MEVIT03-MVIT forelesning 2 Mediumteori Pensum: Hjarvard, Meyrowitz, Horton/Wohl, Johansen

To grunnsyn på medier Medier som speil: reflekterer verden. Teknologien skal formidle, ikke prege. Medier som premissgivere for budskapet: Teknologien preger alltid, og grunnleggende.

Mediumteori I Eksponenter: Marshall McLuhan, Harold Innis, Joshua Meyrowitz, Neil Postman Premiss: mediet er årsak, sansningen/mentaliteten/kulturen/samfunnet er effekten Fremgangsmåte: studerer kommunikasjonsmedier ”i tillegg til og atskilt fra” innholdet i det som formidles

Mediumteori II Lakmustesten: Hvilke forskjeller finner vi fra medium til medium hvis innholdet holdes konstant? –Avis: lineært, representerer ved konvensjoner, saksrettet –TV: fragmentert, representerer ved likhet, personrettet

Eksempler Johansen: Den forsterkede stemmen blir en talenær stemme Johansen: Nixon/Kennedydebattene og fjernsynets ”lavtrykksstil” Meyrowitz: Den TV-sendte personlighet blir en personlighet mellom rollen og det individuelle (”Middle region behavior”)

Mediumteoretisk makro-historie (Meyrowitz) Mangel på kommunikasjonsmedier produserer intuitive, kollektive, tradisjonelle samfunn Skriftmedier produserer spesialiserte, rasjonelle og dynamiske samfunn Elektroniske medier produserer globale, fragmenterte og samtidige samfunn

TVs effekter (Meyrowitz) TV gjør sosiale og fysiske grenser mer gjennomtrengelige TV gjør atskilte roller mer like TV bygger ned skillet mellom det offentlige og det private I sum: TV omskaper samfunnet

Kritikk av mediumteori Mangel på akademisk stringens/konsistens Store forklaringsambisjoner gir problemer med empirisk prøving Overser innholdets betydning Overser medieinstitusjonenes betydning Teknologideterminismens problem: Hva forårsaker teknologien?

”Sterk” versus ”svak” mediumteori Sterk: ”The medium is the message” - tendens til å se mediets effekter som essensielle, som uavhengige, og som ene- årsak Svak: Mediets effekter er et aspekt ved mediert kommunikasjon, og supplerer studiet av innhold, institusjoner oa.

Fra mediesentering til gjensidighetstenkning Sterk og svak mediumteori: tendens til å ville rendyrke mediets andel i kommunikasjonen Hjarvard, Horton & Wohl: Mediert og interpersonell kommunikasjon påvirker (konstituerer?) hverandre gjensidig

Gjensidighetens to sider Mediert kommunikasjon nærmer seg interpersonell kommunikasjon: informalisering, konversasjonalisering Interpersonell kommunikasjon nærmer seg mediert kommunikasjon: ”samtalens skillemynt”, Selve den interpersonelle samtalens idealer (den gode samtalen) påvirket av medienes idealisering av samtalen? I sum: mediene simulerer en gjensidig samtale mellom mediepersonal og seer, såkalt ”parasosial interaksjon” (Horton & Wohl)

Simulering (H&W, Hjarvard) Medier simulerer interpersonell kommunikasjon Publikum lærer roller av mediene Mediert kommunikasjon er en spesialisert versjon av interpersonell kommunikasjon - ikke noe vesens-atskilt fra den Ordet ”simulering”s doble arv: gjengivelse/gjenskap versus blendverk (”simulakrum”)

Kondensering (Goffman) Mediert kommunikasjon intensiverer og sammentrenger elementer fra interpersonell kommunikasjon Mekanismer: skripting, opptreder- kompetanse