Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research www.frisch.uio.no - Oslo Centre of Research on Environmentally.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Sjur Kasa, TIK-Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur/CICERO
Advertisements

Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo
Program 08:45 – Grønne investeringer i industrien
Kommersialisering CO2 lagring Kommersialisering CO 2 lagring.
Marketing Mix Kjetil Aukland - BI Kristiansand
Alfhild - leder Østlandet
Shapiro og Varian (1998): Network effects (se
Industriell verdiskapning en mulighet for gode klimatiltak? Stortingets klimaforlik, klimatiltak og virkemidler i industrien Terje Lien Aasland, Næringskomiteen.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Tjenestepensjoner og mobilitet Presentasjon.
Statens engasjement vdr CO 2 -håndtering Bjørn-Erik Haugan, Adm. dir.
Hvilke virkemidler kan bidra til raske utslippskutt?
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research HERO Helseøkonomisk forskningsprogram.
VESTLANDSFORSKING Kommunene som aktør i klimapolitikken - noen internasjonale erfaringer Foredrag på seminaret ”Hva betyr liberalisering av kraftmarkedet.
Oljepolitikk versus klimapolitikk
1 1 Veien mot lavutslippssamfunnet Klimapolitikk i et lite land.
CREE seminar for Klima- og miljøverndepartementet Mandag 31. mars 2014
Europeiske selskapers tilpasning til EUs klimapolitikk Jon Birger Skjærseth CREE-CICEP 2012.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally.
Oppsummering Econ 3730 Høsten 2012.
SNoW-modellen(e) - Statistics Norway World model(s)
1 Brita Bye CREE Seminar, KLD, 31. mars 2014 Hvordan skal vi innrette teknologi- og klimapolitikken? Modeller for endogen teknologiutvikling.
Energisektorens bidrag og muligheter til å nå klimamålene Steinar Bysveen Adm. dir., EBL Eneregirådet, EBL – drivkraft i utviklingen av Norge.
UDs Topplederkonferanse 2007 Fornybar energi: Verdensbildet og Norges plass i dette Divisjonsdirektør Anne Kjersti Fahlvik.
Fornybar energi: Bra for næringslivet, men hva med miljøet?
Human Factors (HF) i kontrollrom - En revisjonsmetode 2003
EUs miljø- og klimapolitikk - aktuelle saker Knut F. Kroepelien, Miljøråd Difi 18 oktober 2010.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Knut Røed Offentlige tjenestepensjoner.
Klima og kvoter Hva er god miljøpolitikk? Nei til EU 10. Mars 2007 Lars Haltbrekken.
Institutt for forebyggende miljøvern  STØ Miljø og Design 4. forelesning Ecodesign-manual: hvordan bruke denne? Strategier for optimering av avhending.
Forelesning i mikroøkonomi.
Innledning ved BioHus konferansen
KLIMAKAMPANJE Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen? Hvordan tenker Oslo ifht informasjon om klimatiltak overfor befolkningen?
DND Quo Vadis? Landsmøtet 2014 Alfhild - leder Østlandet.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Pensjonsordninger, yrkesaktivitet.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Klimapolitikk og teknologisk utvikling.
Vindkraft i Norge – I lys av sertifikatordningen med Sverige
Fra forskning til forretning Oslo, 13. Mai 2003 Perler for svin eller gråstein til gull Jo Klaveness Professor i farmasi Innhold: Dagens situasjon Viktige.
Smart spesialisering Møte med politisk samordningsgruppe (PSG) Regionplan Agder 20. November 2014 Roger Normann og Ann Camilla Schulze-Krogh VRI = Virkemidler.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research Subsidiering av gasskraft – fornuftig.
Sammen om å gjøre norske bedrifter verdensledende i utvikling og bruk av miljøteknologi 19. januar 2015.
National Gründercamp Enovas formål Fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon og utvikling av energi- og klimateknologi.
4.4 Immaterialrett Hovedproblemstillinger: Hvordan virker immaterialrettigheter (særlig patentrett)? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Innovasjon i innhold, distribusjon og gjestestrømmer Reason to Return – R2R.
Grønne sertifikater som virkemiddel til å fremme bruk av miljøvennlige energikilder i kraftforsyningen Av Eirik Schrøder Amundsen, Universitetet i Bergen.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research IPCCs tredje hovedrapport – noen.
© Olav Torvund - INSTITUTT FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO Rettigheter til programmer Informasjonsrett.
Regional utvikling Norge II Bjørnar Sæther SGO 1001.
FNS og miljø Hege Merete Knutsen sgo Hege M. Knutsen, UiO, sgo 2300 Innhold Begrepsavklaring: FNS, EAC, miljøteknologi Teoretiske argumenter for.
Verdiskaping gjennom mangfold Statssekretær Oluf Ulseth (H) Oslo, 6. november 2002.
Økonomiske teorier om patetnrett 1 Innledning 1.1 Hovedproblemstillinger: Hvordan virker patentrett? Hvilke rettigheter bør vi ha? Hvordan bør rettighetene.
Internasjonale finansmarkeder Fra midten av 80-tallet har finansmarkedene stadig blitt mer internasjonale. Dette betyr blant annet at problemer lett beveger.
M&L2 Kap. 8 Distribusjonsstrategier Oslo, januar 2010.
Økonomiske systemer En markedsøkonomi er en økonomi der bedriftene bestemmer hva de vil produsere, produksjonen selges til forbrukerne, og forbrukerne.
Technology for a better society Tiltak for at Norden skal oppnå målet om fossilfri elektrisitetsforsyning innen 2050 Forsker Ingeborg Graabak SINTEF Energi.
Mot et utslippsfritt kraftsystem: hvilke implikasjoner for nettet? Runa Haug Khoury Seniorrådgiver Energi og Industri Nasjonalt Kraftsystemmøte 31.august.
Kapittel 2 – Tilbud og etterspørsel. I kapittel 2 skal du lære: Hvilke forhold som bestemmer etterspørselen etter en vare Hvilke forhold som bestemmer.
Resultater og mål for energiforskningen i Norge Status på Stratos, 7. September 2011 Arvid Hallén, Norges forskningsråd.
Fattige og rike på samme klode FNs tusenårsmål, HDI, Vann, Udanning BNP, Verdenshandel,
Tips og råd Til hva dere bør tenke på når dere setter samme et business case (basert på innspill fra seminar )
Trender i norsk og internasjonal forskning fra indikatorrapporten
Fastlandsindustriens bidrag og muligheter til å nå klimamålene
Biodrivstoff - kommentar
VEIKARTET FOR EN SIRKULÆR ØKONOMI
Statnett og prosumenter
Miljøstrategiprosjekt Telemark 2017 «Telemarkindustriens posisjon i det grønne skiftet» Status Steinar Kvisle og Grant Gundersen Periti AS.
Økonomiske virkninger av EUs energi- og klimapolitikk
Wenche Teigland,
Næringslivets klimahandlingsplan – virkemidler for utslippsreduksjoner
8 Mål og virkemidler i miljøpolitikken
Utskrift av presentasjonen:

Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar Frisch Centre for Economic Research - Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy Hvordan bør Norge utforme sin klimateknologipolitikk? CREE minibrukerseminar 10/ Mads Greaker CREE - Statistisk Sentralbyrå

Frisch Centre Idealbildet Tre faser, FoU; Utprøving og læring; Markedsetablering Forventninger om fremtidig inntekt får investorer til å investere i FoU og utprøving nå

Frisch Centre Hvorfor driver myndighetene technology push? FoU gir ny kunnskap som kommer flere aktører til nytte enn de som utfører FoU (kunnskap = kollektivt gode) Private verdi av et patent < sosiale verdi av samme patent Gjelder all FoU Spørsmål CREE stiller seg: –Bør miljø FoU prioriteres fremfor «markedsgode» FoU? –Bør miljø FoU fremmes med andre virkemidler enn «markedsgode» FoU? –Hva betyr dette for en liten åpen økonomi som Norge?

Frisch Centre Technology push i Norge Myndighetene dekker en andel av private FoU prosjekter eller driver egen FoU (eks. NFRs programmer) Myndighetene støtter fullskala investeringer i «umoden» ren teknologi i Norge (utprøvingsfasen) (eks. Enova, Gassnova) Myndighetene subsidierer produsenter av «umoden» ren teknologi også for eksport (lite brukt i dag, men ønskelig å skape nye næringer…) Myndighetene setter standarder og koordinerer (elbiler, CCS) Myndighetene oppretter innovasjonspriser (eks. bestemmelse av lengdegrad til sjøs) (lite brukt i dag?)

Frisch Centre Mer technology push for rene teknologier? Ja, hvis manglende troverdighet om fremtidig karbonprising (market pull er for svak) Fæhn og Isaksen (2014): Diffusion of climate technologies in the presence of commitment problems Norge har nasjonalt klimamål Tre scenarioer: Scenario 1 klimapolitikken er troverdig, private aktører investerer i ny teknologi; Scenario 2 klimapolitikken er ikke troverdig, investeringer uteblir; Scenario 3 myndighetene mangler troverdighet, men subsidierer investeringer Basert på MSG: Uten investeringer, mye dyrere å nå nasjonalt klimamål

Frisch Centre Marginale rensekostnader: Scenario 3 mellom 1 og 2, hvor avhenger bla. av treffsikkerheten i teknologisubsidiene

Frisch Centre Technology push når det er nettverkseffekter? Forbrukere/firmaer kjøper ikke enkelt produkter, men systemer Eks: Elbiler og lade/service/rednings-muligheter, Karbonfangst, transport og lagring, fornybar energi og smartgrid/el-lagring Det er ikke gitt at private aktører vil påta seg å frambringe hele systemet Enkeltprodukter kan dermed bli stengt ute fra markedet selv om de, når systemet er oppe, vil gi høyere velferd (litteraturen: excess inertia) Greaker og Midtømme (2014): Optimal emission taxes with network effects Teori og numerisk illustrasjon med utgangspunkt i elbiler og Norge Dynamisk modell med produktdifferensiering

Frisch Centre Illustrasjon med utgangspunkt i norsk elbilpolitikk Forutsetninger: Klimaforliket, teknologiutvikling «har skjedd», transport etterspørselen er gitt

Frisch Centre Politikkimplikasjoner NB: Mange forenklende forutsetninger… Pågående teknologiutvikling kan slå begge veier

Frisch Centre Karbonlekkasje Teknologipolitikk i Norge kan påvirke andre lands utslipp… Gjennom mer rensing for gitte karbonpriser, og gjennom innstramninger i politikken CREE har mange bidrag på dette eks. Fischer, Greaker og Rosendahl (2014, generelt for alle teknologier), Greaker og Hagem (2014, endogen politikk) For gitt politikk ute, konkluderer vi med at teknologi push bør drives gjennom støtte til leverandør industri og ikke gjennom støtte til brukere eks. CCS teknologileverandører istedenfor kraftselskaper

Frisch Centre Teknologipriser Pågående prosjekt, spesielt egnet for miljø FoU? Vi unngår problemet med troverdighet av fremtidig miljøpolitikk Annen fordel er at myndighetene overtar rettighetene til patentet Kan dermed selge teknologien uten å ta hensyn til at FoU innsatsen skal forrente seg Innretning av selve prisen er kritisk; en vinner/flere vinnere, vinnerkriteriene mht. kostnader/ytelse F.eks. gasskraftverk med karbonfangst hvor effekttapet ikke er mer enn x% og tilleggskostnaden er under y%...

Frisch Centre Hvorfor drive technology push i Norge? Overvinne barrierer for utprøving og læring i Norge −Utred kilden til markedssvikten, og design virkemidlet utfra dette –Legg inn binding på at støtten fases ut –Vurder koordinering og standardsetting for CCS transport, elbil ladning etc. Utvikle teknologier som kan redusere utslippene i utlandet –Fokuser på umodne teknologier hvor kunnskapsmangelen er størst, ikke mer modne som vannkraft, vindmøller på land, 1ste generasjon biodrivstoff etc. –Vurdere støtte av eksport av nye, rene teknologier - kan dempe karbonlekkasje nå, og gjøre det lettere å oppnå utslippsreduksjoner i fremtiden –Vurder mer bruk av FoU priser –Tone ned det næringspolitiske argumentet