Årsaker til og funksjoner av ny lovgivning Lovgivningslære 23/9-14 Inge Lorange Backer

Generelt om årsaker til lovgivning Et spørsmål på flere nivåer: – Hvorfor lovgi overhodet? – Hvorfor og når en bestemt ny lov? – Hvorfor en ny lovbestemmelse med det aktuelle innhold? Årsaker til en ny lov: et empirisk spørsmål Initiativ og samfunnsmessige årsaker – hvem og hva Umiddelbare enkeltårsaker og årsaksrekker Ny selvstendig lov og endringslov (lovrevisjon) Rettslige årsaker til ny lovgivning 2

Lex superior: Gjeldende rett åpner ikke for det resultatet som ønskes – Er omtolking av gjeldende rett et alternativ? Legalitetsprinsippet: inngrep i borgernes rettssfære krever lov eller hjemmel i lov – Men stadig et spørsmål om årsaken til at et slikt «inngrep» er ønskelig Folkerettslige forpliktelser – Dersom norsk rett ikke fra før oppfyller de folkerettslige forpliktelsene – Hvorfor påtar Norge seg folkerettslige forpliktelser? Løse problemer av internasjonal karakter Motvirke norske ulemper i internasjonal konkurranse Solidaritet med andre land – Støtte opp om minstestandarder – Oppfølging av vedtak i internasjonale organisasjoner som Norge er tilsluttet 3

Rettslige årsaker til ny lovgivning – forts. Forpliktelser etter Grunnloven – Flaggloven 1898, jf. Grl. § 120 (tidl. § 111) – Tidligere Grl. § 94 (sivil- og kriminallovbok) – Miljøvernparagrafen, nå § 112 Uklar eller vanskelig tilgjengelig rettstilstand – Kodifikasjon av ulovfestet rett Eks: Sivillovbokutvalets arbeid i tingsretten mv – Språklig foreldet og spredt lovregulering Eks.: Panteloven 1980? 4

Rettslige årsaker til ny lovgivning – forts. Ny (og uventet) rettspraksis – Rt s (strl § 186 – skimmingutstyr produsert i utlandet og innført) – lov 10. desember 2010 nr. 73 – Rt s. 469 (strl. § 219 – tidligere samboere) – lov 24. juni 2011 nr. 46 – Rt s. 752 («landing» etter motorferdselloven 1977) – Rt s. 238 (nml § 17 annet ledd – hønsehauk II) – Rt s. 414 U (asl/asal. § – varsel om tvangsoppløsning av aksjeselskap) – lov 24. juni 2011 nr. 33 5

Samfunnsforhold som årsak Hva slags samfunnsforhold? Generelle forhold i samfunnet eller enkeltstående hendelser og fenomener? Nyoppdagete eksisterende forhold eller endrete forhold – inntrådte eller mulig fremtidige? Endringer av forskjellig karakter – Gradvise eller markerte – Generelle samfunnsendringer eller endringer i den regulerte situasjonen eller de operative rettsfakta 6

Hvilke forhold medfører lovgivning? Informasjonsproblemet: hvordan blir forholdet kjent? Individuelle erfaringer («synsing»), organisasjonsmessige erfaringer, statistisk/systematisk/forskningsbasert kunnskap Enkeltstående begivenheter («hendelsesstyrt lovgivning») – Indikasjon på svakheter ved den generelle regelen? – Ønske om konkret rimelighet fremfor å akseptere mindre rimelige enkeltutslag av en generell regel (spørsmålet om «millimeterrettferdighet») Dagsordensetting og prioritering Konkurransen mellom lovgivningsprosjekter Finner ønsket om lovgivning gjenklang hos regjeringen/stortingsflertallet? 7

Verdioppfatninger som årsak Endringer i verdioppfatninger over tid – Eks.: Straffelovrevisjonen Endringer i verdioppfatninger etter valg og regjeringsskifte – Kan også være en annen virkelighetsoppfatning Verdioppfatninger hos et bestemmende mindretall i Stortinget – Er diskusjonen om «kristen formålsparagraf» et mulig eksempel? 8

«Politiske årsaker» Gjennomføring av partipolitiske programmer og valgløfter – særlig etter valg og regjeringsskifte Politisk ideologi Gjenytelse for støtte Middel til å sikre gjenvalg 9

En eller flere årsaker? Årsaksbildet kan bero på lovens omfang og innhold Jo mer omfattende lov, jo oftere flere årsaker? To eksempler: – Straffeprosessloven Strpl Toinstansreformen (endringslov 11. juni 1993 nr. 80) Straffeprosesslovutvalget 2014 – Vannressursloven

Virkningene av lovgivning Virkninger av den enkelte lov og av lovverket som helhet – Konkrete virkninger og «regeltyranni» Virkninger og funksjoner – Tilsiktede og utilsiktede – Manifeste og latente Virkning som samsvar mellom lovens innhold og de faktiske samfunnsforhold Fordelingsvirkninger mellom grupper og individer Virkninger over forskjellige tidshorisonter Kan angivelige virkninger av en lov ha andre årsaker? 11

Etterlevelse og bruk Etterlevelse: ved påbud og forbud – Grader av etterlevelse – hos den enkelte og totalt Bruk: når loven gir et tilbud – tillatelser, rettigheter, kompetanser – Er ikke-bruk uttrykk for en mislykket lov? Hva betyr manglende anvendelse? – Sviktende etterlevelse – Situasjonsvilkårene foreligger sjelden eller aldri – Partene avtaler seg bort fra loven – Partene løser konflikter i minnelighet 12

Forskjellige slags funksjoner Påvirke atferd Legge til rette for atferd – sikre forventninger Fordele goder/byrder i tråd med bestemmelsens innhold Internalisering av en norm Redusere ressursbruk for ønsket atferd eller konfliktløsning Tvisteskapende eller konfliktløsende? Ressursbruk og atferd for å omgå bestemmelsen – Motiver for å unnlate etterlevelse Symbolfunksjonen (verdimarkering) Vise engasjement i et problem og gi inntrykk av løsningsvilje 13