Tvisten Holm-Lie Mai 02 Avtale ml Holm og Lie 1.2.03 Første faktura. Holm betaler ved forfall 23.2.03 Avtale ml Holm og underentrpr. Direktebetaling 20.4.03.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
bortsetting av arbeid og innleie av arbeidstakere
Advertisements

Motregning.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Argumentliste for at våre kunder skal akseptere NSAB som en del av kontraktsforpliktelsene NSAB er en avtale der kundene er part. Det er viktig å fremheve.
VANN OG AVLØP ARENDAL OG ENGSETH. Hovedanleggets kostnad blir fordelt på antall som melder seg på. Dette er lik pris for alle. For å få vann- og avløp.
Norske Landbrukstenester Landbruksvikarordninga Bakgrunn  Forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd  Fastsett 19. oktober.
Transaksjonskostnader
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 4 A. Opphør og endring av forpliktelser Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2006 Herman.
© DET JURIDISKE FAKULTET UNIVERSITETET I OSLO 5 A. Opphør og endring av forpliktelser Manuduksjoner i obligasjonsrett for 3. avdeling høsten 2005 Herman.
Verkstedet som bank og pengeinnkrever Fakturering av MVA og egenandel
Solidaransvar spørsmål og svar om solidaransvar Forslag til felles håndtering Når skal vi ta saker for nye medlemmer?
KURS I ENTREPRISERETT NS 8405 – STANSING (MISLIGHOLD AV BYGGHERREN) FOR BSY – HOLMEN FJORDHOTELL Dato: 19. mars 2009.
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Reklamasjonsplikt ved kontraktbrudd
Tvisten mellom Peder Ås (selger) og Lars Holm (kjøper)
Stavanger offshore tekniske skole Kalhammarvn. 54, 4007 Stavanger
Studentliv - Regnskapskurs for små foreninger - Modul 6
Buofl § 41: Vederlagstyper (1) (2) (3) Regningsarbeid
Kursdag 5 Ryk og Reis Franchising.
Endring i kursopplegget – torsdag 9. februar Som fölge av at Alf Petter Høgberg torsdag 9. februar disputerer over avhandlingen : Tolkningsstiler ved fortolkning.
FINANSAVTALELOVEN 25. Juni 1999 nr 46 Kort oversikt
Jenteløftet – økonomiske og avgiftsmessige aspekter.
Leikvang Hallprosjekt
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Utbedringslån og utbedringstilskudd
Medlemskap i folketrygden ved opphold i utlandet
Landsmøtet SFN, Geiranger RENTER. 2 TO HOVEDSPØRSMÅL Kan det kreves rente? Hvordan skal renten beregnes?
Strindheim Yngres Grunnlaget for treningsavgifta.
Allment om direktekrav
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Møte med NTNU 6. november Søknadsinformasjon.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger Dag Wiese Schartum.
Dag 10 Partenes plikter etter en kjøpsavtale. Selgers plikter:
100 lure ord å lære.
Det norske rettshjelpsystemet
Vergesamling 3. april 2014, Haugesund
Og.
Domsanalyse Rt
Hva er hovedproblemstillingen?
Eksempel- betinget tap
Lindorffkonferansen 2014 Bergen
Buofl § 41: Vederlagstyper (1) (2) (3) Regningsarbeid
Espen Starheim Momentum Selvkost AS
NORGES IDRETTSFORBUND OG OLYMPISKE KOMITE Momskompensasjoner.
Dekningsprinsippet, faktisk villfarelse og rettsvillfarelse
Lasse Simonsen Dag 6 b) Prisavslag mv – økonomisk kompensasjon av mangel Lasse Simonsen.
Naturaloppfyllelse – retting
Tvisten Peder Ås-Lars Holm
Møte med NTNU 6. november Søknadsinformasjon.
Oppsummering ved Professor Hans Petter Graver
Lasse Simonsen V b) Økonomisk kompensasjon av mangel Lasse Simonsen.
Lasse Simonsen Dag 11b) Bestilte endringer. 1 Innledning.
KURSOPPGAVE.
Lasse Simonsen Dag 7 b) Økonomisk kompensasjon av mangel Lasse Simonsen.
Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II vår 2015 Gjennomgang Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og Avdeling for petroleumsrett 29. april.
Lasse Simonsen III Reklamasjonsplikt ved kontraktbrudd Lasse Simonsen IV Heving.
Obligasjonsrett høst 2009 Dag 10 (28. august): Erstatningsutmåling v/ professor Are Stenvik.
Tvisten Peder Ås-Lars Holm
Fakultetsoppgåve Obligasjonsrett II haust 2015 Gjennomgang Ola Mestad Professor dr. juris Senter for europarett og Avdeling for petroleumsrett 17. november.
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Tvisten Peder Ås-Lars Holm
Domsanalyse Rt
Tvisten Holm-Lie Mai 02 Avtale ml Holm og Lie
Tvisten Holm-Lie Mai 02 Avtale ml Holm og Lie
Tvisten Holm – Tak Tekk Partene: Byggherre Holm
Obligasjonsrett høst 2008 Dag 10 (11
Oppgavegjennomgang – UiO Vår 2018
Krav til rettslig grunnlag for behandling av personopplysninger
Tvisten mellom Peder Ås (selger) og Lars Holm (kjøper)
Gjennomgang av kursoppgave i selskapsrett 3. juni 2019
Utskrift av presentasjonen:

Tvisten Holm-Lie Mai 02 Avtale ml Holm og Lie Første faktura. Holm betaler ved forfall Avtale ml Holm og underentrpr. Direktebetaling Lie får kunnskap om avtalen av underentrp Bygget overleveres

Hvilke kontrakter har vi? Holm (byggherre) Lie (entreprenør) Underentreprenører

Kravene:  1. Prinsipalt krever Lie 1.5 mill kr i form av restbeløp etter kontrakten  2. Subsidiært krever Lie i form av fortjeneste og kostnader  Hva er grunnlaget?

Grunnlag:  Holm har ved å inngå avtale direkte med underentreprenørene brutt avtalen mellom Lie og ham selv. Lie fastholder avtalen  Forsettlig kontraktsbrudd Ensidig endring av kontraktens vilkår om betaling av underentreprenørene  Hvilke konsekvenser skal dette få?

Problemstillingen  Har Lie krav på de 1.5 mill etter kontrakten, evt.  som dekker fortjeneste og utgifter?

Forutsetning 1  Holm har fortløpende betalt underentreprenørene  Holms innsigelse: Lie har akseptert ordningen ved passivitet  Drøftelse?

Lies krav om 1.5 mill  Drøftelse: Lie skal ikke ”tjene” på Holms kontraktsbrudd (berikelsesbegrensingen)  Konklusjon: Ikke medhold  Spørsmålet om fortjeneste/kostnader avhenger av om han har akseptert ved passivitet. Drøftes nedenfor

Forutsetning 2  Holm har ikke betalt underleverandørene det vesentlige av de 1.5 mill.  Spørsmål: Har Lie krav på de 1.5 mill, for entreprenørene og dels egen fortjeneste og kostnader?  Lies grunnlag er fremdeles at han fastholder avtalen

Holms innsigelse nr 1  Lies rett til det vesentlige av de 1.5 mill er bortfalt ved passivitet Det foreligger i så fall en endringsavtale ml Holm og Lie Passivitet? (Passivitetsvirkninger)  Kontraktsbruddet foresettelig  Holm har også etterpå handlet illojalt ved ikke å informere Lie  2mnd fra Lie ble klar over avtalen til han krevde betaling

Konklusjon vedr kravet på 1.5 mill  Skal mye til å for å si at Lie har tapt noen rett ved passivitet når motparten har handlet klanderverdig.  To måneder er ikke nok tid til at Holm skulle ha noen berettiget forventning om at Lie ikke ville kreve den opprinnelige avtalen oppfylt i alle sine deler.  Lie må kunne kreve de 1.5 mill etter kontrakten

Subsidiær drøftelse  Forutsetter at Lie er bundet av avtalen ved passivitet.  Lies passivitet må kun få den konsekvens at Lies rett til å gjøre opp med underleverandørene bortfaller  Han kan ikke sies å ha akseptert at hans rett til fortjeneste og dekning av kostnader bortfaller ( )

Holms innsigelse nr 2  Holm krever at han får gjøre fradrag for de kr som er krav han har i forhold til Lies underentreprenører  Forutsetter at Holm ikke har betalt  Forutsetter at Lie kan påberope seg alle sider ved avtalen med Holm. Han får mao de 1.5 mill.

Holms innsigelse nr 2 forts  Ingen sider av avtalen er bortfalt ved passivitet  Den opprinnelige avtalen står ved lag, også Lies forpliktelser etter denne.  Lie er ansvarlig for underentreprenørenes feil overfor Holm  Holm må kunne gjøre fradrag for

Forutsetning 2  Lie må anses for ved passivitet å ha akseptert avtalen mellom Holm og underentreprenørene når det gjelder oppgjørsformen.  Spørsmål: Hvilke følger skal dette få mht kravet om å avdra de ?

To mulige synspunkter 1. Formelt utgangspunkt:  Den første avtalen består. Det er bare oppgjørsformen som er gjenstand for endringsavtale. Lie er da ansvarlig for de overfor Holm  Holm får fradragsrett

2. Mindre formelt:  Passivitetsvirkningen blir at ”hele pakka” er endret: Holm kan kreve å gjøre opp med underleverandørene, men må da bære følgene av kontraktsforholdet med disse.  Holm må selv bære ansvaret for de og kan ikke kreve fradrag