Øko-effektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Veiledning i gevinstrealisering ved innføring av elektronisk handel
Advertisements

Hva er Fretex ?.
Innovative offentlige anskaffelser
Miljø- og samfunnsansvar i offentlige anskaffelser i Vestfold
Hvorfor utvikle økonomifunksjonen?
Prosjektet ”Nasjonalt pasientregister for muskelsyke”
Presentasjon av forskningsprosjektet Styring mot gevinst -
1 Veien videre for Høgskolen i Østfold Hans Blom Rektor HiØ.
BMS på gausdøl BUKERUNDERSØKELSER DIALOG VIRKSOMHETSSTYRING
Strategi og handlingsplan
Oslo kommune Energigjenvinningsetaten
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Presentasjon 2008 Bakgrunn Livskraftige kommuner –Samarbeidsavtale KS og Regjeringen ved Miljøverndepartementet.
Kompetanseutvikling om universell utforming regionalt og lokalt i fylker og kommuner Plan for statlig samarbeid om utarbeidelse av program for arbeidet.
Brukerforum Vigdis Heimly, SSP, strategi Av Vigdis Heimly.
HMS i de lokale og regionale energibedriftene Hvordan ivaretar bedriftene helse, miljø og sikkerhet? KS Bedriftenes Møteplass 2011, 17.februar.
Anne M Jervell Evaluering av SIFO Anne M Jervell STYREMØTE
Oppsummering av FOU - prosjekt
”Kompetanseutvikling i bruk og evaluering av kartleggingsverktøy for pasienter med samtidig rus og psykiatriproblematikk”. Erfaringskonferanse Oslo.
Norsk senter for prosjektledelse Et forskningsbasert samarbeid med norsk næringsliv og forvaltning.
Læring prosjektpraksis Førsteamanuensis Prosjektledelse,
Et forskningsbasert samarbeid mellom akademia, næringsliv og forvaltning Norsk senter for prosjektledelse Et forskningsbasert samarbeid.
Høring av prNS 9417 Laks og regnbueørret – Enhetlig terminologi og metoder for dokumentasjon av produksjon Standardiseringskomiteen SN/K 504 Dokumentasjon.
”Selbuseminaret” 2011 SAS Radison Blue Værnes 9-10 mars 2011 Tore Hoven Avdelingsdirektør Virksomhetsutvikling Vegdirektoratet.
Internt handlingsrom (IHR) USIT Hva vil vi med IHR? Øke UiOs interne økonomiske handlingsrom Bruke en større andel av de samlede ressursene.
Verdikjedeanalyser av sjømat og kjøttprodukter
MarinPack - FOU- program for sjømatemballasje Gilde Norge - strategisk analyse 4 emballasjeløsninger for 2 ulike produkttyper.
Anvendt økonomi Vår forskning handler om å utvikle et bedre grunnlag for rasjonelle beslutninger i næringsliv og offentlig forvaltning. Det dreier seg.
Husbankens boligsosiale utviklingsprogram
Miljødeklarasjoner som konkurransefortrinn
Produksjonslogistikk En strategisk satsning SINTEF teknologiledelse
Prosjektavslutning og sluttrapport
N O R P R O F F Quality Management SAMARBEIDSPARTNER FOR
Evaluering av Avinors organisering og tilknytningsform Møte med fagforeninger og tillitsvalgte 13. februar 2006.
Resultatrapportering og kunnskapsdannelse - forslag til resultatrapporteringsopplegg Presentasjon – Samling Kompetansemeglerne,
Fra IT for funksjonshemmede til IKT for alle – i et samfunn for alle 1998: Et oppdrag under regjeringens Handlings- plan for funksjonshemmede Finansiert.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nettverk natur og kulturbasert nyskaping i Nord-Trøndelag? Turid Haugen, KS.
Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling Nordland.
Folkehelseplan (kommunedelplan) for Aurskog-Høland kommune
Bygg og miljø DynamIT Dynamiske informasjonstjenester for transportsektoren Gardermoen, 29.april 2003 Ragnhild Wahl.
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
Forskning – 3 grupper (OECD 1981) Grunnforskning Originale undersøkelser som har til hensikt å skape ny kunnskap og forståelse Karakteriseres ved at den.
Tjenesteyting, handel og logistikk - Puls Hvordan få frem gode prosjekter - søknadsprosessen og vurderingskriteriene Ulf Henriksen og Trond Knudsen 30.
PSY (Videregående modeller i arbeids- og organisasjonspsykologi)
Hvordan helseforetakene kan bidra til å følge opp regjeringens satsing på innovasjon og næringsutvikling i helsesektoren Helse- og omsorgsdepartementet.
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
NTNU – samarbeid med bransjen Fremtidens byggstudium Møte i policygruppe for bransjekontakt 14.oktober Tore Hoven Styreleder NLR.
Ståstedsanalysen. Udir.no - Skoleporten - Ståstedsanalysen.
Innovasjon Norges Evalueringsstrategi
Oppsummering av FOU - prosjekt
Guri Kaurstad, Kari Bachmann, helge Bremnes, Gøril groven
RIS-metoden for prosessforbedring
12. mai 2016 Allmøte USIT.
NTNUs kvalitetssystem for utdanning
Nasjonalt kvalitetsindikatorprosjekt
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Evaluering av organisasjonsform samisk høgskole
Nye retningslinjer internfakturering
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Klimaveikart Agder Presentasjon for kommuner og regionråd
Tilleggslønn Særavtale om honorering for arbeid på eksternt finansierte prosjekter - faste vitenskapelig ansatte.
Oppsummering av FOU - prosjekt
2-årig masterprogram Energi
Klimakur 2020: Faggruppen for klimatiltak 2020
Egenkontroll og tilsyn Lillehammer
Standard prosjektfaser (hovedprosesser)
Etablering av program for antikorrupsjon i Helse Midt-Norge
Dialogmøte Regional ordning kompetanseheving barnehage
Utskrift av presentasjonen:

Øko-effektivitet og verdikjeder i dagligvarebransjen PULS-samling 29.-30.april. Annik Magerholm Fet Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU

Forprosjekt: Utvikling av indikatorer for bærekraftighet i norsk dagligvarebransje Deltagere: Dagligvarebransjens Miljø- og emballasjeforum DMF Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) ved NTNU Coop Norge, Hakon Gruppen AS, NorgesGruppen og Reitan Narvesen ASA.

Resultater forprosjekt Utkast til øko-effektivitets- og miljøprestasjonsindikatorer for dagligvarebransjen. Det er fokusert på områdene innkjøp, energibruk, avfall og transport. Aktørene er strukturert hierarkisk som Konsernledelse Kjedeledelse Distribusjonssentre Butikk: Butikk I: Lavpris, Butikk II: Supermarked, Butikk III: Stort supermarked

Uttesting I forprosjektet er anvendeligheten av indikatorene testet hos aktører som er på forskjellig nivå i hierarkiet: konsern (Coop Norge), distribusjonssenter (Rema 1000 Region Øst), og butikk III (Coop OBS City Syd).

Konklusjonen fra forprosjektet er at det er behov for: å teste anvendelsen av indikatorene i de ulike trinnene i verdikjedene og å definere verdikjedebegrepet, å konkretisere en del av de indikatorene som er presentert i rapportene til forprosjektet og om nødvendig redusere antallet og gjøre et representativt utvalg, å finne modeller for hvordan informasjonen skal aggregeres i verdikjedene, og å finne metoder for beregning av økonomisk verdiskapning i forhold til miljøbelastning i verdikjedene. å beskrive enhetlige systemer og retningslinjer for anvendelsen av indikatoren i rapportering, både med tanke på interne forbedringsprosesser og med tanke på benchmarking (enten internt i en kjede å avklare behovet for miljøinformasjon for de ulike aktører innenfor / utenfor systemet eller mellom flere kjeder) og ekstern formidling.

Hovedprosjekt: Prosjektets hovedmål: Prosjektet skal utarbeide retningslinjer for hvordan kvantifisere, beregne og bedømme øko-effektivitet for verdikjeder i dagligvarebransjen for å bidra til bærekraftig produksjon og forbruk.

Prosjektets delmål: Anbefale et sett med prioriterte kjerneindikatorer for bransjen. Utarbeidet modell for aggregering av data for beregning av øko-effektivitet. Eksemplifisering av hvordan øko-effektivitetsindikatorer bidrar til kontinuerlige forbedringsprosesser internt og til benchmarking formål. Forslag til driftssystem (retningslinjer) for datainnsamling og erfaringsoverføringer for bruken av data.

Forskningsutfordringer: Metodiske: Hva er øko-effektive verdikjeder i dagligvarebransjen, og hvordan kan øko-effektive verdikjeder kvantifiseres, beregnes og bedømmes. Organisatoriske: Hvilke fordeler oppnås gjennom øko-effektive verdikjeder og bedriftsnettverk, og hvordan bør organisasjonen(e) utvikle seg for å optimalisere øko-effektiviteten. Samfunnsmessige: Hvordan kan mål for øko-effektivtet bidra til en dialog med myndigheter og andre interessenter

Metodisk tilnærming

Aktiviteter Identifisere interessenter og deres krav til miljøinformasjon for beskrevne systemer. Definere kravene til miljøinformasjonen for å tilfredsstille gjeldende og kommende krav fra interessenter. Definere indikatorene (herunder også øko-effektivitetsindikatorer) som gir tilstrekkelig informasjon om virksomhetens miljøprestasjoner Gjennom analyser og optimaliseringsprosesser prioritere mellom tiltak som gir de beste og mest lønnsomme miljøforbedringer Gjennomføre forbedringstiltak som er mulig innenfor prosjektets rammer samt etablere bransjespesifikke indikatorer (i tråd med RDS og GRI) Utarbeide rapporteringssystem i henhold til definerte systemer og verdikjeder

Prosjektorganisering samarbeid mellom NorgesGruppen ASA, REMA 1000 Norge AS, COOP Norge AS, Hakon-Gruppen AS, bransjen hvor deltagelsen koordineres gjennom Daglivarehandelens Miljø- og Emballasjeforum (DMF), Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Teknologisk Institutt (TI). 

Arbeidsfordeling Kontraktspartner: NorgesGruppen ASA ved miljøansvarlig Kate Lindgjerdet, naturlig å koordinere prosjektet gjennom DMF som representerer alle fire dagligvaregrupperingene. Dagligvarebransjen (DMF) Prosjektansvar Koordinere deltagelse og ressurser fra de fire dagligvaregrupperingene Stille med spisskompetanse på relevante fagområder Samle inn tallmateriale relevante saksområder Formidling og implementering av prosjektresultater

Arbeidsfordeling: NTNU Faglig prosjektansvar og fungerende prosjektledelse Forskningsaktiviteter på de definerte forskningsutfordringene Opplæringsaktiviteter hos prosjektdeltagerne Rapportering, publisering og formidling av prosjektresultater Veilede dr.grads kandidat knyttet til prosjektet Bistå prosjektet med forankring mot internasjonale forskningsaktiviteter på området   Teknologisk Institutt (TI) Bidrag til metodeutviklingen, utnyttelse av internasjonalt kontaktnett, erfaringsoverføring fra Miljøfyrtårnprosjekter, logistikk - emballasjekjede, innspill basert på TI’s erfaring fra totalproduktivitet og avfallshåndtering, utvikling av opplæringsprogram.

Referansegruppe: Hensikten med referansegruppen er å sikre en medvirkning i prosjektgjennomføringen og informasjon til interessentene: Vera Krogsrud, Nærings og handelsdepartementet Øystein Nesje, Miljøverdndepartementet Sigrid Skjølås, Statens forureningstilsyn I tillegg vil følgende aktører delta i referansegruppen: Peter Walman (Hakon Gruppen AS) Roar Getz (Hakon Gruppen AS) Rolf Erik Lømo (COOP Norge AS) Knut Lutnæs (COOP Norge AS) Beate Storsul (REMA 1000 Norge AS)

Kontaktpersoner mot internasjonale organisasjoner er: Øystein Nesje (MD) og Johnny Auestad (SFT) mot EEA Trond Kråkenes i Samferdselsdepartemetet er vår kontakt mot TERM-programmet Frode Brunvoll (Byrået) mot OECD Kjell Øren mot WBCSD.

I Kick-off møte med tema: Gruppering av aktørene i prosjektet og fordeling av oppgaver og ansvarsområder Skisse til indikatorer med basis i forprosjektet Valg av casestudier Skisse til modell for aggregering av data for beregning av øko-effektivtet. Forventede resultater fra møtet er et første utkast til indikatorsystem og plan for utesting. I forkant av møtet skal krav til rapportering i dagligvarebransjen spesielt for de områdene som er valgt i forprosjektet; innkjøp, energi, avfall og transport i forhold til miljøpolitiske mål i Norge og krav fra viktige interessenter, være gjennomgått. Også krav til miljøinformasjon på produkter vil bli en del av dette. Et viktig rammeverk ved oppstart av prosjektet er regjeringens miljøvernpolitikk (RDS, Stortingsmelding nr 24) og i OECDs, WBCSD og UNEPs retningslinjer for rapportering.

II Modellering I denne aktiviteten skal indikatorsystemene modelleres. Det samme gjelder verdikjedene som skal betraktes, samt beregningsmetoder for øko-effektivitet. Det må her etableres metodikk og modeller for beregning av miljøprestasjon og verdiskapning langs verdikjeden. Det kan være aktuelt å etablere et sett økonomiindikatorer som sammen med miljøprestasjonsindikatorer skal anvendes i beregningsmodellene for øko-effektivitet. Det kan også være aktuelt å benytte livssyklusmetodikk (LCA / LCC) ved datainnhentingen. Aggregering av data fra laveste enhet (butikk) til nasjonalt nivå definert av Miljøverndepartementet, vil bli gjennomført. Anbefalinger gitt av GRI og i norsk strategiplan for bærekraftig utvikling vil bli benyttet. Modeller for benchmarking aktiviteter (se delmål 3) vil bli etablert.

III Gjennomføring av case. Det blir her etablere et samarbeid med utvalgte underleverandører og aktører, og en systematikk for datainnhenting vil bli fulgt. Her vil en i så stor grad som mulig basere seg på data som er innhentet på gjeldende områder fra bransjen selv fra tidligere gjennomføret miljøprosjekter i bransjen. Basert på resultater fra analysene og på innhentede kravspesifikasjoner og standarder vil det bli utarbeidet dokumentasjon for øko-effektivitet for de utvalgte produktene/tjenestene, forslag til driftssystem (retningslinjer) for datainnsamling og erfaringsoverføringer for bruken av data (se delmål 4). Disse vil bli sendt på høring til aktuelle interessenter, eventuelt bransjeforeninger nasjonalt og internasjonalt.

IV Erfaringsseminarer Det vil her legges vekt på at de testede øko-effektivitetsindikatorer blir implementert og anvendt i bransjens rapporteringssystemer. Det er aktuelt å se dette i lys av etablering av miljøstyringssystem hos bransjens aktører slik at systemet inngår i en kontinuerlig og forpliktende forbedringsprosess. Erfaringsseminarene (to, se fremdriftsplan) vil bli organisert og gjennomført slik at de fire delmålene i prosjektet vil bli drøftet og evaluert. DMF vil bidra som arrangør og invitere representanter for de andre hovedleddene i verdikjeden innen dagligvarebransjen.   I tillegg er det aktuelt å utvikle modeller for systematiske opplæringsprogram som kan bidra til økt evne og motivasjon for forbedringstiltak. Bransjens behov vil dimensjonere denne aktiviteten.

V Sluttkonferanse og rapportering Det vil bli lagt vekt på å spre resultatene fra prosjektet til bransjen i form av skriftlig rapport og en guide for hvordan anvende indikatorene i øko-effektivitetsrapportering i bransjen, både internt i en kjede og ved benchmarking mellom kjeder. Dette vil bli lagt frem på en sluttkonferanse for prosjektet. DMF har de siste årene arrangert fagseminarer inne relevante felter for dagligvarebransjen. Når prosjektet er ferdig vil dette være et meget relevant tema å legge frem på en slik konferanse. Resultatene fra prosjektet vil også bli formidlet i form av artikler i bransjetidsskrift og som vitenskapelig publikasjon i egnede tidsskrift, for eksempel i ”the Journal of Industrial Ecology” eller andre vitenskapelige tidsskrift, samt presentert på internasjonal konferanse. Prosjektresultatene vil også kunne anvendes som videre innspill til europeiske forskninsgproblemtillinger gjennom internasjonalt samarbeid, se neste punkt.

Tidsplan Aktivitet 1.kv.03 2.kv.03 3.kv.03 4.kv.03 1.kv.04 2.kv.04 Prosjektledelse   I Kick off, prosjektmøter  X X  II Modellering III Case IV Erfaringsseminarer V Sluttkonferanse / rapportering / formidling X