Arne Grønlund Bioforsk Divisjon Miljø Muligheter og ulemper ved å erstatte dyrka mark ved etablering av kompensasjonsarealer gjennom nydyrking og jordflytting Arne Grønlund Bioforsk Divisjon Miljø

Hva mener vi med å erstatte dyrket mark? Etablere like stort jordbruksareal? Opprettholde matproduksjon?

Politisk mål Matproduksjonen skal øke i takt med befolkningsøkningen i Norge Fremskriving av befolkning i Norge (SSB) Mill innbyggere Økning fra 2012 2012 5,0 0 % 2020 5,5 9 % 2030 5,9 19 % 2040 6,3 27 % 2050 6,6 33 %

Areal dyrket og dyrkbar mark 1000 dekar Vestfold % av hele landet Hele landet Vestfold Kartlagt dyrket mark i alt 11 291 429 3,8 I drift 2012 9 929 412 4,1 Ute av drift 1 392 17 1,2 Dyrkbar mark totalt 12 559 106 0,8 Innmarksbeite 369 3 Skog 6 931 90 1,3 Myr 4 267 7 0,2 Annen jorddekt fastmark 992 0,7 Gode muligheter til å opprettholde arealet gjennom nydyrking

Hvordan er mulighetene for å opprettholde og øke matproduksjonen?

Faktorer som påvirker matproduksjonen Avlingens størrelse, energi- og proteininnhold Varierer mellom vekster og geografiske områder Bruk av avlingen Matvekster – gir mest mat Fôrvekster Stort energitap Energitapet varierer sterkt mellom ulike fôrvekster og husdyrprodukter

Avling Kg/dekar Korn totalt Hvete Rug Bygg Havre Olje-vekster Høy Hele landet 382 430 478 359 370 164 648 Vestfold 407 419 511 367 394 200 684 Korn totalt Hvete Rug Bygg Havre Olje-vekster Høy Vestfold % av hele landet 107 97 102 106 122

Hvordan brukes avlingen? Korn Matkorn 17 % Forkorn 83 % Oljevekster Olje – kan brukes til mat 36 % Presskake - kaftfôr 64 % Kraftfôr Melk 29 % Kjøtt storfe 18 % Sau 4 % Fjørfekjøtt 14 % Egg 10 % Svin 25 % Gras/grovfôr Melk 50 % Kjøtt storfe 42 % Sau 8 %

Energitap i husdyrproduksjon Melk Egg/fjørfekjøtt Svinekjøtt Kjøtt fra sau og ammeku Korn/oljevekster Økende tap Melk Kjøtt fra sau og ammeku Gras/grovfôr Økende tap

Matproduksjon per dekar (dagens avlingsnivå) Kg avling/ dekar Mcal/ dekar Høy 648 200 Nåværende bruk til melk- og kjøttprod. Korn 382 350 Nåværende bruk til mat og fôr Oljevekster 164 550 Forutsettes at olje brukes til mat Korn og oljevekster gir halvparten så stor avling som gras per dekar, men dobbelt så mye mat Areal egnet til produksjon av korn og oljevekster har størst betydning for matproduksjon

Hvordan er mulighetene for å dekke behovet for korn og oljevekster ved nydyrking?

Areal egnet til korn og oljevekster Million dekar Dyrket mark Hele landet Vestfold Kartlagt dyrket mark i alt 11 0,4 Egnet til korn/oljevekster 5 Dyrkbar mark Kartlagt dyrkbar jord i alt 12,5 0,1 Egnet til korn/oljevekster 2 Vi har begrenset areal egnet til korn og oljevekster

Framtidig arealbehov i jordbruket Vekstgruppe Areal, mill dekar 2015 2050 Økning Dyrkings-reserve Korn og oljevekster 3,0 3,9 0,9 2 Andre matvekster 0,2 0,3 0,1 1 Høstet grovfôr 4,7 5,2 0,4 6 Innmarksbeite 1,5 1,7 20 Annet jordbruksareal 0,5 0,0 Sum jordbruksareal 9,9 11,6 Forut-setninger Melkeproduksjon: Ytelsen økes med 30% Kraftfôrandelen økes fra 44 til 50% Samme avlingsnivå og matforbruk som i dag

Avlingsnivå på nydyrket jord Dyrkbar jord har generelt lavere avlingspotensial enn eksisterende dyrket jord på grunn av mindre gunstig klima Potensiell avling Avling nydyrket jord Antall år fra dyrking til full avling Avlingsforskjell første år Nydyrket jord har lavere avling enn eldre dyrket jord Nedbygging av dyrket jord må kompenseres av et større nydyrket areal dersom matproduksjonen skal opprettholdes

Miljøeffekter av nydyrking Tap av naturområder og biotoper Større og mer marginale arealer må dyrkes – mer erosjon og forurensning Økte klimagassutslipp: CO2-utslipp fra jord og biomasse Redusert karbonbinding i skog, eller store CO2- og N2O-utslipp fra dyrket myr

Kostnader til nydyrking Kr/dekar Selvdrenert jord i skog 6 000 Leir- og siltrik jord i skog på Østlandet 12 000 Steinrik morene på Jæren 20 000

Flytting av jord Utbyggingsområde Kompensasjonsområde Alternative jordforbedringsmidler like effektive Dyrket jord – jordforbedring Dyrkbar jord Udyrkbar jord Reduserer reservene av dyrkbar jord Størst effekt

Utfordringer ved flytting av jord Opprettholde opprinnelig lagdeling Valg av egnede kompensasjons-arealer Unngå skade på jord I would have mentioned subsidence and poor drainage as a cause of soil degradation. Maintain good drainage through preserving soil density and structure. Kostnader

Hvordan opprettholde opprinnelig lagdeling?

Jordprofil på dyrket mark Ploglag -”matjordlag” Ap Sjikt med jordsmonnutvikling (fargeflekker) og struktur” Bg Lite forvitret jord med fargeflekker” Cg

Naturlig lagret dyrket jord A-sjikt (matjordlag) 20-25 cm B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling 60-80 cm C-sjikt (uforvitret undergrunnsjord uten strukturutvikling Fjellgrunn Flytting av jord A-sjikt (matjordlag) Ekstra kostnader B-sjikt (forvitret jord med strukturutvikling Lag med sprengstein og uspesifiserte løsmasser (undergrunnsjord) Må flyttes i alle tilfeller ved vei- og jernbane-utbygging Fjellgrunn Ikke behov for grøfting Overskudd av sprengstein

Krav til kompensasjonsareal Rimelig transportavstand fra utbyggingsområde Ikke klassifisert som dyrkbar i dag Ikke bratt helling Nærhet til eksisterende dyrket jord Ikke planlagt til annen utbygging Ikke verneverdige naturtyper (rødlistearter) Interesserte grunneiere

Eksempler på aktuelle kompensasjonsrealer Skog på grunnlendt mark med liten helling Grunnlendt dyrket jord (overflatedyrket) Våte forsenkninger på dyrket mark (gjengroingsmyr) Nedlagte deponier Nedlagte grustak Mindre aktuelt: Bruk av massene som jordforbedringsmiddel på dyrket jord Fører til redusert areal med dyrket jord Andre jordforbedringsmidler er mer egnet (kompost, biokull)

Risiko for å skade jorda Gravemaskin - ikke bulldoser Spesielt sårbar i våt tilstand Fysiske skader Jordpakking Skade på jordstuktur Risiko for redusert produksjonsevne Jorderosjon Bar jordoverflate Soil erosion Include - subsurface compaction??? This is a risk when transplanting soils since you must be careful to compact to a similar bulk density to ensure good infiltration. Sjukdommer og ugras

Flytting av jord – ingen garanti for suksess Ødelagt jordstruktur Transportert jord i Vestby

Kostnader til jordflytting Kr per m3 500 Kr per dekar utbyggingsareal 500 000 Kr per dekar kompensasjonsreal 250 000

Under hvilke forhold er jordflytting aktuelt? Når jorda som beslaglegges: Har god kvalitet Er godt egnet til korndyrking Har små dyrkingsreserver Når utbygging på dyrket mark ikke kan unngås og alternativet er nedbygging: Ved utbygging av vei- og jernbane som må gå i rette strekninger Ikke når utbygging på udyrkbar jord er et bedre alternativ Ikke ved beslaglegging av marginal dyrket jord eller innmarksbeite som lett kan erstattes ved nydyrking Nydyrking koster bare ca 5 % av flytting av jord Vi har betydelige dyrkingsreserver for grasproduksjon og ubegrensede reserver for kultivering av innmarksbeite

Har vi erfaring med flytting av jord i stor skala? Nei, det er bare gjort i mindre prosjekter: Rørledning i Lierdalen Veibygging i Nedre Eiker på 1980-tallet Reparasjon etter storflommen i 1995

Dementert av Bioforsk «De tre forskerne som på oppdrag fra IKEA har utredet jordflyttingen, konkluderer med at det er forsvarlig å flytte j orda til nye områder. Bioforsk er dermed på kollisjonskurs med rapporten om jordverntiltak, som ble overlevert regjeringen i går (se sidesak)»

Bioforsk gir ikke grønt lys for jordflytting Men når myndighetene har besluttet nedbygging av dyrket mark, vil Bioforsk gi råd om hvordan jorda kan flyttes med best resultat

Trenger vi dyrket jord som byggegrunn? Svaret er betinget av formålet med utbyggingen: Vei og jernbane Boligbygging Næringsbygg og offentlige bygg

Veier og jernbane Må gå rette strekninger mellom eksisterende knutepunkt på grunn av krav til: Trafikksikkerhet Energiforbruk Tidsforbruk Konflikter med jordvern kan i noen tilfelle ikke unngås

Ikke mulig å bygge ny vei mellom disse punktene uten å berøre dyrket mark Eksempel: Nye E18 fra Vinterbro til Østfold

Boligbygging Nei, de mest ettertraktede boligtomtene ligger på udyrkbar mark Dyrket jord er mindre attraktiv Boligbygging på dyrket mark er lite gjennomtenkt arealplanlegging

Næringsbygg og offentlige bygg To eksempler fra Akershus: Enebakk Vestby

Enebakk, et typisk jordbrukskommune i Akershus Gran nærings-område

Gran næringsområde, Enebakk Ikke en m2 dyrket mark nedbygd

Vestby, en annen jordbrukskommune Delijordet

Delijordet Noe av den beste jorda i Vestby Det er enklere å flytte et tomtealternativ enn å flytte jord

Oppsummering - muligheter og ulemper Nydyrking Jordflytting Sikker metode - lang erfaring Aktuell metode for å kompensere kornareal Lave kostnader, < 20 000 kr/da Muligheter Tærer ikke på reserver av dyrkbar jord Resultatet lite væravhengig Lavere avling enn eldre dyrket mark, større totale miljøbelastninger Tærer på reserver av dyrkbar mark Usikker metode - liten erfaring Ulemper Resultatet svært væravhengig Svært kostbar Stor transportbelastning Kan legitimere unødvendig nedbygging av dyrket mark