Oppsummering av kurset

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etikk i basisutdanningen ved universitetene Rapport fra en undersøkelse gjennomført for Tekna Etisk råd september 2005.
Advertisements

VG3 – norsk: Pensum og lærebok
Vurdering for læring.
Retorikk og tekstanalyse
To kjerneferdigheter Lytte Stille spørsmål
Sigrun Eckhoff, revidert januar 2010 TVS
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Tolkning og analyse Sigrun Eckhoff rev jan 2009.
Retorikk Læreplanen sier at du skal kunne
Kurs i Oslo 11. september 08 Åse Lill Kimestad
Retorikk og tekstanalyse
Tale- og debatteknikk av Lars-Henrik Paarup Michelsen
Kvalitativ forskningsdesign innledning for EiT, 4. feb. 2004
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Læreplanen sier at eleven skal kunne
Bokpresentasjon Oslo.
Signatur 3.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon
Opplæringspakken for barnerepresentantene Møte med administrasjon, politikere og media Hvordan få fram det jeg vil si.
Barnehagen som språkarena
Kvalitativ metode i medisinsk forskning
som lingvistisk disciplin
Når det røyner på…hvilke lederegenskaper er viktige
Hva kjennetegner en tekst? (Berge: Skolestilen som genre,1988)
Oppsummering Retorikk og dialektikk hos Platon
Forelesning 5, ”Talerens troverdighet”
FRM1030 Bioorganisk kjemi - innledning
Strukturell analyse -a short introduction
Mevit2529 Medieretorikk Forelesing 2:”Retorikk i vår tid” Espen Ytreberg.
Musikk og ny mediebruk / Oppsummering av kurset. Musikk og ny mediebruk Mobil musikk Mobil musikk Nye distribusjonsformer Nye distribusjonsformer.
Prosess og ferdigheter innen spesialpedagogisk rådgivning
Introduksjonsforelesning
Fra emnesidene: Fra emnesidene: ” Emnet er et historisk og estetisk orientert emne for alle som er interessert i filmens uttrykksmuligheter, filmestetiske.
Mevit2529 Medieretorikk Forelesing 1:Introduksjon Espen Ytreberg.
Å skrive tale. Å skrive en tale Inventio Dispositio Eloqutio, Memoria Actio.
Kort innføring i retorikk. Hva er retorikk? Bare retorikk? (Retorisk spørsmål...) Kunsten å overtale, overbevise En tverrfaglig teori om å skape, analysere.
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
| Munnleg kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vere open for argumentasjonen til andre og bruke relevante og saklege argument i diskusjonar bruke.
Kunsten å overbevise Introduksjon til kapitlet om retorikk Barack Obama. Foto: Scanpix.
Kapittel 5 Munnleg kommunikasjon Adam Ciereszko/EPA/NTB scanpix.
Muntlig kommunikasjon 2. Tre appellformer Appellform – hvordan du appellerer til mottakeren for å få fram ditt budskap og overbevise mottakeren. Greske.
| Muntlig kommunikasjon. Kompetansemål lytte til og vise åpenhet for andres argumentasjon og bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner bruke.
Å skrive sin mening Fempunktsmetoden.
Hvordan lære MI? En prosess – det tar tid ! Lære hvordan vi skal lære MI av våre klienter - direkte feedback fra brukerne – de vil fortsette å snakke hvis.
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon. Mål Kjenne til og bruke prinsipper og begreper fra retorikken i arbeidet med å planlegge og utforme muntlige.
Retorikk. Retorikk – læren om talekunsten Utviklet seg fra Hellas ca 400 år før Kristus Ord får konsekvenser Taler kan føre til krig og fred. Bush- Stoltenberg.
”Gjenkjenne retoriske appellformer og måter å argumentere på”
Verktøy for å kartlegge holdninger
RETORIKK KUNSTEN Å OVERBEVISE.
Retorikk.
Retorikk.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
RETORIKK.
Retorikk og muntlig kommunikasjon
Bruk og brukere Kapittel 3 i læreboka
TA ORDET! Muntlige sjangrer.
Enkel innføring i reklame
Virkemidler tegneserier.
Kapittel 11 Retorikk Læreplanen seier at du skal kunne
Muntlig framføring Hovedmål/periodemål:
Estetiske virkemidler
Munnleg kommunikasjon
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Kapittel 1 Retorikk og muntlig kommunikasjon.
Forslag til Muntlig eksamen LK06 i faget ”Fremmedspråk”
Kommunikasjon og språkfunksjoner
Retoriske appellformer
Kapittel 5 Argumentasjon
Utskrift av presentasjonen:

Oppsummering av kurset Medieretorikk Oppsummering av kurset

Medieretorikk Metafor-bruk Oppsummering av kurset

Medieretorikk Metafor-bruk Fem retoriske forarbeidsfaser -> Elocutio -> Ornatus Tre områder innen ornatus Enkeltord Ordforbindelser Figurlære Diffuse skiller: trope/figur, talefigurer/tankefigurer, normalspråk/diktspråk Avstand til opprinnelig mening som kriterium Omskriving: Nært Med-forståelse: Lenger Overføring: Lengst Eks. metafor

Medieretorikk Metafor-bruk Fem hovedfunksjoner: 1. Nødvendige 2. Gjør ting klarere 3. Pryd for talen 4. Rammer sansene direkte 5. Overaskelsesmoment

Medieretorikk Metafor-bruk Lakoff og Johnson (2003 [1980]) Metaforens essens er det å forstå og erfare en ting ut fra en annen Strukturmetaforer Eks. ”rørledning-metaforen”: Tanke = gjenstand, språklig uttrykk = beholder, kommunikasjon = rør Orienteringsmetaforer Ontologiske metaforer Metonymi Struktureringens delvishet Unntak: bildespråk Utvide benyttet del Ubenyttet del Nye metaforer

Medieretorikk Metafor-bruk Samtale vs. Diskusjon Koherent strukturering av erfaring http://youtube.com/watch?v=z-nljXFHerk Samtale: 2 stk., samarbeid, høflig interaksjon Diskusjon: Kampsituasjon

Medieretorikk Metafor-bruk Deltakere Deler Stadier Lineær rekkefølge Årsaksforhold Formål Samtale Mennesker som talere Tale som aktivitet, delt inn i bolker etter tur Utgangs-betingelser, begynnelse, midtdel, slutt Snakker etter tur med noe overlapping Når en slutter å snakke, forventes den andre å begynne Høflig sosial interaksjon Diskusjon Mennesker som motstandere Planlegge strategi, angrep, forsvar, retrett, manøvrer, motangrep, uavgjort, våpenvhile, overgivelse / seier Utgangs-betingelser (to ulike posisjoner), begynnelse (angrep), midtdel, slutt (våpenhvile, uavgjort, seier), endelig tilstand Retrett etter angrep, forsvar etter angrep, motangrep etter angrep Angrepet resulterer i forsvar / motangrep eller retrett / slutt Seier Kommunikasjonens seks strukturdimensjoner, basert på Lakoff og Johnson (2003 [1980])

Medieretorikk Oppsummering av kurset Fra emnesidene: ”Retorikk er den klassiske lære om overbevisningens og overtalelsens kunst - om hvordan man forbereder, utformer og fremfører et budskap slik at det blir mest mulig troverdig for publikum. En retorisk analyse vil bestå i å avdekke de strategier som taleren legger til grunn for å gjøre seg selv troverdig. Den retoriske tilnærming har i de senere år vunnet innpass i studiet av alle slags tekster - også av medietekster - og vil bli anvendt i dette kurset for å undersøke hvordan mediene gjør seg selv overbevisende. Medieretorikken som tas opp, gjelder basisformer som nyhetsmelding, intervju, diskusjon og kommentar. Sjangrene vil bli studert gjennom medietekster hentet fortrinnsvis fra aviser og TV.” Høst - 2007: Fokus på audiovisuell retorikk og politisk retorikk

Medieretorikk Oppsummering av kurset Fra emnesidene: ”Kurset vil gi studentene innføring i klassisk retorikk, basert på gjennomgåelse av retorikkens kanon (Aristoteles, Cicero, Quintilian). Videre vil kurset gi innføring i en del sentrale mediesjangre. Formålet er å oppøve forstålse av strategien bak medietekstene, og særlig av hvordan de er utformet for å oppfylle kravet om å virke troverdige.”

Medieretorikk Oppsummering av kurset Tema Forelesning Litteratur Seminaroppgaver Klassisk retorikk Introduksjon til emnet (T.J.) Noen hovedpunkter om klassisk retorikk (Ø.A.) Argumentasjon og andre overbevisnings-måter (Ø.A.) Metafor-bruk (T.J.) Andersen, Kjeldsen (2006), Aristoteles, Quintilian, Cicero, Eide, Lakoff og Johnson Grunnbegreper, Aristoteles´følelser, historisk norsk tale Politisk retorikk Politisk image og retoriske virkemidler (A.K.) Politisk talekunst (J.E.K.) Kjeldsen (2006), Johansen (2002), Johansen og Kjeldsen (2005) TV-debatt, Et lite stykke Norge, Great Global Warming Swindle, Amistad Visuell retorikk Visuell retorikk (T.J.) Kjeldsen (2006), Linge (2003), Barthes (1984 [1964]), Bjørkvold (1996 [1988]) Et lite stykke Norge, Great Global Warming Swindle, Amistad