktet, later som han gråter. Haldis ler. Ivo de Figueiredo, Fri Mann: Johan Bernhard Hjort – en dannelseshistorie (2002)

Historiefremstilling Paul Ricoeur, Tid og fortelling (1983-85) All historie er narrativ Tragedien som grunnleggende menneskelig erkjennelsesform

Historiefremstilling Kaldal: Formen er ikke formidling av et gitt innhold, men del av historiefagets grunnlagsproblemer og tenkemåte Historiefortelling er kronologi og konfigurasjon Sammenhengen mellom diskusjonene om fortellingen og av ”den språklige vendingen”