I Prosjektetablering II Etablering av rettskildemessig grunnlag Dag Wiese Schartum

Rammer for SU-prosjekter Lovgivning Generelle forvaltnings- politiske rammer Virksomhetsspesifikke rammer Prosjektspesifikke rammer og føringer Regjeringens digitaliseringsprogram, 2012 St.meld. nr. 17 ( ), Eit informasjonssamfunn for alle St.meld. nr. 19 ( ), Ei forvaltning for demokrati og fellesskap Referansekatalog for IT-standarder i offentlig sektor Statlig kommunikasjonspolitikk Digitalt førstevalg Prinsipper for IT-arkitektur Føringer i tildelingsbrev IKT-strategi Kommunikasjonsstrategi (særlovgivning og generell lovgivning) Vektlegge og aktualisere generelle og virksomhetsspesifikke rammer Føringer vedr.:  Formål  Automatisering/skjønn mv  Systemets bindende virkning og rutiner for avvik  Rettslig dynamikk og oppdatering  Støttefunksjoner/brukervennlighet  Regelverksutvikling  Avtaler MANDAT

Prosjektetablering og -sammensetning IKT-avdelingFagavdelingAdministrasjons- avdeling Prosjektgruppe Brukerrepresentasjon Andre forvaltningsorganer Eksterne konsulenter Direkte involverte avdelinger Prosjektgruppen som forum for saksforberedelse Identifisering av prosesser og sammenhenger Overlappende kompetanse Behandlingsansvarlig Daglig ansvarlig = ”systemeier” ? Livssyklus – organisering under utvikling, videreutvikling og drift Forvaltningsinformatikerens rolle ?

Forvaltningsorgan Organisasjons- og instruksjonsmyndighet Underliggende forvaltningsorgan Delegasjon? Oppdragstaker Outsourcing? Prosjektgruppe Avtaleregulering Statens standard- avtaler (?) Nærmere om styring av SU-prosjekter

Neppe grunn til å se på out- sourcing av rettslige deler av SU som annet enn saks- forberedelse Rettslige systemavgjørelser og outsourcing forskrift? instruks? enkeltvedtak? Rettslige systemavgjørelser Må anses som myndighetsutøvelse, og da kan delegasjons- læren komme til anvendelse Gå ut fra at delegasjonsadgangen er begrenset; delegasjon forutsetter instruksjonsmyndighet; (jf. overordningsforhold, avtale) den er mindre begrenset for et departement enn for underliggende organer; det skal veldig mye til for å kunne delegere til private og sideordnede organer; delegasjonsadgangen avhenger alltid av en fortolkning av hjemmelsgrunnlaget

Lover Forskrifter Stortingets plenumsforslag EUs direktiver og forordninger Lovforarbeider Internasjonale traktater og konvensjoner Rettsavgjørelser Forvaltningsinterne regler (generelle instrukser og retningslinjer om rettsanvendelse og skjønnsutøvelse) Forvaltningens presedensavgjørelser Avgjørelser i eksterne klageorganer Uttalelser fra Sivilombudsmannen Uttalelser fra Justisdepartementets lovavdeling Rettsoppfatninger i juridisk litteratur Avtaler Programkode fra andre relevante beslutningssystemer Aktuelle rettskilder i utviklingsarbeidet

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (klargjøring) Begrunnelse: Fullstendighet, stabilitet over tid, gjennomsiktighet 1 Valg av grunnlagssystem (hvilke pålitelige informasjonssystemer kan vi gjøre bruk av?) 2 Utvalg av rettskilder fra grunnlagssystemet/-systemene (hva skal velges ut og hvorledes skal utvalget skje?) Subjektivt utvalg?Nei! Anvendelse av ”utvalgskriterier”?Ja! Benytte mest mulig stabile og vurderingsfrie kriterier: Type rettskilde, tidsangivelser, ansvarlig organ, hjemmel osv Eksempler: ”Alle forskrifter gitt med hjemmel i ligningslovens kapittel 6.” ”Alle høyesterettsdommer som det er vist til i etaten [X]s arkiv [Y] og som i fulltekstversjonen inneholder henvisning til lov [a] og forskrifter [b, c eller d]” fortsettes...

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 3 Organisering i ”dokumentrekker” NOUProp. LInnst. L (lovvedtak) forskrift(er)høringsbrev mvInstrukser om rettsanvendelsen dommer forvaltningspraksis fortsettes...

De fire hovedtrinnene i arbeidet med rettskildene frem til analyse (fortsatt) 4 Innarbeiding av faste strukturer: Interne henvisninger Eksterne henvisninger Henvisninger og bruk av legaldefinisjoner § 2-4. Avtaler om arbeidstakere mv. på kontinentalsokkelen Bestemmelsene i EØS-avtalens vedlegg VI nr. 1 og 2 (Rådsforordning (EØF) nr. 1408/71 og Rådsforordning (EØF) nr. 574/72 mv.) om rettigheter og plikter får tilsvarende anvendelse på en arbeidstaker mv […], jf. § 2-8. § 1-8. Arbeidstaker Med arbeidstaker menes i denne loven enhver som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Ekstern henvisning …Og da skulle alt være klart for nærmere fortolkning og spesifisering av programkoden! Intern henvisning