Kulturnæringene i Norge - et regionalt perspektiv med Oppland som eksempel Seminar om kultur/opplevelsesnæringene 17. april 2007 Tinved Kulturhage, Verdal Tone Haraldsen Høgskolen i Lillehammer

INNHOLD Hva er kulturnæringene? –Begreper ”Facts and figures” –Norge –Oppland Plattformtilnæringen

Begreper Kreative næringer –Politisk konstruksjon –Fokuserer på kreativitet, men det er vanskelig å identifisere en næring eller aktivitet som ikke er kreativ –Det er også vanskelig å utvikle kriterier som gjør det mulig å skille kreative fra ikke-kreative produkter Opplevelsesnæringene –Vanskelig å definere på en meningsfull måte – i siste instans er det konsumenten som definerer om et produkt er en opplevelse eller ikke

Begreper Kulturnæringer –Det er mulig å skille ut spesifikke aktiviteter og produkter som kulturelle Kulturelle aktiviteter –Har å gjøre med intellektuelle, moralske og artistiske aspekter ved menneskenes liv –Innebærer en eller annen form for kreativitet hvis formål er å generere symbolsk mening Kulturelle produkter –Produkter som kommuniserer gjennom estetiske symboler, bilder, bevegelser, lyder, foretellinger (symbolsk kommunikasjon) –Fremstilling av kulturelle produkter forutsetter symbolsk kunnskap –Avkastning forutsetter som regel at produktene juridisk sett må konverteres til opphavsrett (IPR)

Bruttoprodukt, milliarder NOK, (løpende priser, Kilde: SSB) Change Advertising 2,0 2,4 3,2 2,9 3,2 2,80,8 (39%) Broadcast media 3,7 4,2 4,6 4,8 1,1 (30%) Film, video, photo 0,6 0,7 0,8 0,9 0,3 (48%) Print media 13,5 14,7 14,6 14,9 16,0 16,4 2,9 (21%) Design Architecture 1,6 1,8 1,7,7 1,9 2,3 0,7 (43%) Music 0,6 0,7 0,8 0,7 0,2 (34%) Art & art works 1,8 2,1 2,6 2,8 3,0 3,2 1,4 (77%) Libraries, museums, heritage 1,8 1,9 2,1 2,3 0,6 (34%) Total 25,7 27,8 29,8 30,2 32,4 33,6 7,9 (31%)

Endring Annonse, reklame (12%) 743 TV, radio (11%) 1185 Film, video, foto (9%) 315 Bøker, aviser, etc (2%) 662 Design Arkitektur (26%) 841 Musikk (-4%) -89 Kunstn. virsomhet (41%) 2779 Bibl., museum, etc (12%) 637 Totalt (10%) 7073 Antall sysselsatte , privat sektor (kilde: SSB)

Bedriftsstørrelse, antall bedrifter i hver gruppe, 2004 (kilde: SSB) <100Totalt Annonse, reklame TV, radio Film, video, foto Bøker, aviser, etc Design Arkitektur Musikk Kunstn. virksomhet Bibl., museum, etc Totalt

Sysselsatte i KN I % av antall sysselsatte I fylket, 2002 (kilde: SSB)

Oppland fylke innbyggere kvadratkilometer Befolkningskonsentrasjon sydøst Gjøvik og Lillehammer de største byene Reisleiv viktigste næring –10,4% (direkte og indirekte) av sysselsettingen, (Dybedal 2007) Landbruket viktig i distriktene Konkurransedyktig industriklynge i Gjøvikregionen To høgskoler, Gjøvik og Lillehammer KN 2,9% av sysselsettingen

Employment in the cultural industries in Oppland 2002 (source: Statistics Norway) Annonse og reklame Arkitektur Kunstnerisk virksomhet TV, radio Design Film, video, foto Bibliotek, museer, etc. Musikk Bøker, aviser, blader, etc. KN totalt Naturbaserte aktiviteter Spill og organiserte opplevelser Sport KON totalt Lillehammer-regionen Nord-Gudbrandsdal Midt-Gudbrandsdal Gjøvik regionen Hadelands regionen Valdres regionen Oppland fylke

HOVEDUTFORDRINGER Hvordan satse på kulturnæringene utenfor de store byene? Hvordan utvikle strategier for kulturbasert –Næringsutvikling? –Økonomisk utvikling? –Regional utvikling? PLATTFORMTILNÆRMINGEN

Plattformtilnærmingen en forenklet illustrasjon basert på Asheim et al 2006 SKI JAKT SAFARI SYKLING RAFTING FISKE TRANSPORT OVERNATTING BESPISNING REGIONENS KUNNSKAPSBASE LANDBRUK NATUR REISELIV KULTUR IKT SMÅSKALA MAT SETERDRIFT KULTURLANDSKAP KULTURMINNER FESTIVALER ARKITEKTUR DESIGN BOOKINGSYSTEMER E-HANDEL INTERNET SOFTWARE (F. EKS. MOBILTELEFONER) PLATTFORM- TILNÆRMING SEKTOR- TILNÆRMING KUNNSKAPSBASE symbolsk kunnskap syntetisk kunnskap analytisk kunnskap RELATERT VARIASJON ”related varieties” (potensielt) komplementære næringer