Erling Eide: Rettsøkonomi, 4. avd. Kap 8. Kriminalitet Virkninger av primære rettsregler: lite studert Virkninger av sekundære rettregler: enda mindre studert Hovedformål med emnet: Undersøke teoretisk og empirisk hvorvidt trusselen om straff har en almenpreventiv virkning 8.1 Straffens formål Hevn Soning Uskadeliggjøring (innesperring) Informasjon om samfunnets normer Opplæring og behandling Almenprevensjon: de formelle sanksjoners avskrekkende virkning Almenprevensjon selv om formålet er hevn, soning,…

8.2.2 Forbrytelse som rasjonell adferd Hovedformål med avsnittet Undersøke hvorvidt trusselen om straff har en allmennpreventiv virkning uansett hvilke teorier som er relevante mht til å forklare lovbrudd Konstruksjon av en analyseramme der de forskjellige teorier kan innpasses Hypotesen om normavhengig rasjonell adferd: En aktør velger handlinger under hensyntagen både til egne normer og til egne behov for å oppnå det beste resultat ifølge egne preferanser. (Upresist) Spesialtilfeller: Normfri rasjonell adferd (konstante normer) Normbestemt adferd (omgivelser, inkl. rettsregler, uten betydning) Viktig å skille mellom: Individuelle normer Sosiale normer Rettsnormer

8.2.2 Forbrytelse som normfri rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser vedrørende resultatet Individuelle normer uten betydning for adferd Konsekvensialistisk teori Preferanser (prioritering av behov) Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

8.2.2 Forbrytelse som normavhengig rasjonell adferd En aktør velger den handling blant de mulige som med de gitte omgivelser, inkl. rettsregler, gir det beste resultat ifølge egne preferanser (inkl. individuelle normer) Lovbrudd avhenger av den enkeltes valgmuligheter (mellom lovlige og ulovlige handlinger omgivelser inkl. formelle og uformelle sanksjoner Avveining mellom individuelle normer og behov Preferanser Normer Behov Omgivelser inkl.rettsregler med sanksjonstrusler Mulighetsområde for resultater Mulighetsområde for handlinger

8.2.5 Begrensninger i relevansen av hypotesen om rasjonell adferd Individenes egenskaper Kognitive begrensninger Ustabile preferanser Expressive forbrytelser Analyseproblemets art Samfunnet, ikke individet Hvilken adferdsteori kan forklare observasjoner (bl.a. av straffens eventuelle virkninger)

8.3 Tilbudsmodeller for kriminalitet Faktorer som kan påvirke antall lovbrudd et individ vil begå, særlig usikkerhet Forventet gevinst verdi x sannsynlighet Forventet straff (eller annen sanksjon) straffens strenghet x sannsynlighet for straff Forventede kostnader ved å begå lovbrudd Materielle (spaning, kubein, fjerning av spor,…) Psykiske (dårlig samvittighet?) Individuelle normer

8.3.1 Maksimalisering av forventet nytte Forventet verdi av usikkert prosjekt Mulige resultater: X1, X2, … Xn Sannsynligheter: P1, P2, … Pn Forventet verdi: EX = P1X1 + P2X2+ … + PnXn Holdning til risiko: Risikonøytralitet: Prosjekt 1 og 2 like gode Risikoaversjon: Prosjekt 1 bedre enn prosjekt 2

8.3.2 Kriminalitet som rasjonell adferd under usikkerhet 8.3.2.1 Forventet verdi av et lovbrudd G: gevinst ved lovbruddet (kr.) T: Tap ved lovbruddet (bot) (kr.) P: sannsynligheten for straff V: Forventet verdi av lovbruddet V = (1 - P)G – PT Lovbruddet begås hvis V > 0 Jo større G og jo mindre P og/eller T, desto flere lovbrudd vil ha positiv forventet verdi Penger som måleenhet Pengeekvivalenter 8.3.2.2 To tolkninger av modellen ”Bokstavelig” Illustrasjon

9 Miljørett 9.1 Norsk forurensningsrett 9.2 Problem- og målanalyse Rådighetsfordeling Rådighetsbeskyttelse Adgang til å omsette ”miljørådigheter” 9.2 Problem- og målanalyse 9.2.1 Forurensningsproblemet Uforenlig (konkurrerende) bruk av miljøet Ekstraheringstjenester Renovasjonstjenester 9.2.2 Optimal mengde utslipp (forurensning) (figur 9.1) Minimalisering av summen av skade- og rensekostnader Modell: Partiell analyse: gitt aktivitetsnivå Bare den ene part kan redusere utslipp (og skade) TK og administrasjonskostnader = 0 Gitt renseteknologi

Figur 9.1 Bestemmelse av optimal mengde utslipp Totale kostnader Skadekostnader Rense-kostnader Marginale rense-kostnader Marginale skadekostnader Kostnader kostnader Mengde utslipp U1 U* t

9.2 Problem- og målanalyse (forts) 9.2.4 Informasjonsbehov Verdsettelse av skader og ulemper Materielle skader Helseskader Langsiktige miljøskader NKA Tilstrekkelig å fastlegge segmenter av kostnadskurvene .

9.3 Virkemiddelanalyse 9.3.1 Realisering av ønsket forurensning Lovgivning private løsninger Privatrett miljøavgifter Forvaltning Utslippstillatelser (”cap and trade”) Domstoler Tålegrense Fredning Sammenligning av virkemidler Effektivitet (Nytte-kostnadsanalyser) Fordeling

9.3 Virkemiddelanalyse (forts.) 9.3.1 Lovgivning 9.3.2.1 Private løsninger Coase-teoremet (figur 9.2 og 9.3) Sølevik og Hvitvask: Avtale (lave TK, TK=0) Sølevik og fiskere: Ingen avtale med høye TK 9.3.2.2 Privatrettslig forurensningskontroll Plassering av rådighet Beskyttelse av rådighet Tålegrenseansvar Miljøavgifter Pigou 9.3.3 Forvaltning: Utslippstillatelser 9.3.4 Dømmende virksomhet Tålegrense (figur 9.4)

Figur 9.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon Marginale rense-kostnader Marginale skade-kostnader kostnader Mengde utslipp U1 Uh t U* Kh Sh K1 Figur 9.2 Forhandlinger om en kostnadsreduksjon

Figur 9.3 Partenes fordel av en avtale b c Marginale rense-kostnader Marginale skade-kostnader kostnader Mengde utslipp U1 U* Figur 9.3 Partenes fordel av en avtale b c d a

Figur 9.4 Tålegrense ved optimale utslipp Totale kostnader Skadekostnader Rense-kostnader Kostnader Mengde utslipp Tålegrense Figur 9.4 Tålegrense ved optimale utslipp

9.3.5 Sammenligning av virkemidler 9.3.5.1 Effektivitetsvirkninger 9.3.5.2 Fordelingsvirkninger Figur 9.5 RK: Bedriftens kostnader ved utlippstillatelse U* SK: Skadekostnader Skravert areal: avgiftsbeløp ved miljøavgift t ESB: Ekstra avgiftsbelastning (utover kompensasjon til samfunnet for SK)

SK RK ESB Figur 9.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler Marginale rense-kostnader Marginale skade-kostnader kostnader Mengde utslipp U1 U* Figur 9.5 Fordelingsvirkninger for forskjellige virkemidler RK SK ESB