Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2007 av universitetsstipendiat Benedikte Moltumyr Høgberg

Tematisk oversikt: Staten Konstitusjonen Stortinget/lovgivende myndighet Forholdet Storting/regjering Utøvende myndighet Dømmende myndighet Menneskerettigheter

1. Staten: Hva er en stat? Territorium Befolkning Må ha landterritorium (og luftterritorium) Kan ha sjøterritorium (slik som Norge) Befolkning Befolkningsgrunnlag i stand til å ha både indre og eksternt selvstyre, samt ivareta sine internasjonale forpliktelser Indre selvstyre (statsstyre) Statsstyret må ha øverste myndighet på territoriet Midlertidige ustabile situasjoner leder ikke til opphør av stater Eksternt selvstyre (formell uavhengighet) Kan stabilitet, demokrati og anerkjennelse fra andre stater være kriterier for en stat?

1. Staten: Den suverene stat Grl § 1, ”selvstendig” Suverenitetsprinsippet i folkeretten Alle stater er suverene De er ikke underkastet en annen stats vilje Ingen flertallsavgjørelser Unntak: Sedvanerett i folkeretten Unntak: Bundet ved traktat til å akseptere flertallsavgjørelser, eks. EU, FN m.v. Ingen tvisteløsningsorganer Unntak: Bundet ved traktat til å akseptere tvisteløsning Ingen tvangsmakt Unntak: FN-paktens art 41 (boikott m.v.) og art 42 (militær makt)

Staten Norsk territorium og jurisdiksjon Territoriet Sikkert norsk territorium: Fastlands-Norge og Jan Mayen Traktatfestet suverenitet: Svalbard (1920) Usikker suverenitet: Antarktis m.v. Økonomisk sone: 200-mils sone Kontinentalsokkelen Jurisdiksjon Tvangsjurisdiksjon: Eksklusiv rett til å håndheve egne rettsregler på territoriet, både overfor egne statsborgere og utlendinger. Lovgivningsjurisdiksjon: Eksklusiv rett til å vedta lovregler som gjelder for eget territorium. Retten er begrenset av MR og traktatforpliktelser.

2. Konstitusjonen: Grunnleggende prinsipper Maktfordeling Folkesuverenitet Menneskerettigheter Demokrati?

2. ”Konstitusjonen” Hva er en konstitusjon? Består av: Grunnloven Konstitusjonell sedvanerett Lex superior-prinsippet Hva innebærer lex superior? Kritikken av lex superior

2. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett Hva er sedvanerett? Tradisjonell lære Ensartet praksis Lang tid ”opinio juris” Tradisjonell kritikk/Totalbedømmelse Fornuftig regel Alminnelig rettsoppfatning ”vanlige” retningslinjer/rettslig interesse

2. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Hva gjør sedvaneretten konstitusjonell? Den er forfatningsrettslig Grunnleggende regler om statens organisasjon (og styring) eller grunnleggende om forholdet mellom stat og individ, OG Har samme gjennomslagskraft som Grunnloven selv Først ved konflikt mellom sedvanerett og lov er det nødvendig å ta stilling til hva som er konstitusjonell sedvanerett.

2. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Kritikk fra to kanter: I praksis fungerer ikke lex superior-prinsippet (Fleischer, Helgesen) Helhetsvurdering Ved konflikt definerer det sterkeste maktorganet hva som er ”rett” (Smith) Eks parlamentarisme Uansett kritikk: Det eksisterer spilleregler

2. Konstitusjonen: Konstitusjonell sedvanerett forts. Eksempler Parlamentarisme, se riksrett Selmer 1884, ny grl §15 Domstolskontroll med lover og forvaltning Kongens svekkede makt, se grl § 12 Grl endringer trer i kraft straks de er vedtatt Legalitetsprinsippet, se også grl § 96 Regj. opplysningsplikt overfor Stortinget Rett til å danne politiske partier, se Kjuus Generelle direktiver fra St. i plenum

2. Konstitusjonen: Forfatningsendringer Grl § 112 Prosessuelle og materielle endringsregler Benyttes ved endringer, tillegg og unntak I grl tekst I konstitusjonell sedvanerett

2. Konstitusjonen: Materielle endringsregler ”ånd og prinsipper” Rettslig betydning (el. et spørsmål om trinnhøyde) Antikvert? Fromt ønske? Direktiv til Stortinget? Supra-konstitusjonelle normer? Hva med menneskerettigheter nedfelt i Grunnloven? Sml. EUs ”General Principles” EU-medlemsskap i strid med ”ånd og prinsipper”? Sammenhengen med grl § 1 Stortinget som grunnlovstolker

3. Stortinget: Stortingets rolle Stortingets viktigste oppgaver: Lovgivende myndighet, grl §§ 49 og 75 a Beskatningsmyndighet, grl § 75 a Bevilgningsmyndighet, grl § 75 d

3. Stortinget: Lovgivende myndighet Stortinget som lovgiver Grl §§ 49, 73, 76-78 Storting, Odelsting og Lagting Pr i dag vedtas lovene først i Odelstinget, deretter Lagtinget President, visepresident og sekretær i alle tingene Vedtatt ny Grl §§ 49, 73, 74 2. ledd, 76-78 med ikrafttredelse 1/10-09 Bare Storting Lovene skal vedtas av et samlet Storting Grunnlovsendringer i plenum, se grl § 112

3. Stortinget: Lovgivende myndighet forts. Delegasjon av lover Når et organ tildeler kompetanse det selv er tillagt til et annet organ To teorier: Delegasjon tillatt i den grad det er behov Delegasjon tillatt i den grad det ikke er forbudt Grenser for delegasjon i grl og dens prinsipper Domstolskontroll på to nivåer

3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet? Skranker i Grunnloven? Menneskerettigheter (grl §§ 96, 97, 100, 105) Folkerettslige forpliktelser/traktater Menneskerettsloven EØS-loven Hvilken rettskildemessig betydning har traktater

3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts. Menneskerettsloven EMK som skranke? EMDs tolkning av EMK som skranke? Høyesterett legger denne tolkningen til grunn, se Rt 2002 s 1216, på s 1224. Høyesterett skal benytte samme tolkningsmetode som EMD. Ved kollisjon mellom norsk rett og EMK skal EMK gå foran, jf Menneskerettsloven § 3. Hva med kollisjon mellom grunnlovsbestemmelser og EMK?

3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts. EØS-loven Norge har ikke overført lovgivningskompetanse til EU Dynamisk rettsutvikling For sekundærlovgivning, ikke for hoveddelen Regelverket utvikles og vedtas i EU Norge gjennomfører EUs regelverk i norsk rett EØS art. 102: EØS-komiteen foreslår og vedtar EØS art. 102: Reservasjonsrett Harmonisering EF-domstolens rettsskapende funksjon EFTA-domstolens rolle

3. Stortinget: Materielle grenser for lovgivningsmyndighet forts. EØS-loven forts. Gjennomføring av EØS i norsk rett Konsekvensene av manglende, for sen eller feilaktig gjennomføring i norsk rett ESA kan bringe saken inn for EFTA-domstolen og få Norge dømt for traktatbrudd. Kan EØS-retten få direkte virkning i norsk rett? EØS art 7 (alle rettsakter må gjennomføres) i motsetning til EU-rettens prinsipp om direktivkonform tolkning. Ingen rettslig virkning mellom private parter, se Rt 2000 s 1811 (Finanger I) ”Principle of State Liability”, se Rt 2005 s 1365 (Finanger II)

3. Stortinget: Materielle grenser for lovginingsmyndighet forts. Særlig om statenes erstatningsansvar (”state liability”) Vilkår for erstatningsansvar: Regelen skulle, mer er ikke, gjennomført i EØS-retten. Regelen må være egnet til å gi private rettssubjekter rettigheter. Årsakssammenheng mellom manglende gjennomføring og rettssubjektets tap. Er myndighetenes manglende gjennomføring ”sufficiently serious”? Konsekvensene av at vilkårene er oppfylt: Norge blir erstatningsansvarlig overfor det private rettssubjekt som har lidt tap som følge av manglende gjennomføring. For lovgiver (Stortinget) innebærer dette at selv om de formelt står fritt til å vedta regler, vil manglende gjennomføring kunne pådra staten store økonomiske utgifter.

3. Stortinget: Skattebeslutninger Hva? Beslutninger med pålegg om skatteplikt Hvem treffer beslutning? Stortinget i plenum Hva med EØS? Hvorfor? Folkesuverenitet og maktfordeling Hvilket innhold? Skattesatsene, ikke grunnlaget for beregning

3. Stortinget: Skattebeslutninger forts. Hvilken trinnhøyde? Foran formell lov ved motstrid Hvor lenge varer en skattebeslutning? Tidsbegrensning grl § 75 a: Ett år Delegasjon? Skill mellom delegasjon i lov og plenum

3. Stortinget: Bevilgningsmyndighet Hva? Bevilgninger: Midler som stilles til rådighet for utøvende myndighet. Hvem (og hvordan) treffer(s) beslutning om bevilgning? Stortinget bevilger i plenum gjennom statsbudsjettet. Hvorfor? Maktfordelingsprinsippet. Når vedtas budsjettet? Hver høst.

3. Stortinget: Bevilgningsmyndighet Hvilket innhold? Rettslige begrensninger: Lov/plenarvedtak Kontrakter Traktater Rettsbrudd Hvor lenge varer en bevilgning? Normalt ett år. Kan bevilgningsmyndighet delegeres? Kan delegeres fra Stortinget i plenum under budsjettbehandling. Kan delegeres i lov.

4. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme Mistillitsvotum Hva er mistillitsvotum? Regjeringen må gå av dersom Stortinget gir uttrykk for mistillit. Rettslig plikt til å gå av. Sedvanerett og kodifisering Tidligere konstitusjonell sedvanerett; Selmer 1884, Hornsrud 1928, Gerhardsen (1963). Parlamentarisme kodifisert i Grl. § 15 med virkning f.o.m. 20/2-07 Positiv og negativ parlamentarisme Negativ parlamentarisme er kodifisert. Positiv parlamentarisme (investitur) finnes ikke i Norge.

4. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme Mistillitsvotum forts. Hvem må gå av? Den som får votumet mot seg; regjeringen eller en enkelt statsråd, § 15 1. ledd Kan alle Stortingsrepresentanter reise mistillitsforslag? Sannsynligvis, jf Kings Bay-saken (1963) Mistillitsvotum bør begrunnes, men ikke et krav Forretningsministerium etter mistillit – før avgang, 3. ledd Konsekvensene av at regjeringen/statsråden ikke går av ved mistillitsvotum Risikerer dom ved Riksrett

4. Forholdet Storting/regjering: Parlamentarisme forts Kabinettspørsmål Regjeringen erklærer at den vil gå av dersom Stortinget ikke stemmer slik regj. ønsker Ingen rettslig plikt til avgang? Når foreligger kabinettspørsmål? Formuleringene må ikke være for løse De to siste kabinettspørsmål: Mars 2000: Bondevik I November 2001: Bondevik II

5. Utøvende myndighet: Konge og regjering ”Kongen i statsråd” Regjeringen samlet med Kongen (eller Kronprinsen) på slottet. Bondevik avholdt én gang statsråd uten Kongen til stede. ”Kongen” Kan bety Kongen personlig (slik var det i 1814) eller Kongen i statsråd. Kongelige prerogativer Først og fremst regjeringens (og ikke Kongens personlige) prerogativer.

5. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer Gjøremål som grl særlig tillegger Kongen Eks: Grl §§ 12, 16, 17, 19, 20, 21, 26 Direkte innblanding fra Stortinget Utøvelse av forvaltningsmyndighet regulert i lov Generelle direktiver fra Stortinget i plenum Stortingets kontrollfunksjoner

5. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer forts. Indirekte innblanding fra Stortinget Stortinget som grunnlovstolker Stortinget som bevilgningsmyndighet Legalitetsprinsippet Parlamentarismen

5. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer forts 5. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer forts. Provisoriske anordninger Hva? Formell lovgivningsmyndighet tillagt Kongen Hvem og hvordan? Kongen i statsråd, grl § 28 Hvorfor? Tidligere var Stortinget samlet sjelden Hvilket innhold? ”Handel, Told, Næringsveie og Politi”

5. Utøvende myndighet: Provisoriske anordninger forts. Hvilken trinnhøyde? Må ikke stride mot grl og formell lov Senere plenarbeslutning kan oppheve p.a. Når? Når Stortinget ikke er samlet Hvor lenge? Varer til neste Storting Kan delegeres til utfylling

5. Utøvende myndighet: Kongelige prerogativer Utenriksstyre, grl § 26, 1. ledd Kongen er øverste leder av utenriksstyre Stortingets innflytelse på utenriksstyre Utvidet utenriks- og konstitusjonskomite Regler om organisering av utenriksstyre Lov om utenrikstjenesten 3. mai 2002 nr 13 Generelle direktiver og parlamentarisme Gjennom grl §§ 26, 2. ledd og 93

5. Utøvende myndighet: Utenriksstyre, grl § 26, 2. ledd § 26, 2. ledd regulerer internrettslige prosedyrer for traktatinngåelse Traktat er en folkerettslige avtale (forpliktelse og/el rettighet) inngått mellom stater/internasjonal organisasjon Traktatinngåelse kan delegeres, men ikke for saker av viktighet, se grl § 28

5. Utøvende myndighet: Utenriksstyre Hvordan inngås traktater? Forhandlinger Hver enkelt stat bestemmer som utgangspunkt hvem som skal forhandle frem en traktat. I Norge er det regjeringen som bestemmer; sender gjerne ansatte i UD. Vedtakelse Parafering Forhandlingsledere setter sine initialer på hver side av traktaten. Undertegning Undertegnes gjerne av forhandlingsledere m/fullmakt eller av eks. utenriksminister Ratifisering Av statsoverhodet; i Norge er det Kongen i statsråd som ratifiserer, jf § 26. Ikrafttredelse, evt. midlertidig ikrafttredelse Enten ved undertegnelse, ratifisering, når x antall stater har ratifisert eller en dato.

5. Utøvende myndighet: Grl § 26, 2. ledd forts. Regjeringen trenger Stortingets forhåndssamtykke For traktatinngåelse Ved traktater av særlig viktighet, OG Det er nødvendig med ny lov el St.beslutning Ved overføring av norsk statsmyndighet til internasjonale organisasjoner, se grl § 93

5. Utøvende myndighet: Grl § 26, 2. ledd forts. Når foreligger forhåndssamtykket? Etter signering Før ratifisering Virkning av manglende forhåndssamtykke Internrettslig; ugyldig traktat og parlamentarisme Eksternrettslig; bindende traktat? Wienk. Art 46

5. Utøvende myndighet: Folkerettens/traktatenes stilling i norsk rett Monisme og dualisme Monisme: Folkerett og nasjonal rett er ett rettssystem Dualisme: Folkerett og nasjonal rett utgjør to rettssystemer Som utgangspunkt foreligger dualisme i norsk rett Krav til transformasjon og inkorporasjon Aktiv transformasjon: Gjengivelse av konvensjonstekster Passiv transformasjon: Konstatering av rettsharmoni Nye EU-direktiver antas å harmonere med gjeldende norske regler Inkorporasjon: Henvisning til konvensjonstekster Eks. Menneskerettsloven 1999

5. Utøvende myndighet: Folkerettens stilling i norsk rett forts 5. Utøvende myndighet: Folkerettens stilling i norsk rett forts. Tolkning Norsk rett tolkes i lys av folkeretten (Carsten Smith og C.A. Fleischer)? Norsk rett gir ingen løsning. Hensynet til folkerettens effektivitet. Hva med motstridstilfellene? Se Finanger I; norsk rett har forrang. Presumsjonsprinsippet Ved tvil presumeres norsk rett å være i overensstemmelse med folkeretten. EMK og EØS i en særstilling – de er norsk rett Menneskerettsloven § 3 EØS-loven § 2

5. Utøvende myndighet: Utenriksstyre, grl § 93 Overdragelse av myndighet til internasjonal organisasjon EØS-avtalen 1992 Overføring av kompetanse til ESA i konkurransesaker Reell (ikke formell) overføring av lovginingsmyndighet; dette gir større makt til regjering, forvaltning og domstoler på bekostning av Stortinget Utgjør slik reell myndighetsoverdragelse en trussel mot norsk suverenitet og demokrati? Grenser/vilkår for myndighetsoverdragelse Ikke endre grl Formålsbetraktning ”internasjonal sammenslutning” Tilsluttet eller slutter seg til organisasjonen Saklig begrenset område

5. Utøvende myndighet: Utenriksstyre Grl § 93 vs Grl § 112 Grl må ikke endres Konkrete vilkår ¾ flertall Rask gjennomføring Stortinget må fortløpende ta stilling Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1 Grl § 112 Må endre §§ 3, 49, 88 Ingen vilkår 2/3 flertall Tidkrevende Gjennomføres kun én gang Skranke i ”ånd og prinsipper” og § 1

7. Dømmende myndighet Domstolene, grl § 88 forutsetter Domstolene er dømmende makt Instanser under Høyesterett Kan anke til Høyesterett Unntak i § 88, 2. pkt. Ingen domsmyndighet over Høyesterett Ikke Kongen Ikke EFTA-domstolen Ikke EMD i Strasbourg

7. Domstolenes prøvelse med lovers grunnlovsmessighet Rett og plikt (Rt 1976 s 1 Kløfta) Prøver lover og forskrifter mot positiv rett Kan ikke prøve mot programerklæringer i Grunnloven Prøver form Personell kompetansemangel Prosessuell kompetansemangel Prøver innhold (materiell prøvelse) Ikke hensiktsmessighet/rimelighet m.v. Skille mellom økonomiske rettigheter og personlig frihet og sikkerhet? Høyesterett kritisert for ikke å følge opp sitt eget skille, men ”slår tilbake” i Rt 1997 s 1821 (Kjuus)

7. Prøvelsesrett forst. Høyesterett vil legge vekt på Virkning Om Stortinget har vurdert grunnlovsmessighet ”rimelig tvil” om loven er grunnlovsmessig Om lovene er vanskelige å endre? (Smith) Virkning Erstatning eller loven settes til side? Preventiv kontroll bedre enn domstolskontroll? (Smith) USA og Tyskland: Sterkere prøvelsesrett England: Ingen prøvelsesrett

8. Menneskerettigheter: Hva er menneskerettigheter? Definisjon av menneskerettigheter? Ingen bestemt definisjon av MR. Et utgangspunkt: ”Individenes grunnleggende rettigheter og friheter”. Historisk-filosofisk Naturretten: Likhet og rettferdighet. Liberalismen: Det autonome (selvstendige) og frie mennesket. Rettspositivismen/rettsrealismen: MR fremgår nå av positive rettsregler. Konvensjonsvern FN-pakten 1945. FNs menneskerettighetserklæring 1948. FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter 1966 (SP). FNs konvensjon om økonomisk, sosiale og kulturelle rettigheter 1966 (ØSK).

8. Menneskerettigheter: Hvem har rettigheter og plikter etter menneskerettighetene? Statene Forpliktelse til selv å ivareta MR Forpliktelse til å sørge for at private rettssubjekter overholder MR? Ingen rettigheter Private rettssubjekter Rettigheter etter MR Gjelder det også private selskaper? Gjelder det også kommuner/fylkeskommuner? Forpliktelser etter MR?

8. Menneskerettigheter: Hvor finner vi menneskerettigheter i norsk rett? Grunnloven Grl §§ 3, 96, 97, 100 og 105. Menneskerettsloven 1999 EMK SP ØSK FNs barnekonvensjon Likestillingsloven 1978 FNs kvinnekonvensjon inkorporert i § 1b i 2005 Diskrimineringsloven 2005 FNs rasediskrimineringskonvensjon inkorporert i § 2 (2005) EU-retten?

8. Menneskerettigheter: Menneskerettigheter i EU/EØS TEU art. 6 viser bl.a. til EMK (1992) Charter of Fundamental Rights (2000), ”soft law” EUs rettighetskatalog Foreslått i EUs ”grunnlov”, forkastet av Frankrike i folkeavstemning Benyttes i praksis av EF-domstolen Er menneskerettigheter i EU en del av EØS? EMK i både EU og Norge men tolkes EMK likt i EU og Norge (og i EMD)? Nei – judicial dialouge EØS har ikke som mål å være et fullverdig rettssystem Hvordan tolke ”ensartet” uten å anvende EUs menneskerettigheter? Charter of Fundamental Rights?

8. Menneskerettigheter: Særlig om EUs ”General Principles”, prinsippene som ikke er MR EUs ”General Principles” regnes i utgangspunktet ikke som menneskerettigheter. De er i stedet prinsipper om god forvaltningsskikk. Er EUs ”General Principles” en del av EØS (og dermed norsk rett)? EØS-avtalen: Lojalitet (art 3) og ikke-diskriminering (art 4) Skrevne prinsipper fra før 1992 (tolkningsfaktorer?): Legalitet og subsidiaritet Skrevne prinsipper fra etter 1992 (ikke tolkningsfaktorer?): Offentlighetsprinsipp og diskrimineringsvern (kjønn, rase, seksuell legning, alder m.v.) Uskrevne prinsipper (domstolsskapt): Forvaltningsprinsippene – tja?

8. Menneskerettigheter: De ”sentrale” menneskerettighetene Legalitetsprinsippet (på strafferettens område) Tilbakevirkningsforbud Rett til erstatning ved ekspropriasjon? Ytringsfrihet Diskrimineringsvern Religionsfrihet

8. Menneskerettigheter: Trinnhøyde og kollisjon Kollisjon mellom lov og EMK Menneskerettsloven § 3 Lex posterior-prinsippet? Kollisjon mellom Grunnlov og EMK Lex superior-prinsippet? Privat mot privat: Balansering av ulike interesser Rt 1997 s 1821 (Kjuus) Privat mot staten: Velger det vern som er best for enkeltindividet Rt 2004 s 357 (om grl § 97)

8.1 Menneskerettigheter: Legalitetsprinsippet Lovfestet vs ulovfestet To tilnærminger til ulovfestet prinsipp Positivt (Andenæs) og negativt (Eckhoff/Smith) Lovskravet i strafferetten, grl § 96 Tilsvarende krav i EMK?

8.1 Menneskerettigheter: Lovskravet i strafferetten Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7 Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig Hva menes med ”dom”, se EMK art 6 og 7? Ikke administrativ beslutning Rett til kontradiksjon Ikke nødvendig med norsk dom Ikke adgang til ”privat” domstol

8.1 Menneskerettigheter: Lovskravet forts. Hva menes med ”straff”? Et onde påført av staten Høyesterett er lojal mot EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216 Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? Formålet og hensikten med reaksjonen Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen Hvor alvorlig er reaksjonen?

8.2 Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet Grl § 97; strafferett er kjerneområdet Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 Begrunnelse rettferdighet og rettssikkerhet Skal lovens ikrafttredelsestidspunkt eller kunngjøringstidspunkt legges til grunn? Rt 2004 s 357(voldtekt): Grl § 97 – ikrafttredelse. EMK art 7 – kunngjøring. To typetilfeller: Legge nye byrder til eldre handlinger (Fleischer: Egentlig) Vern om bestående rettigheter (Fleischer: Uegentlig) Finnes egentlig to typetilfeller, eller flytende overgang (Bugge: ”Gråsone”)

8.2 Menneskerettigheter: Tilbakevirkningsforbudet Rettsregelteori Hvert rettsområde vurderes for seg opp mot tilbakevirkningsforbudet, eks. familierett, trygderett, kontraktsrett osv (Castberg, Andenæs/Fliflet). Standardteori Det er ikke mulig å si noe eksakt om hvilke tilfeller som faller inn under forbudet eller ikke. Forbudet er i stedet en rettslig standard (som for eksempel ”uaktsomhet” i erstatningsretten) som må tolkes. Bare den urimelige tilbakevirkning rammes av forbudet (Knoph, 1939) Den tilbakevirkning som er klart urimelig rammes, jf Borthen- og Thunheim-dommene. Rt 2006 s 293 (Arves trafikkskole) Kan finnes mellomvarianter. Sterke samfunnsmessige hensyn kan begrunne tilbakevirkning. Se også nye rettsavgjørelser i Rt 2005 s 855 (Allseas) og Rt 2006 s 262 (enkepensjon)

8.3 Menneskerettigheter: Retten til erstatning ved ekspropriasjon Er retten til erstatning ved ekspropriasjon en menneskerettighet? Grl § 105 og EMK P1-1 Grl § 105 sikrer erstatningsvederlag Hva er ”full erstatning”? Se lov av 6. april 1984 nr 17 Eldre dommer kan være tolkningsmomenter Ekspropriasjon er eiendomsavståelse Rådighetsinnskrenkninger Begrensninger i eierens beføyelser Helhetsvurdering om dette omfattes av § 105

8.4 Menneskerettigheter: Ytringsfrihet, grl § 100 Sammenlikning EMK art 10 Skiller ikke mellom formell og materiell Formell ytringsfrihet Frihet fra forhåndssensur, 4. ledd Unntak for barn og unge Unntak for brevsensur

8.4 Menneskerettigheter: Ytringsfrihet forts. Materiell ytringsfrihet, 2. og 3. ledd Frihet til å komme med ytringer uten å bli stilt til ansvar i etterkant Politiske og ikke-politiske ytringer Unntak i lov, (kontrakt), klart definerte grenser Konkret interesseavveining Gjelder både lovgiver og domstoler Hva med lex superior-prinsippet?

8.5 Menneskerettigheter: Diskrimineringsvern Vern mot diskriminering i mange bestemmelser Eks: Grl § 2 (religionsfrihet), Strl § 135a (generell), EMK art 9 (religionsfrihet)… Begrunnelser for diskrimineringsvern Menneskelig verdighet (human dignity) Rettstatsidealer (rule of law) Demokrati Integrasjon Selvstendige og aksessoriske forbud Selvstendige forbud: Kan påberopes uavhengig av andre bestemmelser Aksessoriske forbud: Kan påberopes i sammenheng med andre bestemmelser

8.5 Menneskerettigheter: Diskrimineringsvern forts. Hva menes med diskriminering? Ingen felles og enhetlig definisjon. Svaret beror på en tolkning av den diskrimineringsbestemmelsen som påberopes. Grunnvilkår Forskjellsbehandling (men ikke all forskjellsbehandling). Mangel/fravær av saklig og rimelig grunn til forskjellsbehandling. Forskjellsbehandling må ivareta legitime formål med offentlig styring. Forskjellsbehandlingen må være rimelig proporsjonal med inngrepet. Plikter og rettigheter Negative og positive plikter Private personer har rettigheter EMK art 14 har også åpnet for private selskaper

8.6 Menneskerettigheter: Religionsfrihet m.v. Grl § 2: Religionsfrihet (1964) Omfatter tankefrihet, religiøse organisasjoner, religiøse møter, misjonering Innebærer ikke likestilling av religioner (statskirke) EMK art 9 og SP art 18 Frihet for tanke, samvittighet, religion og overbevisning Omfatter religion m.v. utøvet alene og i fellesskap Omfatter både det offentlige og det private rom Omfatter både passiv og aktiv utøvelse av religion m.v.