Energibudsjett Forslag til alternativ plassering.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Bruk av ATP- modellen, Byplankontoret Trondheim kommune:
Advertisements

Kvalitetssikring av h.app.tilpasn.
Er entreprenøren med sin erfaring kvalifisert nok til å ta totalansvar for driftene, eller er det fortsatt behov for tett oppfølging med den kostnad det.
KomRev Trøndelag IKS Diverse regnskapspørsmål Temadager Desember 2013.
Norske Landbrukstenester Landbruksvikarordninga Bakgrunn  Forskrift om tilskot til landbruksvikarverksemd  Fastsett 19. oktober.
Oppstart planprosess Høring av planprogram Vindmølle – Lars Hoem, Rye Informasjonsmøte Rye Bedehus Eirik Lind.
Strømmodul i Uni Eiendom?
STRATEGIKART SKOLE Kunnskap og glede, Mykje er stedet!
E-handel.
Tore Løkkeberg – Rådgiver økonomi
”Obligasjonssaken” – orientering til formannskapet
GROW modellen.
Smålagsspill – Hvorfor smålagsspill? • Barn lærer på en progressiv og sekvensiell måte. Dette medfører. • Barn lærer gjennom handlinger og handlingsvalg.
Skatter og fordeling Ådne Cappelen Forskningsavdelingen Statistisk sentralbyrå.
Dine penger= din fremtid
Drammen bykasseregnskap 2010 Presentasjon i Partsammensatt samarbeidsutvalg 11. april 2011.
Annen styringsinformasjon
Universitetet i Tromsø Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet økonomistyring Avdeling for økonomi 15. oktober 2009.
Norges vassdrags- og energidirektorat
Klare mål for kvalitets- og miljøarbeidet Nye utfordringer krever nye tanker: Skal vi sertifisere oss? Rica Nidelven Hotel Trondheim, 26. – 27.januar.
Drammen bykasseregnskap 2010 Presentasjon i formannskapet 11. april 2011.
Drammen kommune 1. TERTIALRAPPORT Økonomi under kontroll Drammen kommunes økonomi følger hovedtrekkene i budsjettet: Programområdene er under kontroll.
Drikkevannsaken: en viktig test for myndighetene Hvordan vurderte Oslos innbyggere offentlige myndigheters håndtering av saken? Og, i etterkant av ”drikkevannsaken”:
Defo – Distriktenes energiforening1 Knut Lockert Kontaktmøte om aktuelle nettspørsmål Vekting av kostnadsgrunnlag og kostnadsnorm.
Kvalitetsutviklingsplanen Oppsummering
Erfaringsutveksling fra fylkespolitikken - Innledning ved Lars Salvesen Drøfting.
Ringerike kommune Regnskap Resultat 2009 Regnskapsmessig driftsunderskudd på 25,7 mill kr. Akkumulert driftsunderskudd for
Barne-og familietjenesten desember Marit E. Aksnes 1 Levanger kommune, Barne- og familietjenesten, Barnevern desember 2008.
1 Analyser totaløkonomi LP-forum 8. mai Litt om bakgrunnen En egen arbeidsgruppe med controllere fra fakultet og sentralt ser nærmere på Bidrags-
Fjernvarmedagene 2009 Tilknytningsplikt til fjernvarmeanlegg Forholdet til anskaffelsesreglene Advokat Marco Lilli - Kluge Advokatfirma DA.
Seminar Dagkirurgi i Norge 7 februar 2014: Finansieringsordninger som fremmer utvikling av dagkirurgi Tor Iversen.
CAKE session no. 4 Stille avvik. Siden sist … Forrige CAKE session handlet om læring og buddysystem Buddygruppen arbeider nå med å gå gjennom innspillene.
Lokal arbeidstidsavtale
Økonomisk utvikling Regnskap 2008 Kommuneprop Langtidsvirkninger omlegging IS.
1 Analyser totaløkonomi Controllerforum 29. april 2008.
Forventninger til økonomen
CAKE En sterkere HMS-kultur
Trondheim kommune Økonomitjenesten Økonomistyring i TK Omstilling Praktisering Erfaringer og utfordringer TBU-seminar Carl-Jakob Midttun Trondheim.
Hobøl kommune Hva gjør Hobøl kommune for å gi tjenester etter nasjonale føringer ?
2005 PRODUKTIFISERING OG PRISSETTING AV HUMSAM-KUNNSKAP OPPSUMMERING: Verdien av ditt produkt PRODUKTIFISERING Definisjon Hvorfor produkt? Hvorfor ikke.
Budsjettarbeid i styret
Oppfølging av driftsstyreskoleringen 2015 Program.
Vedlegg 6 - Incitamentbeskrivelse Nittedalsanbudet 1.
MER PERSONLIG ØKONOMI I SKOLEN Idar Kreutzer, 20.august 014.
Økonomiske resultater 2012 Presentasjon for formannskapet av Stein Aas 13. mars 2013.
Den økonomiske situasjon Fylkesråd for plan og økonomi Beate Bø Nilsen Fylkestinget Foto: Geir Johnsen.
Pensjon. Pensjonspremie Pensjonspremien føres i driftsregnskapet Beregnes i prosent av den enkeltes lønn %-satsen har gått gradvis ned siden
Ny kommunestruktur – Vil det påvirke bankstrukturen ? Surnadal
KOMPENSASJONS-ORDNING MED REFUSJON AV MERVERDIAVGIFT FRA (PÅ HØRING NÅ) DIVISJONSDIREKTØR ASKJELL UTAAKER.
Felles LOSAM-møte Fellesadministasjonen Løypemelding – mulige modeller intern organisering
Prosjektleder: Liv Bente H. Friestad
PRAKTISKE OPPGAVER.
Planleggingsrammer 2018 og Økonomistatus pr juli 2017
TEKNISK ENHET Andøy kommune ANTALL BRUKERE/KUNDER: > 5000
Integrerte tjenester – analyse og diskusjon av spørsmålene i KOSTRA skjema 4 og 5 Siden 2004 har en hatt spørsmål om integrerte tjenester, av noe ulikt.
BUDSJETT 2008 Prosess Budsjettforslag
Flyktningesituasjonen Økonomisk styring
Nye retningslinjer internfakturering
Antall stemmer fordelt på kommune
Deltakeravgift på distriktsarrangementer
Antall stemmer fordelt på kommune
Forslag til endring i antall år med aktivitet i ABI
Finansiering og budsjettering
Birte Haga Austli Åre 6. juni 2019
BUDSJETT 2020 OG ØKONOMIPLAN 2020 – 2023
Utskrift av presentasjonen:

Energibudsjett Forslag til alternativ plassering

Trondheim Eiendom argumenterer for at riktig plassering av energibudsjettet er på skolene. Insentiv til energisparing ligger på skolen. Avvik lettere å håndtere på mange enhetsnivå enn på en enhet. Rektorer argumenterer for at plassering bør være hos byggeier, Trondheim Eiendom. Behov for forutsigbare rammer. Saldere avvik mot elevressurs er ugunstig. Skolene sløser ikke med strøm, selv om de ikke har budsjettansvar. Skolene har liten kontroll med anleggsdrift, og budsjett bør ligge til byggeier som har driftskontroll. Utgangspunkt i diskusjon mellom Trondheim Eiendom og rektorer fra 2009

Energibudsjett legges av Økonomitjenesten i samråd med Trondheim Eiendom. Budsjettets treffsikkerhet likevel ikke god nok. For å unngå for stort utslag mot elevressurs, er det foretatt avregning ved årsslutt. Vesentlige avvik korrigeres ved årsslutt. (Prosentvis tak på maks avvik, eksempelvis +/- 0,7% av budsjett) - Store korrigeringer ved årsslutt er uheldig. - Kan medføre uforutsigbarhet og vanskeliggjøre økonomistyring. - Kan oppfattes som urettferdig at noen får beholde deler av mindreforbruk, mens andre må dekke deler av merforbruk innenfor sitt budsjett. Dagens situasjon

Forslag 1: Energibudsjett på fellesformål. - Regninger belastes fellesformål. - Ved eventuelt stort avvik totalt innenfor energi må skolene avregnes for sin andel mer/mindreforbruk, ved årsslutt. Konsekvensene for hver skole ved avvik, blir ikke like vesentlige som ved dagens modell. Forslag 2: Energibudsjett på fellesformål + reserve til inndekning av eventuelt merforbruk. - Regninger belastes fellesformål. - Eventuelt mindreforbruk/gjenstående reserve refunderes skolene ved årsslutt. Forslag 3: Energibudsjett på skolene. - Alle resultat avregnes ved årsslutt, slik at ingen får avvik. - Skolebudsjettene korrigeres for eventuelt mer/mindreforbruk totalt, etter andelsmessig størrelse. - Alternativt holde av reserve på fellesformål. Eventuelt ubenyttet reserve fordeles tilbake til skolene ved årsslutt. Forslag til alternativ budsjettering