NIJOS-foredrag1 Data Hva er nødvendig å spesifisere om data i teknisk rammeverk for infrastruktur ? Først ser vi hva som står i Rammeverket nå.

NIJOS-foredrag2 Data, kapittel 9.2 : Basis geodata er data som en rekke brukere har behov for bl.a som stedfestingsreferanse (beskrivelse av terrengforholdene med kjente referansepunkter), jf. bl.a. hovedkartserien for norskekysten, topografisk hovedkartserie for Norge, kommunenes tekniske kart og grunneiendoms-, adresse- og bygningsregisteret (GAB). Til basis geodata hører også data som gir grunnlag for nøyaktig posisjonsbestemmelse ute i terrenget. Basis geodata er en nødvendig bakgrunn for behandling og presentasjon av alle andre former for geodata (eks. tematiske geodata).

NIJOS-foredrag3 Data, kapittel 9.2 : Basis geodata: ”Geodata som er av generell betydning.. ” Tematiske geodata: ”Geodata som beskriver fagspesifikke tema.. ” Presentasjonsdata: ”Tilleggsdata.. nødvendige for å formidle en god presentasjon.. ” Tilgang til landsdekkende basis geodata eller referansedata er avgjørende for de fleste karttjenestene tilknyttet geoPortaler. Uten disse blir tematiske geodata lite relevante.

NIJOS-foredrag4 Data, kapittel 9.2 : Ulike definisjoner av Basis geodata og Tematiske geodata : St.meld. 30 Norge digitalt INSPIRE annex I – III Etableringsmetode evt: Akademisk definisjon Praktisk definisjon Konkret sortering og opplisting av datasett

NIJOS-foredrag5 Data, kapittel 9.2 : Samspill mellom basis geodata og tematiske data: Skillet mellom hva som er basis geodata og tematiske geodata vil i noen tilfeller være lite tydelig, og løper over i hverandre. Basis geodataene er ved siden av å være grunnlaget for en rekke tjenester alene, et nødvendig bakteppe for å gi registreringen og presentasjonen av en rekke fagspesifikke tema mening. Kvaliteten på registreringen (kartleggingen) av en rekke tematiske data er i de fleste tilfeller synonymt med detaljene (målestokken) på basis geodataene. Dette gjelder både posisjoneringen så vel som oppløsningen/detaljgjengivelsen for temaet (størrelsen og formen på kartobjektene). Tematiske geodata etableres i de fleste tilfeller som et selvstendig kartlag (uten innslag av basis geodata i seg). Men dersom de tematiske dataene presenteres brukeren uten bruk av dertil egnet basis geodata, gir ikke temaet noen mening (se Figur 6 og Figur 7).

NIJOS-foredrag6 Figur 6 Presentasjon av tematisk data uten basis geodata Figur 7 Presentasjon av tematisk data med basis geodata Dessuten må karttjenestene etableres slik at det er et samspill mellom detaljnivået på fagtemaet og basis geodataene.

NIJOS-foredrag7 Portaler, Kapittel 6: 1. geoNorge portalen... Denne portalen vil inneholde basisdata / referansedata med tilhørende tjenester som for eksempel metadata katalogtjeneste. Den vil også inneholde pekere til portaler utviklet og driftet av fagetater. 2. Etatenes geoportaler (knyttet til etatenes respektive nettsteder/nettsider).... Disse portalene utvikles og driftes av den respektive faginstitusjon og går gjerne i detalj på de enkelte fagdataene tilpasset ekspert/forskernivået... De data og tjenester innenfor disse portalene som ligger innenfor geodatasamarbeidet i “Norge digitalt” skal oppfylle de krav som rammeverket stiller til standarder/interoperabilitet. Det er derimot ingen krav om at de data og tjenester som ikke inngår i dette samarbeidet skal følge de samme standarder/retningslinjer.

NIJOS-foredrag8 Portaler, Kapittel 6: 3. Fagområdeportaler... typisk for disse løsningene er at de tilbyr data og tjenester fra flere data/tjenesteleverandører, samt basisdata/referansedata og tjenester Regionale og lokale portaler.... Innholdet vil ofte omfatte basis geodata, flere typer faginformasjon, i tillegg til lokale data eller spesifikke tema som organisasjonen vil formidle.... I et sikkerhetsperspektiv er det er ikke uten videre gitt at alle basis geodata skal hentes fra sentrale tjenere, det er heller ikke i tråd med Inspire. Regionale portaler kan inngå i et system for distribuert dataforvaltning og geodataforsyning.

NIJOS-foredrag9 Det står mye annet om data, i Kapittel 7, 9.8, 9.9, 10: Forvaltning/dataflyt Objektkataloger, produktspesifikasjoner Meningsinnhold Drift, tilgjengelighet Når nye grensesnitt, i tillegg til WMS, blir mer utbredt blir det kanskje viktigere å mene noe om dataene i seg sjøl ??

NIJOS-foredrag10 Avtaleverk rundt drift og bruk av web-tjenester, Kapittel : Tjenester knyttet til en geodataportal fordrer at de data som tjenestene krever faktisk er tilgjengelige, ofte i form av distribuerte løsninger. Samarbeidet «Norge digitalt» gir partene en rett til tilgang til data og tjenester, men medfører også en plikt til at partenes egne data er tilgjengelige for andre. I en tidlig fase av FGDC’s (Federal Geogrpahic Data Committee i USA) katalogtjeneste som utgjorde mer enn 100 distribuerte noder, var i perioder 50% av serverene nede. Dvs at brukerne ikke får de data de har behov for og at tjenestene eventuelt ikke kan utføres. Dette medfører manglende tillitt og er en medvirkende faktor til at løsningene ikke blir tatt i bruk. Nå er riktignok enkelte data og tjenester mer sentrale enn andre, og det vil være naturlig å skille mellom basis geodata og tematiske data.

NIJOS-foredrag11 Data Hva er nødvendig å spesifisere om data i teknisk rammeverk for infrastruktur ? Innhold ? Tilgjengelighet ? Dekning ? Kvalitet ? Ansvar ? Format ? Leverandør ? Bruksmåte ? Kartografiske prinsipper ? ? Disse opplysningene ser ut til å dekkes av metadata.

NIJOS-foredrag12 Data Hva er nødvendig å spesifisere om data i teknisk rammeverk for infrastruktur ? Er 2-deling nyttig? Skal det knyttes krav om tilgjengelighet ( i vid forstand) til hvert enkelt datasett, ut fra hvor stor bruk og viktighet det har ?