Britisk fagbevegelse Mellom marked og klasse

”Labourism”  Frie kollektive forhandlinger  Voluntarisme: avtaler framfor lovregulering  Sterk klasseidentitet, store klasseskiller

”Craft unionism” Laugsunionisme  Snu markedets lover til arbeidernes fordel  Repertoar: Gjensidige forsikringer, stilltiende arbeidsnedleggelse  Moderate i det offentlige rom, men gjerne kompromissløse på arbeidsplassen

”Konstitusjonell revolt?” Oppgjøret med og nederlaget for den politiske statsmakten

Et kvalitativt skifte etter 1910  Medlemseksplosjon  Uro på arbeidsplassene  Hardere og mer omfattende arbeidskonflikter

Trippelalliansen fra 1913 National Union of Railwaymen National Transport Workers’ Federation Miners’ Federation Et fryktinngytende maktinstrument for potensiell generalstreik

Et oppgjør i tre faser  1919: Styresmaktene avverger gruvekonflikt  1921: ”Black Friday” – trippelalliansen oppløst  1926: Generalstreik og ”heroisk nederlag”

Forholdet mellom TUC og Labour ”The existence of an autonomous Labour Party in parliament tended to further reinforce the sense of there being a political sphere distinct from the industrial world whic was the province of trade unionism. And the development of two centres, the Party and the TUC – the one growing out of the other, seemed to imply the acceptance of two orders and two sets of functions” (Minkin 1991)

Labours prinsipprogram 1918, klausul 4, seksjon 4: ”…to secure for workers by hand or by brain the full fruits of their industry and the most equitable distribution of the means of production”

: Arbeidsfred på nasjonalt nivå, fornyet aktivisme på lokalt nivå ”A broader partnership between unions and state was the logical objective of a labour movement which could no longer aspire to overturn existing structures of political and economic power but might legitimately aim to influence the outcome of the prevailing decision-making institutions” (Hyman s91)

Utviklingstrekk I  Fagbevegelsen styrket posisjon under andre verdenskrig  Labour til makten 1945  Korporatisme på toppnivå, konfliktfylt på arbeidsplassen  Økende mistillit til forbundstoppene hos de fagorganiserte

Utviklingstrekk II  Politisk bestemt lønnsdannelse, kritisert av TUC etter 1966  Britisk økonomi taper terreng  To atskilte sfærer: Forhandlinger lokalt, politikkutforming nasjonalt Donovan-kommisjonen: Om fagbevegelsens gylne øyeblikk