Produktivitetsvekst: Begreper, anslag og betydning for levestandard og politikk Erling Holmøy Forskningsavdelingen, SSB

Disposisjon Produktivitet versus samfunnsøkonomisk effektivitet Produktivitetsbegreper: Bør man bruke Arbeidsproduktivitet (AP) eller Total faktorproduktivitet (TFP)? Beregning av p-vekst i praksis (produksjonsmål, hvilke næringer) To modeller/tolkninger av p-vekst, og relevansen av disse? Virkninger av p-vekst Betydningen av p-vekst for velstandsveksten over lange perioder P-veksten de siste 10 årene Betydningen av olje- og gassutvinning for p-veksten

Produktivitet versus samfunnsøkonomisk effektivitet Produktivitet = Produksjonsresultat / Ressursinnsats Produksjonsvekst som ikke kan forklares med (målt) ressursinnsats ”Manna fra himmelen”, eller uvitenhet? Kriteriet for politikk er ikke produktivitet, men samfunnsøk. effektivitet Kostnadseffektivisering reduserer kostnader for gitt produksjon Resultateffektivisering oppnår overordnede mål billigere ved flytting av ressurser Nytte-kostnadsforbedring øker nytte gjennom omprioriteringer «Satsing på produktivitet»? Krever ressurser og må styres av samfunnsøkonomisk lønnsomhet Offentlig satsing må begrunnes med markedssvikt, og ta hensyn til styringssvikt og eksisterende ”satsing”

Mer effektiv tidsbruk kan senke produktiviteten Forskjell på mikro- og makroperspektiv: Bedrifter vil ”toppe laget” Ingen parallell til hva som er lønnsomt for samfunnet Skatter => arbeid skaper verdier også for andre enn den som jobber => Lønnsomt for samfunnet med økt arbeidsinnsats, trass verdi av fritid Pensjonsreform Redusere sykefravær og uføretilgangen Få ungdom som ikke mestrer utdanning ut i jobb Integrere innvandrere Økt sysselsetting av ”marginale” grupper er lønnsomt for samfunnet, selv om det vil senke (målt) gjennomsnittsproduktivitet Produktiviteten til allerede sysselsatte upåvirket eller øker

Ulike produktivitetsmål Arbeidsproduktivitet = produksjon per timeverk Enkelt å beregne og forklare Kan beskrive ikke bare vekst, men også nivå, gitt homogene timeverk Men kan forveksle teknisk fremgang med substitusjon => svekker validiteten av et mål på ”mer for mindre” Total faktorproduktivitet (TFP) TFP-vekst = vekstrate for produksjon – vekstrate for innsatsen av «alle» faktorer Beskriver kun relativ vekst Begge begreper inkluderer bidrag fra produktivitetsvekst i de enkelte bedrifter flytting av ressurser mellom bedrifter/næringer

Vekstregnskap og TFP-vekst Produktfunksjon med konstant skalautbytte: X = X(AF1,AF2,…, AFn) = A*X(F1,F2,…, Fn) => x = (dX/dt)/X = a + e1f1 + … + enfn ei er grenseelastisiteten = X’i Fi/X, a, x og fi er relative vekstrater. Fullkommen konkurranse => ei = kostnadsandelen Kapitalens kostnadsandel kan beregnes residualt (2) bestemmer a. Kan så lage en indeks for A. Men A er ikke et virkelig nivå

TFP-vekst og indekser Beregning av TFP-vekst veier sammen ulike inputs Det gjøres via vekstrater for hver faktor som veies kostnadsandeler = andeler av produksjonsverdi Vektene oppdateres løpende (årlig)! Mye litteratur om vekter fra t-1 eller t eller gjennomsnitt. I praksis lite viktig når vektene skiftes ut årlig Relatert til indeksteori Generelt i nasjonalregnskapene: Volumindekser for aggregater (industrien, Fastlands-Norge) lages ved å veie sammen vekstrater med verdiandeler som vekter

Hvor mye vekst kan tilskrives TFP-vekst Hvor mye vekst kan tilskrives TFP-vekst? Markedsrettede fastlandsnæringer 1971-2013 Bruttoprodukt har vokst 2,5 % per år i snitt Timeverk vokste med kun 0,3 %, resten AP-vekst TFP-vekst bidro med 64 % av veksten i br.produktet TFP-veksten betyr svært mye for veksten i de fleste avanserte økonomiene Lavere produktivitetsvekst etter 2005

Hvor mye vekst kan tilskrives TFP-vekst? Produktivitetsforskning: Flytte vekstbidrag fra TFP til faktorer TFP-vekst > 0 også ved perfekt måling av alle faktorer Splitte arbeidskraft i etter utdanning. Økt kostnadsandel for dyr arbeidskraft betyr høyere kvalitet. Lite potensiale ved sammenpresset lønnsfordeling Ca. 10 % vekstbidrag i Norge 1995-2005. Større effekt i USA og Canada Flere typer kapital, spesielt kvalitetsjustert IKT-utstyr Før 1995: Computers everywhere, except for productivity statistics USA 1995-2000: Sterk vekst. Sterkt TFP-vekst i IKT-produsenter, rask økning i bruk av IKT – justert for kvalitet, spesielt i tjenester. Het debatt om IKT-dreven vekst var temporær (R. Gordon), eller om vi kun har sett starten på varig sterk vekst (Brynjolfson/McAfee)

Hvor har p-analyser lite mening? Utvinning av naturressurser, bl.a. olje og gass. Grunnrente, fordi viktig input ikke spesifiseres Produksjon som ikke omsettes: Produksjon i offentlig sektor og ideelle organisasjoner. Umulig å måle produksjon Næringer hvor man ikke klarer å skille mellom volumvekst og prisvekst Har vært stort problem for tjenester som er lite standardiserte Privat og offentlig tjenesteyting hadde 74 % av BNP-FN i 2013 Bruk av kostnadsindekser => 0 produktivitetsvekst Fremgang i måling og høyere produktivitetsvekst fra rundt 2005

Valg av produktivitetsmål: AP eller TFP AP vanligst. Enkelt å beregne og forstå, men … …ser bort fra andre faktorer, og gjør ikke forskjell på substitusjon og teknisk fremgang Måling av ”teknisk” fremgang og bidrag til økonomisk vekst: Bruk TFP og vekstregnskap Belyse endringer i p-vekst over tid: AP-vekst gir samme info som TFP-vekst pga høy korrelasjon (>0,9), og er enklere

Valg av produksjonsmål Bør i prinsippet bruke ”net output” = mengden av produkter levert til andre brukere enn bedriften selv Samsvarer godt med det bedriftene selv oppgir Men ved aggregering til næringer inkluderes internleveranser Næringsinndeling med 40 næringer: Internleveranseandel > 50 % Makronivå: Mye internleveranser => produksjon lite interessant => Bruk bruttoprodukt, og kun arbeid og kapital som faktorer Detaljert næringsinndeling => Bruk produksjon og inkluder også produktinnsats som faktor Forløpet for p-veksten tilnærmet uavhengig av produksjonsmål => bruttoprodukt hvis dette er formålet TFP-veksten blåses opp når man bruker bruttoprodukt med produksjon/bruttoprodukt (Domar-faktor). Ca. dobling på makronivå

P-vekst: To modeller/tolkninger Skift i produktfunksjonen pga bedre teknologi, kunnskap, organisering, … Øker produksjonen ved full ressursutnyttelse Skjer typisk sakte Relevant for trender over minst et tiår, eller forskjeller mellom land (F.eks: Kilder til at Norges realinntekt per innbygger økte med 185 % 1970-2013) År-til-år endringer: Variasjoner i kapasitetsutnyttelsen, herunder labour hoarding, betyr klart mest Prosyklisk p-vekst Denne modellen mest relevant når man studerer fallet i p-vekst etter 2005 P-trender (1) bør korrigere for konjunkturer, for eksempel måle fra en konjunkturbunn til den neste

AP-vekst siden 1930 Stort og varig fall i p-veksten tidlig på 1970-tallet Men også fallet etetr 2005 skiller seg ut 1946 - 1973: AP-vekst varierte rundt 5 % 1974 - 2005: Større variasjoner rundt 2 % 2006 - 2013: Store variasjoner rundt 0 %

AP-vekst mellom konjunkturbunner Lavere vekst etter 2005 i de fleste næringer. Fastlandsbedriftene i alt: 1973-2003 : Rundt 2,5 2004-2011: 1,2 % Høy innvandring Finanskrisen

Virkninger av p-vekst Viktigst: P-vekst den dominerende kilden til forskjeller i levestandard over lengre perioder og mellom land Realinntekt per innbygger i 2013 var 185 % høyere enn i 1970 Av dette bidro olje og gass med 31 %, bytteforholdsgevinst med 3 % TFP-vekst viktigst for volumveksten i markedsrettede fastlandsnæringe

Norge er rikt og produktivt 1970: Nasjonalinntekt per innbygger, PPP-justert, under OECD-snittet Siden 2000: Klart høyest PPP-justert inntekt i OECD 2012: OECD-innbyggeren 47 % under nordmenn USA og Sveits: 20 % lavere 2010: OECDs BNP per innb. 37 % under Norge uten petrorente Sysselsatte i Norge har mer fri enn i OECD, men flere jobber i Norge Høye priser på eksport og lave priser på import. Bytteforholdsgevinster viktige i perioder. Bidro med 30 % av inntektsveksten i 1998-2008. Tap før og etter

Virkninger av 10 % teknisk fremgang på lang sikt Gir mer enn 10 % TFP-vekst pga generelle likevektsvirkninger Beregning på MSG6: TFP-økningen i kun private bedrifter som sysselsetter ca. 65 % av alle timeverk Offentlig konsum antatt uendret Lønnseffekten fanger opp at alle faktorer er blitt 10 % mer produktive Inntektseffekt dominerer substitusjonseffekt på arbeidstilbudet Realkapital: Substitusjonseffekt dominerer skalaeffekt Privat konsum 12,5 BNP 9,1 Realkapital 3,8 Sysselsetting -2,5 Reallønn 16,3

Mer for mindre løser ikke alt Bedrer landets konkurranseevne på lang sikt Høyere avlønning av arbeid og kapital, gitt full sysselsetting og balanse i utenrikshandelen. Økt produktivitet gir og bør gi økt lønn Bedrifter og næringer vil ikke oppleve bedre lønnsomhet Lavproduktive land kan ha god konkurranseevne Høyere produktivitetsvekst i andre land skader ikke Norge, men kan være problem for enkeltbedrifter Bedrer ikke offentlige finanser Lønnsveksten øker utgifter mer enn inntekter, i Norge

P-vekst før og etter 2005 i fastlandsbedrifter Fallet i AP-veksten (ikke i nivå!) startet 2006, men fra unormal styrke 2006-2007: Sterk vekst i timeverk, nær uendret produksjonsvekst Høy arbeidsinnvandring 2008-2009: Finanskrisen: Nedgang i etterspørsel og produksjon, labour hoarding i 2008. Svak utvikling også etter finanskrisen, men tegn til økt AP-vekst de siste årene.

Også P-vekst i andre land lavere før enn etter 2005 USA: Mer hardhendt nedbemanning, spesielt i bygg og anlegg => høyere ledighet og mindre fall i AP-vekst Danmark meget svak AP-utvikling

P-vekst før og etter 2005 i fastlandsbedrifter Bredt fall AP-vekst (ikke nivå!) Privat tjenesteyting bidrar mest til samlet fall, men fortsatt relativt høy AP-vekst i varehandel og IKT Bygg og anlegg har hatt lav eller negativ AP-vekst siden 1990-tallet

Hva betyr oljen for p-veksten? Etter 1996 har olje- og gassutvinning hatt svakere vekst enn andre næringer Næringen har hatt negativ vekst i AP (TFP) fra og med 2003 (2004) Tallfesting av oljens betydning krever en kontrafaktisk analyse Ikke er gjort på lenge Uten petro, ingen petrorente. Men ville et alternativt næringsliv hatt høyere eller lavere p-vekst? Tre effekter: Petroinntektene har økt produktiviteten i K-sektor Grunnrente har erstattet minst lønnsomme bedrifter/næringer Petroinntektene har økt offentlig konsum, og det har redusert den målte p-veksten Aktiviteten på sokkelen har gitt leverandørnæringene gode tider, som kan ha bremset deres p-vekst Relativt lav TFP-vekst i produksjon av plattformer og moduler Teknologiutvikling og -spredning

Oppsummering Samfunnsøkonomisk lønnsomhet bør være rettesnoren for politikk - ikke p-vekst P-vekst har vært meget viktig for vekst i levestandard, men det reflekterer bl.a. uvitenhet Økt sysselsetting ønskelig trass negativ produktivitetseffekt Utsatt pensjonering, færre syke/uføre, integrering, ungdom Etterspørselsbestemte endringer i næringsstruktur ”Satsing på produktivitetsvekst” må vurderes ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet Må ta hensyn til markedssvikt, styringssvikt og den satsingen man har Fastlands-Norge er produktivt Kjøpekraft fra bunn til topp i OECD 1970-2004, mest pga TFP-vekst I mange land og i de fleste norske næringer: P-veksten svakere etter ca. 2005 Påvirket av finanskrisen Høy arbeidsinnvandring til relativt arbeidsintensiver jobber