Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hvordan kan vi lage salt av syrer og baser?
Advertisements

Elastisitet, plastisitet og herding av metaller
PowerPoint nr 2 Energi – ting skjer
Nordlys Drivhus- effekten Ozonlaget Solvind→
Reaksjonslikninger Vi lager knallgass ved å blande H2 og O2 molekyler.
Legeringer Per-Einar Rosenhave
Fotosyntesen Her er et forsøk på å vise på en veldig enkel måte hvordan vi kan tenke oss fotosyntesen foregår Vi kan tenke oss at det er en liten fabrikk.
Stoffers byggesteiner og modeller.
Dannelse og anvendelse
Oppsummering til eksamen Kap.1, 3, 4 og 5
Forelesningsnotater Tirsdag uke 1.
Forsøk ved vitensenteret
Avfall og avfallsbehandling
Fordøyelsessystemet Næringsstoffene i maten er store molekyler.
Karbohydrater Består av grunnstoffene C, H og O
Hvorfor koker vannet ved lavere tempratur i høyden?
Johanne Molnes Harkjerr
Fossilt brensel. Anvendelse
Kap 1:Arbeid med stoffer Først litt repetisjon:
KARBONATOMETS KJEMI Oppbyggingen til 30 millioner forskjellige stoffer
Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand)
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Partikkelmodellen Nøkler til naturfag februar 2015
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Produktion og udbud 4. Mikroøkonomi Teori og beskrivelse © Limedesign
Atomer, molekyler m m.
- Kjeder av karbonatomer
Eller: Organisk kjemi er omtrent som å bygge med LEGO
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Materiens oppbygning: Atomer, molekyler og partikkelmodellen
Det store spørsmålet: HVA ER ALT BYGD OPP AV?.
Varme, uorden og spontanitet
Stoffmengde og konsentrasjon Kapittel 4. Begrepet mol Stoffer reagerer med hverandre partikkel for partikkel ⇒ vi trenger en enhet i kjemi som forteller.
Termodynamikk Plan for dagen: - Entalpi - Entropi - Spontane prosessar.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemididaktikk Vivi Ringnes og Merete Hannisdal: Kjemi fagdidaktikk Kjemi i skolen.
GENERELT OM ORGANISK KJEMI. Organisk kjemi Det finnes millioner av organiske forbindelser – Dette skyldes karbonatomets sin evne til å danne lange kjeder.
FAST STOFF VÆSKE og GASS
Viktige grunnleggende begreper innen kjemi -Kjemiske reaksjoner – Nina Aalberg/ Ellen Andersson - Skolelaboratoriet.
Grunnleggende oseanografi. En introduksjon til havet Ca. 70 % av jordas overflate er dekket av havet Gjennomsnittsdyp > 4000 meter Så mye sjøvolum gjør.
Stoffenes byggesteiner og modeller
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag Kursdeltakerne har «studentrollen» januar 2016.
Organisk kjemi - kjeder av karbonatomer Kunne fortelle om grunnleggende kjemi Kunne forklare noen typiske trekk ved organiske stoffer Kunne tegne skallmodellen.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag – mars 2016 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Detektivoppgaver i kjemi Torsdag 15. oktober – Auditorium 1, Georg Sverdrups hus.
ATOMET Minste del av en ting…… Elektroner, protoner, nøytroner, skall.
Kjemisk institutt - Skolelaboratoriet Nøkler til naturfag 22. og 28. oktober 2015 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Grunnstoffene og periodesystemet
Nøkler til naturfag – mars 2017 Kursdeltakerne har «studentrollen»
Are Raklev Teoretisk fysikk, rom FØ456,
Hva er kulde og hva er varme.
Oppbygning av stoffer Kjemiske endringer
Kjemi på ungdomstrinnet
Periodesystemet og atombegrepet
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
6 : Alternativ energi Mål for opplæringen er at eleven skal kunne
Underveisvurdering: Faglige samtaler i klasserommet B – Samarbeid
Hydrogen Ny teknologi – fremdriftsmiddel
Utskrift av presentasjonen:

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Forskerark Partikkelmodellen fase, tilstand et stoff er i (aggregattilstand) gass væske fast stoff egenskaper for et stoff i forskjellige faser tetthet avstand mellom partiklene krefter mellom partiklene formbestandighet temperatur og partiklenes bevegelse i forskjellige faser faseoverganger beskrive sentrale egenskaper ved gasser, væsker, faste stoffer og faseoverganger ved hjelp av partikkelmodellen forklare hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler (partiklene er atomer, molekyler og ioner) gjennomføre forsøk med ulike kjemiske reaksjoner og beskrive hva som kjennetegner dem (partiklene er atomer, molekyler og ioner) 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Partikkelmodeller og andre modeller http://www.wired.com/wiredscience/2013/07/is-light-a-wave-or-a-particle/ http://www.blick.ch/life/wissen/cern-forscher-fangen-anti-materie-ein-id63450.html Også store partikler som støvpartikler. http://edutech.csun.edu/eduwiki/index.php/Secondary_Science_-_Particles 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Kort repetisjon Bare én type atomer: Grunnstoffer Minst to forskjellige atomer: Kjemiske forbindelser 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Faser - makro Stoffet holder formen fast stoff væske gass Stoffet holder formen Stoffet har høy tetthet Stoffet kan ikke komprimeres Stoffet former seg etter karet det befinner seg i Stoffet har høy tetthet Stoffet kan ikke komprimeres Stoffet fyller hele rommet det befinner seg i Stoffet har lav tetthet Stoffet kan komprimeres 22.10.2014

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Forsøk med gass Tetthet i CO2/luft Komprimering av luft Demo med avkjøling av luft Egenskaper ved gasser, på makronivå tetthet er en egenskap som er knyttet til stoffet, ikke partiklene. (Demo med lys 1 og lys 2) farge er en egenskap som er knyttet til stoffet, ikke partiklene. lukt er stoffer i gassform stoffet sprer seg jevnt i hele rommet det er i kan komprimeres 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Oppgave Hell vannet over i bollen. Bruk utstyret til å få vannet tilbake i glasset, uten å helle. 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Forsøk med væsker Komprimering av vann Er slime en væske? Er sand en væske? Tetthet av væsker Vei 1,0 dL vann olje Hva blir tettheten? Varmeutvidelse av væsker, demo Kuber/sylindere til undersøkelse av tetthet av faste stoffer. Sentrale egenskaper for væsker tetthet se hvordan is flyter i forskjellige væsker sammenlign tetthet i forskjellige væsker kan ikke komprimeres husk at vann er et meget spesielt stoff Er Slim en væske eller et fast stoff? Slim lages ved å blande 1 del 4% boraksløsning med 5 deler 4 % polyvinylalkoholløsning og røre godt. Slim lages ved å blande 1 del 4% boraksløsning med 5 deler 4 % polyvinylalkoholløsning og røre godt. 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Forsøk med faste stoffer Tetthet for faste stoffer, eks. terninger, sylindre Forsøk med varmeutvidelse av messing Sentrale egenskaper for faste stoffer tetthet 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Faser - mikro Kilde: http://www.chem.purdue.edu/gchelp/atoms/states.html fast stoff Partiklene er bundet i et fast mønster. De vibrerer uten å bytte plass i mønsteret. væske Partiklene er bundet til hverandre men kan bevege fritt i forhold til hverandre gass Partiklene beveger seg helt fritt Partiklene er de samme i alle tre faser og, uansett fase, partiklene beveger seg fortere ved høy temperatur enn ved lav temperatur 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Temperatur er et mål på partiklenes bevegelse Demo av modell Høy temperatur Lav temperatur Hastighet Antall partikler En type partikler i en gass ved forskjellige temperaturer Stor masse, f. eks. O2 Liten masse, f. eks. H2 Hastighet Antall partikler Partikler med forskjellig masse i en gass ved én temperatur Boltzmann's analysis of entropy in terms of underlying microscopic configurations was ridiculed by some very powerful German scientists, led by the famous chemist W. Ostwald, who did not believe in atoms! Boltzmann was depressed by these attacks and by his own poor health, and took his own life in 1906. Ostwald got the Nobel prize in 1909. But Boltzmann's analysis turned out correct. S = k logW http://d1068036.site.myhosting.com/ePhysics.f/labIII_8.html 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Faseoverganger Kilde: http://www.chem.purdue.edu/gchelp/atoms/states.html Energi avgis, temperaturen avtar størkning kondensering fast stoff væske gass smelting fordamping Energi tilføres, temperaturen øker 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Fra is til vanndamp F D E B C A Er et stoff som holder på å gå over fra væske til gass alltid varmt? Er et stoff som holder på å gå over fra væske til fast stoff alltid kaldt? Hva betyr det at A-B er brattere enn C-D? Hva betyr det at B-C er kortere enn D-E? Forsøk: Kondensering av vanndamp 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Dramatisering av gass 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Dramatisering av væske 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Dramatisering av fast stoff 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo Oppsummering fast væske gass tetthet avstand krefter formbestandighet bevegelser 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo VGG Det blir Varmt (temperaturforandring) Det blir Gult (fargeforandring) Det blir Gass (det dannes nytt stoff) OBS! Gassen er ikke gul Hvorfor blir det gult? CaCl2 + 2NaHCO3 2NaCl + CaCO3 + CO2 + H2O 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo VGG reaksjonen vannfritt kalsiumklorid løses i vann, denne reaksjonen avgir varme og gir frie kalsium- og kloridioner. natriumhydrogenkarbonat løses i vann. I en løsning med hydrogenkarbonationer finnes alltid også karbonationer når en løsning med kalsiumioner blandes med en løsning med karbonationer, felles det ut kalsiumkarbonat (marmor er en form for kalsiumkarbonat) når karbonationer fjernes fra løsningen (ved utfellingen av kalsiumkarbonat), dannes det nye karbonationer fra hydrogenkarbonat som også gir fra seg H+ ioner. Det blir overskudd av H+ ioner, og løsningen blir sur. fenolrødt er en syrebaseindikator som blir gul i sur løsning når løsningen blir sur nok, tar hydrogenkarbonationene opp H+ ioner og danner karbonsyre som med en gang spaltes i karbondioksid og vann. 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo

Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo → + + HCO3− CO32- H+ Ca2+ til «marmor» → + + + HCO3− H+ CO2 H2O 22.10.2014 Brit Skaugrud og Svein Tveit, Skolelab-kjemi, Universitetet i Oslo