Muskel og skjelett Innledning om at jeg ikke vil at de skal lære seg alle musklene og alle knoklene. Det er noen overordnede prinsipper de skal lære. Hvem jobber med dette? Ortopeder, rheumakirurger Reumatologer Allmennpraktikere Fysikalsk medisin og rehabilitering Fysioterapeuter, ergoterapeuter, manuell terapeuter, psykomotorisk fysioterapi. Kiropraktorer. I 1985 skyldtes 36 % av alle sykepengedager ut over arbeidsgiverperioden sykdom i muskel- og skjelettsystemet, og 26 % av uføretrygdene hos kvinner hadde samme årsak. Til tross for at forebygging av disse lidelsene ble et satsningsområde på begynnelsen av 90-tallet, var tilsvarende tall for 1997 51% av sykepengedagene og 40 % av uføretrygdene (Kopjar et.al. 1999). Tall fra 2003 viser at muskel- skjelettlidelser er hovedårsak både til sykefravær (48%) og uføretrygd (33%). De totale kostnadene knyttet til muskel-skjelettlidelsene er mellom 37 og 44 mrd. kr./år.

Nøkkelfakta (Lærum og Ihlebæk) Muskel-skjelettlidelser er av stor betydning for folkehelsen, i særlig grad for førlighet og livskvalitet. 46 % av sykefraværet og 33 % av uførepensjoner skyldes muskel-skjelettlidelser (2003). Nest hyppigste årsak til korttids sykefravær De samlete kostnader for muskel-skjelettlidelser ligger mellom 37 og 44 milliarder kroner. Plager flest - koster mest - muskel–skjelettlidelser i Norge Rapport nr. 1 Nasjonalt Ryggnettverk Forskningsenheten/ Formidlingsenheten September 2004 Camilla Ihlebæk Even Lærum

Nøkkelfakta (Lærum og Ihlebæk) 80% av befolkningen oppgir plager i muskel-skjelett siste måned. Oftest kortvarige, lette 60% av menn/ 40 % av kvinner har hatt smerter i mer enn 3 mndr 25% over 16 år har lidelse i muske-skjelett For kvinner viktigste årsak til poliklinisk kontakt på sykehuset. Plager flest - koster mest - muskel–skjelettlidelser i Norge Rapport nr. 1 Nasjonalt Ryggnettverk Forskningsenheten/ Formidlingsenheten September 2004 Camilla Ihlebæk Even Lærum

Nøkkelfakta (Lærum og Ihlebæk) For noen (for eksempel leddgiktpasienter) finner man endringer, men det er liten sammenheng mellom grad av endringer og konsekvenser. Man vet også lite om årsaker. For de fleste finner man ingen fysiologiske eller morfologiske endringer som kan forklare smertene I 2/3 av tilfellene bruker primærlege symptomdiagnose. Plager flest - koster mest - muskel–skjelettlidelser i Norge Rapport nr. 1 Nasjonalt Ryggnettverk Forskningsenheten/ Formidlingsenheten September 2004 Camilla Ihlebæk Even Lærum

Nøkkelfakta (Lærum og Ihlebæk) Fra 1986-96 fordobling i årlige registrerte behovet for kirurgisk behandling av kroniske lidelser i muskel-skjelettsystemet ved RiT. Ryggkirurgi og hofteprotesekirurgi – blant de hyppigste årsakene til klager til NPS Plager flest - koster mest - muskel–skjelettlidelser i Norge Rapport nr. 1 Nasjonalt Ryggnettverk Forskningsenheten/ Formidlingsenheten September 2004 Camilla Ihlebæk Even Lærum

Beinvevet I Består av uorganiske salter og kollagenfibrer Kompakt beinvev (20%), spongiøst beinvev (80%). Periost – hinne på utsiden av beinet hvor det ligger blodårer og nerver og hvor sener fester Beinvevets oppgaver: Reisverk, beskytter indre organer, forutsetning for bevegelse, rom for det bloddannende vev i spongiøst beinvev, lager for uorganiske salter som f.eks. kalsium Bloddannende vev: I marghulen og spongiøst vev hos barn. Fra puberteten blir marghulen fylt med fett og det bloddannende vevet lever videre i spongiøst vev, fremfor alt i de flate knoklene.

Benvev http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.sirinet.net/~jgjohnso/modlongbones.jpg&imgrefurl=http://www.sirinet.net/~jgjohnso/skeleton.html&h=492&w=561&sz=82&tbnid=D7yLyMlH6T8J:&tbnh=114&tbnw=129&start=2&prev=/images%3Fq%3Dbone%2Bstructure%26hl%3Dno%26lr%3D%26sa%3DN

Beinvevet II Tre celletyper Osteoblaster: Produserer beinmasse - overflaten Osteoklaster: Bryter ned beinmassen - overflaten Osteocytter: Vedlikeholder beinmassen – ligger inni beinmassen Aktiviteten til cellene – hormonelt regulert, men påvirkes også av belastning. NB: Beinvevet lever. Hele livet foregår oppbygging og nedbrytning av beinvev.

Leddene – forbindelser mellom knokler Tre typer Synovialledd – de ekte leddene Leddkapsel kledd med synovialhinne, leddflater kledd av hyalin brusk, leddhulen fylt med synovialvæske. Knoklene holdes sammen av leddbånd (ligamenter) Fibrøse forbindelser eks. mellom kraniets knokler. Bruskforbindelser Leddflatene kledd med hyalin brusk, bundet sammen med fiberbrusk Eks: Symfysene; i ryggen og foran i bekkenringen. Hyalin brusk uten blodårer og nerver. Kan derfor utsettes for belastning uten smerter.

Synovialledd

Bruskforbindelser

Fibrøs forbindelse

Hofteleddet

Kneleddet

Frakturer Åpne (kompliserte) – lukkede, spontane, patologiske Tverr-, spiral-, kominutt-, greenstickfrakturer. Behandlingsprinsipper: Reponering – riktigst mulig stilling, særlig i leddflater Fiksasjon/ Immobilisering: Gips, osteosyntesemateriale – ekstern fiksasjon, intern fiksasjon Tilhelingen: Blodkoagel -> kallus (bindevev og brusk) -> beinvev. Tar fra uker til måneder. http://www.rad.washington.edu/RadAnatomy.html (normale skjelettbilder) NB: Bløtdelsskadens omfang er av stor betydning for behandlingen av bruddet. Patologiske frakturer: På grunn av maligne svulster. Konsekvenser av dårlig tilheling eller manglende tilheling Falske ledd Feilstillinger - Nedsatt bevegelighet (kontrakturer) Arthroskopier Luksasjoner Når bein går ut av ledd (knoklene forskyves i forhold til hverandre) – hyppigst i fingre og skulder. Lårhalsbruddene: FCF Pertrocantære Nagling, CHS.

Håndleddsbrudd

Fr. colli humeri

Lårhalsbrudd http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.rcsed.ac.uk/journal/vol47_3/Fig18.jpg&imgrefurl=http://www.rcsed.ac.uk/journal/vol47_3/4730004.html&h=170&w=250&sz=10&tbnid=oQZuUtF3EQwJ:&tbnh=72&tbnw=105&start=13&prev=/images%3Fq%3Dinternal%2Bfixation%26hl%3Dno%26lr%3D%26sa%3DN

Indre fixasjon (plate og skruer)

Extern fiksasjon

Hofteprotese (totalprotese)

Patologisk fraktur This is a pathologic fracture through a metastatic lesion from lung cancer.

Skjelettmuskulatur En skjelettmuskelcelle er en kjempecelle med mange kjerner, kalles en muskelfiber. Dette er stabile celler – dvs. nydannes ikke. Inneholder mange små fibre (mikrofilamenter) som glir i forhold til hverandre og fremkaller forkortning. Muskelfibre forbrenner fett og glukose. Glukose kan brytes ned med og uten oksygen. Skjelettmuskler har lagre med glykogen som varer 1-2 timer ved hardt arbeid. Skjelettmuskler kan bare kontraheres aktivt. De jobber derfor i par – bøye- og strekkemuskler. Fester til periost via sener som består av tettpakkede, parallelle kollagene fibre. Lange sener ligger i seneskjeder. Senerupturer – senesuturer – tar 6 uker å gro. Betennelse i seneskjeder.

Osteoporose (beinskjørhet) Reduksjon i beinmassen pga. raskere nedbrytning enn oppbygging av beinvev Årsaker: Menopause, manglende belastning av skjelettet. Behandling med steroider. Fører til økt risiko for brudd: Håndledd, lårhals, columna (kompresjonsbrudd) Behandling: Forebygging er viktig. Tynne kvinner mest utsatt (røykere) fordi de har mindre belastning av skjelettet og lavere østrogennivå. Maks beinmasse som ung er genetisk betinget i stor grad, og har betydning. Sekundær osteoporose: Thyreotoxicose, anorexi, glucocorticoidbrukere, malabsorpsjon, amenore. Metabolsk skjelettsykdom??? Behandling: Fysisk aktivitet. Redusere røyk og alkohol. Ernæring: Kalk+D-vitamin. Hormoner til kvinner i menopause? Bifosfonater som reduserer nedbrytningen av bein. Anabole steroider. Norge ligger på topp i disse bruddene. Kompresjonsfrakturer: Medfører sterke smerter i 6-8 uker. Senere belastningssmerter og kroniske smerter pga. den feilstillingen som oppstår.

Osteoporose

Ryggsøylen http://www.back.com/treatment-surgical-minimally.html?mastbox=yep (bilde av laminectomi)

Artrose (slitasjegikt) Degenerative forandringer i leddbrusken – denne nedbrytes, reaksjon i underliggende beinvev med påleiringer (osteofytter) og sklerose. Primær, sekundær (hvor medfødte eller ervervede lidelser ligger til grunn) Coxarthrose – hoften Gonartrose – kneet Gir nedsatt bevegelighet, hevelse, feilstilling, smerter – i aktivitet eller også i hvile. Behandling: Smertestillende, fysisk aktivitet, protese. Coxarthrose

Artrose OA is a disease of certain joints in the body. This disease is degenerative and progressive, which means it gets worse with age. It causes the surfaces of the joint that allow for smooth movement, to become rough. The first picture illustrates a normal hip joint with smooth bony surfaces. The second picture illustrates an osteoarthritic hip joint with rough bony surfaces. These joint changes cause the joint to lose mobility, become unstable, and feel very painful. Osteoarthritis can make activities that are normally done at work or at home very difficult and can therefore cause disabilities.

Artrose kneledd

Betennelsesaktige, revmatiske sykdommer Leddgiktene (inflammatorisk leddsykdom) Revmatoid artritt Spondylartropatiene Systemiske bindevevssykdommer Polymyalgia rheumatika Urinsyregikt Hva er felles for disse sykdommene?

Leddgikt Autoimmune sykdommer Flere typer: Reumatoid artritt (RA): Betennelse i synovialhinner og seneskjeder. Fører til skade av leddbrusk og arrdannelser. Oftest symmetrisk fingre, håndledd, knær, ankler, tær Bechterews sykdom (spondylartropati) Lokalisert til columna, ileosacralledd og store ledd (hofter, skuldre, knær) Evt. iridocyclitt Psoriasisartritt RA: Hyppigst kvinner. Kan opptre allerede i barneår. Svak genetisk predisposisjon. Andre symptomer: Seropositiv – rheumatoid faktor påvises. Teamarbeid: Bechterew – hyppigst menn. Arvelig disposisjon.

Rheumatoid artritt Normal hånd

Bechterew

Bindevevssykdommer SLE – systemisk lupus erythematosus Har antistoffer mot en rekke molekyler. Antistoff-antigenkomplekser slår seg ned i organer og forårsaker skade; nyre, hud, ledd, hjerte, lunge Sjøgrens syndrom Leddsmerter, tørrhet i munn, øyne, svelg, luftveier, vagina. Sklerodermi, dermatomyositt osv. Sjeldne, alvorlige sykdommer. Mer! Vaskulitter??

Smerter i rygg og nakke/skuldre Hyppigste årsak til sykmeldinger og uføretrygder Ofte av muskulær opprinnelse (myalgier) Rygg: Akutt og kronisk lumbago. Både muskulære og artrogene årsaker (slitasjeforandringer), evt. prolaps i tidlig fase. Nakke: Cervicalgi/ Cervicobrachialgi - artrogen eller myogen årsak Nakkesleng: Omdiskutert diagnose. Symptomer fra nakke/ hode etter nakkeskade hvor man ikke finner patologi. Fibromyalgi/ fibrositt Tilstand med smerter i kroppen, slapphet og sykdomsfølelse. Slitasjeforandringer: Smale skiver med påleiringer. Andre årsaker: overførte smerter fra facettledd, ligamenter osv. En del av disse utvikler kroniske smertetilstander/smertesyndromer der tverrfaglig samarbeid er nødvendig for avklaring.

Bløtdelssvulster Både godartede og ondartede svulster kan utgå fra Bindevev Fettvev Muskulatur Blodårer Leddhinner De maligne tilstandene er sjeldne, men kan oppstå tidlig i barneårene Fettkulene – de vanligste. Ufarlige, men kan være i veien.

Svulster i skjelett Beinsvulster er sjeldne. Det finnes både godartede og ondartede. Behandlingen av disse svulstene foregår i hovedsak ved Radiumhospitalet (DnR) Metastaser er langt hyppigere enn beinsvulster. Noen metastaser er osteolytiske, noen er osteosklerotiske Metastase av karsinom i humerus Osteogent Sarkom distalt i femus Osteolytiske – destruerer beinvev Osteosklerotiske – danner beinvev