Klimaendringer og mulige helseeffekter Preben Ottesen Avdelingsdirektør, avd. for skadedyrkontroll Nasjonalt folkehelseinstitutt 2007

Temperaturforandring på nordre halvkule de siste a) år, b) år og c) 1000 år. (Etter Gates 1993).

Helseeffekter av klimaendringer Ekstreme temperaturer Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke) Mat- og vannbårne sykdommer Vektoroverførte sykdommer (eks. mygg-, flåttoverførte) Effektene størst i tropiske og subtropiske land, og i fattige land

Ekstreme temperaturer Hetebølger: Økt dødelighet, særlig for gamle og svekkete Brå hetebølger verst, akklimatisering hjelper. Særlig viktig over 35°C Milde vintre: redusert dødelighet Norge: netto redusert dødelighet?

Ekstreme værforhold (flom, sterk vind, tørke) Direkte ulykker som følge av flom, storm etc Eksempler: –ras –drukning på hav eller under flom –treff av gjenstander under storm

Mat- og vannbårne sykdommer Størst forekomst av Salmonella under varmeperioder Flom: kloakk kommer i kontakt med drikkevannskilder –salmonella, giardia –men: storflommen på Østlandet 2005 ga ingen helseeffekt Kolera i marine miljøer: ballastvann Oppblomstring av giftige marine-, brakkvanns- og limniske alger

Skogflåtten Ixodes ricinus Sykdommer: –Lymes borreliose –skogflåttencefalitt (TBE) –anaplasmose –tularemi (harepest) –Babesiose –Rickettsia (Flekktyfus) –mange dyresykdommer. Elg, rådyr og hjortebestanden øker, flåtten øker i antall Ser vi også en effekt av klima?

Utbredelse av skogflått Utbredelsen korrelert med 170 – 180 dager > 5 °C

Endringer i vekstsesongen Endringer i vegetasjonsindeks, satelittdata Måler fotosyntetisk aktivitet (kilde: Norut, Høgda et al.2001)

Endringer i vekstsesongens lengde, dager > 5 °C , i forhold til Kilde: DMI rapport 02/02

Lyme borreliose Spredt og kronisk sykdom Tre stadier, ca. 10% får alvorlige plager Opptil 25 % kan ha antistoffer

Skogflåttencefalitt 3 % får permanente lammelser Ca. 1% dør 1 – 5 tilfeller per år i Norge Sverige: Mild foregående vinter og økt daglig minimumstemperatur denne og forrige høst-vinter-vår gir økning i TBE (36 år serie, Lindgren 1998)

Malaria Malaria: 3-5°C økning medfører millioner ekstra tilfeller per år, mot ca. 500 millioner i dag Malaria kan nå Europa, også Mellom-Europa P. vivax forekom i Norge fram til slutten av 1800-tallet Lite trolig at malaria vil etablere seg i Norge igjen, selv om myggen fortsatt er her.

West Nile feber Virussykdom fra Afrika og Asia Dukker oftere opp i Europa –Romania 1996, Tsjekkia 1997, Volvograd 1999, Israel 2000, Frankrike 2003, –USA 1999, sprer seg raskt vestover, 2003 i de fleste stater Fugler er bærere, ulike mygg er vektorer, spesielt liten fuglemygg (Culex pipiens) Hester er sårbare, 25 % dødelighet Barn tåler sykdommen godt, eldre opptil 10 % dødelighet

Flaggermusrabies Danmark: 15 % av sørflaggermus (Eptesicus serotinus) bærer smitte –Finnes ikke i Norge Noen vannflaggermus (Myotis daubentonii; vanlig i Norge) og damflaggermus (M. dasycneme; ikke påvist i Norge) var også bærere. Fire personer har dødd av flaggermusrabies i Europa –Skottland, Finland, to i Ukraina Flaggermusrabies kan alt finnes i Norge Flaggermusforskere mest utsatt Vaksine finnes

Nytt prosjekt, Vet. Inst. og Folkehelseinstituttet