Gener og miljø Personlighet.  Inneholder ca 30.000 gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens
Advertisements

Grunnleggende spørsmål om naturfag
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Eksempler, eksperiment
Test av skjermer på fergene Horten - Moss
1 Populasjonsgenetikk BI3010-H05 Halliburton Kap.1 TERMINOLOGI  Populasjonsgenetikk er læren om genenes fordeling i tid og rom, og om de evolusjonære.
Meta-analyse Frode Svartdal UiTø April 2014 © Frode Svartdal.
Fremtidens matproduksjon
Arvelighet Kapittel 13 Copyright © McGraw-Hill Companies Permission required for reproduction or display Raven - Johnson - Biology: 6th Ed. - All Rights.
1 Nettverkskonferanse om barnefattigdom Gardermoen 29. mai 2008 Går fattigdom i arv? En studie av mottak av sosialhjelp hos foreldre og barn Thomas Lorentzen.
Fragilt X - Arvid Heiberg,
Kontroverser Arvelighet Atferdsgenetikk
Skole helsetjeneste Helsestasjon og skolehelse tjenesten har som mål å nå alle foreldre, barn og unge fra 0 –20 år individuelle og grupperettede tiltak,
BI 3010H05 Populasjonsgenetikk Halliburton Kap 1-3
EVALUERING AV PRODUKTER, PROSESSER OG RESSURSER. Gruppe 4 Remi Karlsen Stian Rostad Ivar Bonsaksen Jonas Lepsøy Per Øyvind Solhaug Andreas Tønnesen.
Kulturhistorisk perspektiv
Oppgaver 1)Vi anser hvert av de seks utfallene på en terning for å være like sannsynlig og at to ulike terningkast er uavhengige. a)Hva er sannsynligheten.
Utdypende om design & statistikk Frode Svartdal UiTø April 2012.
Utdypende info, design & statistikk
ANOVA: Litt om design & statistikk
Statistikk på 20 2 timer PSY-1002
ICD – 10 F00-09: Organiske psykiske lidelser F10-19: Rusmisbruk
(Epi)genetikk og personlighetsforstyrrelser Nettverkskonferansen 2012
Bærekraftig utvikling - miljø
Elisabeth Backe-Hansen NOVA
Fremtidens matproduksjon
Problemstilling Frode Svartdal UtTø H-2007.
Å forklare sosiale fenomener
PROSJEKT: UADRESSERT REKLAME Omnibus: 23. august – 30 august 2006
Kvalitative og kvantitative metoder
Teoretiske og metodiske spørsmål innen trekk-psykologi
Testing, måling og forskningsdesign.
Generell avl og genomisk seleksjon
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
1 Legen som kvalitativ forsker – en studie om arvelig høyt kolesterol Jan C. Frich Institutt for allmenn- og samfunnsmedisin Universitetet i Oslo / Nevrologisk.
Korrelasjonelle metoder
Gener i populasjoner Thore Egeland vikarierer for Marit H. Solaas Kap. 7 i Thompson&Thompson.
Relevant pensum Passer & Smith Kap 3: Kap 8: Teigen
Noen sentrale studier Minnesota-studiene av eneggede tvillinger vokst opp fra hverandre Studier av eneggede og toeggede tvillinger vokst opp sammen Adoptivstudiene.
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
To innfallsvinkler Generell psykologi: Studere generelle lovmessigheter som gjelder alle individene innen en art (eventuelt flere arter) Differensialpsykologi:
Testing, måling og forskningsdesign.  Hvor får vi vår informasjon om personligheten fra?  Hvordan evaluerer vi kvaliteten på disse målene?  Hvordan.
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
Personlighetspsykologi - PSY 2600
Arv og miljø Teori, metoder og funn.
Tema: Økologi 1NXV Tre økter i våres: 9 mai: generell økologi
 Begreper  ANOVAAnalysis of Variance  Sum of Squares (Sammenlign med formelen for varians) Sir Ronald Aylmer Fisher
1 Utvikling av kritiske systemer Kort sammendrag Kap. 1 og 2.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Operasjonsanalytiske emner Prognosemodeller basert på Tidsserieanalyse Rasmus RasmussenBØK710 OPERASJONSANALYTISKE EMNER1 Del 23Forecasting 1 - Mønster.
Disposisjoner over tid: Stabilitet, endring og koherens.
Tidlig innsats Hva er det og hvilke utfordringer innebærer det? TI-konferansen
Forebygging i skolen
Gener og evolusjon. Mange egenskaper skyldes arv Mange egenskaper er arvelig bestemt, som blodtype, fingeravtrykk, øye- og hårfarge Andre egenskaper som.
Brukbarhetstesting og feltstudier INF 1500; introduksjon til design, bruk og interaksjon 7 november 2010.
Kapittel 1 – Hva er samfunnsøkonomi?. I kapittel 1 skal du blant annet lære: Hva samfunnsøkonomi er Om forskjellen mellom mikroøkonomi og makroøkonomi.
Du har rett til å ha det bra! - Hva forteller oss «Ung i Rogaland 2016»?
Barns utvikling: viktige begreper
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Brukbarhetstesting og feltstudier
Forskningsdesign: eksperiment
Korrelasjonelle metoder
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø H-2006
Hva er psykologi? Frode Svartdal
Klassereiser og utdanningens betydning
Måling, målefeil Forskningsmetoder Frode Svartdal UiTø V-2010
Utskrift av presentasjonen:

Gener og miljø Personlighet

 Inneholder ca gener  Fordelt på 23 kromosompar  Kroppen inneholder ca 100 milliarder kopier av genomet  “The Human Genome Project” Det menneskelige genom

 Er stort sett funksjonelle ‘hjelpere’  Gjør oss til det vi er  Ikke enten gener eller miljø – Samspill!  ‘Snille’ og ‘slemme’ gener?  Viktig kunnskapsdomene i årene framover  Evolusjonperspektiv (felles natur) vs atferdsgenetikk (forskjeller) Gener

 Design-barn  ‘Risiko-informasjon’  Forsikring etc. Kontroverser

 Estimering av hvor stor andel av total individuell variasjon som skyldes gener og miljø (på enkeltfenomen og sammenhenger)  Identifisering av hvordan gener og miljø samspiller og korrelerer Atferdsgenetikk

Andelen av observert fenotypisk varians i en befolkning som kan forklares av genotypisk varians. Hva er arvelighet (heritabilitet)? Genotyp Fenotyp Miljø H=V g / V tot

Endring i arvelighet (tid, alder,...) Miljøvariasjon Genetisk variasjon H=0.5 H=0.85

 Arvelighet som begrep kan benyttes ovenfor enkeltindivider. FEIL!  Arvelighet er konstant på tvers av sted og tid. FEIL!  Høy arvelighet innebærer at fenomenet ikke kan påvirkes av miljø. FEIL!  Hvis et fenomen er genetisk betinget må det ha høy arvelighet. FEIL! Myter og misforståelser

 På enkeltindividnivå er det generell enighet om et kontinuerlig samspill  På befolkningsnivå kan man estimere de respektive bidrag til total variasjon.  Ikke enten-eller, men både-og.  Dessuten: interaksjon og korrelasjon Gener vs miljø (nature-nurture)

 Selektiv avl  Familiestudier  Tvillingstudier  Adopsjonsstudier Metoder

Selektiv avl

Familiestudier Studier som benytter kunnskap om genetisk likhet mellom slektninger (f.eks 0.5 mellom foreldre og barn) sammen med mål av faktisk fenotypisk likhet. Hvis korr(M,B)=0.2 H=max 0.4

Tvilling studier  Monozygote tvillinger(100% felles gener)  Dizygote tvillinger (50% felles gener) Heritabilitet = 2(r mz – r dz )

Adopsjonsstudier Undersøker korrelasjonene mellom adopterte barn og deres adopsjonsforeldre og/eller biologiske foreldre.

 Personlighetstrekk  Psykiske vansker  Røyking og drikking  Holdninger  Religiøsitet  Livshendelser Studerte fenotyper

Eksempler på korrelasjoner mellom atskilte eneggede tvillinger Nevrotisisme.70 Opplevd trivsel.49 Aggresjon.67 Risikotaking.45

Risiko for schizofreni

 Felles – det som bidrar til likhet mellom tvillinger, søsken etc. (felles mht konsekvens!)  Unikt – det som bidrar til ulikhet Typisk funn: Liten effekt av felles miljø på personlighet To typer miljø - felles og unikt

 Genotype-miljø samspill (interaksjon)  Genotype-miljø korrelasjon  Passiv  Reaktiv  Aktiv Gen-miljø sammenhenger

Har som mål å identifisere spesifikke gener som er assosiert med trekk.  D4DR og “novelty seeking” Molekylærgenetikk

 Solid empirisk evidens for genetiske effekter på personlighet  Men, miljø-effekter som regel større.  Små effekter av ‘felles’ miljø.  Usikkerhet: Foreldrelikhet, tvillingmiljø, kontrast  Interaksjon og korrelasjon (GxE, GxG) potensielt viktig – men uutforsket område.  Foreløpig få replikerte funn mht spesifikke gener  Atferdsgenetiske studier også viktige mht å identifisere spesifikke miljøeffekter! Oppsummering