To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi: Studere forskjellene mellom individene innen en art.

Måter å studere genetikk og psykologi Ulærte atferdssystemer som er felles for individer innen en art (instinkter, reflekser) Læringssberedskap Genetiske forskjeller kan skape forskjeller mellom individene innen en art

Instinkter, reflekser, faste atferdsmønstre Ulærte atferdsformer som antas å være resultat av evolusjon Er mest vanlige blant ”primitive” dyrearter Læringsberedskap mest vanlig blant mennesker og andre primater

Sosiobiologi & evolusjonspsykologi Atferd som er egnet til å videreføre genene blir favorisert. ”Individer er bare genenes måte å lage flere gener på” Biologiske forklaringer på sosial atferd

Litteratur Sosiobiologi: Babcock, C (1991) Evolution and individual behavior. An introduction to human sociobiology. Cambridge, MA: Blackwell Evolusjonspsykologi: Buss, DM. (1995). Evolutionary psychology: A new paradigm for psychological science. Psychological Inquiry, 1-30.

Tre hovedspørsmål innenfor differensialpsykologi Langs hvilke dimensjoner er vi forskjellige? Hvor store er forskjellene? Hvorfor er vi forskjellige?

To hovedområder Abnormalpsykologi (hvordan og hvorfor er vi syke?) Normalvariasjon a) intelligens b)personlighet Utgangspunkt: Ting går i familier

Direkte og indirekte studier Direkte: Studier av hvilke gener & kromosomer som henger sammen ved hvilke egenskaper Indirekte: Studere likheter og ulikheter i fenotyp

Kromosomlidelser Downs syndrom (trisomi 21): 1/800 Hjertefeil, tidlig aldring, skjeve øyne, flat nakke Utgjør omtrent 20% av barn med alvorlige lærehemninger Williams syndrom (bit bort fra 7): 1/ Hjertefeil, kortvoksthet, forsinket utvikling, mild til moderat lærehemning, relativt gode språkferdigheter

Flere kromosomlidelser Angelmann (bit bort fra kromosom 15) (ukjent forekomst) Kromosomet fra mor Alvorlige lærehemninger, mangler språk’ Hyperaktive, stive bevegelser Prader-Willi (bit borte fra 15): 1/14000 Kromosom fra far Hypotoni, forsinket motorisk og språklig utvikling Overspising

Kjønnskromosomer Klinefelter (XXY) 1/1000 XYY (tidligere antatt å være mer aggressive) Turner (X0) 1/ Korte av vekst. Overhyppighet av lærehemninger

Noen identifiserte genplaseringer Huntingtons sykdom (kromosom 4) 1/4000 dominant gen. Personlighetsforandringer nedsatt hukommelse. Ingen kjent behandling Føllings sykdom (12) 1/ Effektiv behandling. Recessiv (medfødt stoffskiftelidelse)

Indirekte studier Studier av regelmessigheter i fenotyp som kan peke tilbake på genetiske forhold Dyrestudier

Problemstilling I hvilken grad skyldes forskjeller og likheter mellom individer at de har forskjellig/lik arv og i hvilken grad skyldes det at de har (og har hatt) forskjellig/likt miljø?

Modell Den observerte variasjonen i en egenskap er sammensatt av variasjon som henger sammen med genetisk variasjon og variasjon som skyldes miljøforskjeller

Arvbarhetsmodellen (matematisk formulert) Observert variasjon = V P Variasjon som skyldes forskjeller i arv = V G Variasjon som skyldes miljøforskjeller = V E slik at: V P = V G + V E Arvbarhet (heritability) h 2 = V G /V P

Variansanalytisk prosjekt Den totale variasjonen splittes opp i varians mellom familier og innen familier Hver av disse komponentene består av genetiske og miljøgenererte variasjonskomponenter Variansen mellom familier skaper korrelasjon mellom medlemmer av samme familie

Egenskaper ved arvbarhetsbegrepet Gjelder bare grupper og ikke individer Arvbarheten kan forandre seg over tid og sted (for eksempel kan størrelsen av arvbarheten bli påvirket av miljømessig homogenitet)

Arvbarhet og ontogenese Arvbarhetsanalyse dreier seg om en gitt populasjon på et gitt tidspunkt på et gitt sted. Ontogenese er en prossess hvor genotyper blir til fenotyper. Problemet er hvordan denne transformasjonen skjer

Metoder for å beregne arvbarhet av en egenskap FAMILIESTUDIER Alle mulige slektskap Tvillingstudier Adoptivrelasjoner Halvsøskenstudier

Tvillingstudier Eneggede tvillinger vokst opp hver for seg (Likheter mellom disse skyldes bare gener) Eneggede og toeggede vokst opp sammen (Dersom eneggede er mer like enn toeggede skyldes dette utelukkende den større genetiske likheten)

Fortolkning av resultater: Indikasjoner på genetikk Høye korrelasjoner mellom eneggede vokst opp fra hverandre antyder genetiske effekter Det gjør også lave korrelasjoner mellom ubeslektede vokst opp sammen Større korrelasjoner mellom MZ (vokst opp sammen) enn DZ (vokst opp sammen) peker i samme retning

Indikasjoner på miljø DZ korrelerer høyere enn søsken for øvrig Ubeslektede vokst opp sammen korrelerer MZ, DZ, søsken osv vokst opp sammen er mer like enn de som har vokst opp i forskjellige heimer

Korrelasjoner mellom slektninger: Slektskap Internasjonalt Norge MZ A.76 (158) - MZ T. 86 (4672).83 (1690) DZ. 60 (8600).51 (2269) Søsken.47 (26473).43 (  )

Arvbarhet forandrer seg Utdannelseslengde (Heath et al 1985; Nature, 314, ) Muligens IQ (Sundet et al, 1988, Intelligence, 12, 47-59) Foreldrenes utdannelseslengde (Rowe et al, 1999, Child Development, 70, )

Forandringer i korrelasjonsmønsteret i Norge (IQ-skårer) 1 Regning 2 Figurer 3 Ordf

Miljøeffekter på IQ Arvbarhet må ikke forveksles med uforanderlighet Mye dokumentasjon på miljøpåvirkninger Eksempler: Flynn-effekten og søskenrekkefølge-effekten

Personlighet Stort sett moderate arvbarhetskoeffisienter Lite tegn til likheter som skyldes felles miljø

Hovedresultater: Psykiatri Ofte formulert som risiko: Schizofreni: Populasjonsrisiko: 1% +- 10% for førstegradsslektninger (foreldre-barn, søsken osv). Knapt 50% for eneggede tvillinger Depresjon: Pop.risiko 3% (major depression) 1% (bipolar depression)

Angsttilstander Panikkangst, agorafobi + mer spesifikke fobier Lite forskning og blandede resultater Noe evidens for genetikk

Barnepsykiatri: Autisme Prevalens ca 5/10000 Risiko for søsken ca 3-6% Noe høyere konkordans for eneggede enn for toeggede tvillinger (30-40% mot 0%). Små utvalg. Oversannsynlighet for for språkvansker og sosiale vansker hos enegget ko- tvilling

Hyperaktivitet og andre Deles gjerne i flere subgrupper (ADHD og conduct disorder). Lite data, men et estimat i nærheten av.70 er ganske vanlig på ADHD. Tourette (prevalens ca 4 av 1000) Risiko ca 50% eneggede 10% toeggede. Slektninger øket risk også på andre ting.

Beregningsformler Eneggede tvillinger vokst opp fra hverandre (MZ A ): h 2 = r MZA Eneggede og toeggede vokst opp sammen: h 2 = 2(r MZT - r DZT)

Gener og miljø skaper både forskjeller og likheter Slektninger har bare deler av sine gener felles Spesifikt miljø skaper forskjeller mellom folk Felles miljø skaper likheter

Noen interessante artikler Scarr, S. (1992). Child Development, 63, 1-19 Baumrind, D (1993). Child development, 64, Bronfenbrenner, U & Ceci, S.J. (1993). Psychological review, 101,