Bredbånd i klasserommet1 Bredbånd i klasserommet – det virker som det ikke virker 12k / HØYKOM-prosjekt Presentasjon v/Torill Lønningdal, leder styringsgruppen.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva sier de offentlige styringsdokumentene?
Advertisements

Teknologi i klasserommet
Organisering og roller i Lp modellen PPT sine roller
Program for digital kompetanse NVU konferansen 8 – 9 mars 2004 Guri Skoklefald, Seksjon for IKT-strategi.
Oppsummering av erfaringer fra Lærende Nettverk basert på nettverkenes rapporter.
Høgskolen i Sør-Trøndelag Evalueringen sett fra de evaluertes side.
Noen utfordringer for skolene
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Skole – hjem samarbeid.
Konsekvenser av ny teknologi Over the course of a few years a new communications technology annihilated distance and shrank the world faster and further.
Kva konsekvensar har Kunnskapsløftet for norskfaget i lærarutdanninga ved HSF? Utgangspunkt i nye emne i Kunnskapsløftet.
Pilotprosjektet så langt
OFFENTLIG BREDBÅND I MIDTRE VESTFOLD ET SAMARBEIDSPROSJEKT Tema: ORGANISERING.
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Blikk på ikt •Handler om data •Design og layout •Programvare •Handler om utstyr •Handler om nye ting og gagets •Handler om folk •Vanlige.
Helseforum – 27. Januar 2004 Allan Andreassen Februar 2004.
Jan Helge Luth Praktisk bruk av IKT i undervisningen
Foto: Peder Austrud Vest-Agder fylkeskommune folkestyre- samarbeid - kompetanse Evaluering av elevforsøk med bærbare PC’er 2005/ skoler.
Strategi -og system workshop HiL Tor Holmen, Gunnar Bøe HiL,
NESODDEN VIDEREGÅENDE SKOLE - ERIK HEIER
Temamøte om MUNT Ragnar Andresen IKT Inn-Trøndelag.
Prosjektarbeid Prosjektarbeid er et deltakerstyrt teamarbeid som skal gjennomføres innenfor en avgrenset tidsperiode - en pedagogisk arbeidsform hvor studenter.
Fibernett i dag Internett Hafslund
BAKGRUNN Regjeringens ”bredbåndsmelding”  Styrke konkurransen gjennom økt etterspørsel.  Gode markedstilbud til skoler, bibliotek, sykehus og offentlig.
En beskrivelse av IKT i skolen Sett fra en lærers ståsted
1 Deltagere ITU’s konferanse ”Digital Dannelse” Velkommen til Telenor
UFD ITU-konferansen Kristin Clemet, ITU-konferansen 2003, ”Digital dannelse. IKT i utdanning: Resultater og konsekvenser”. Oslo 16.
Nettbasert læringssystem Evaluering av LUVIT i bruk ved HiO
Fleksibel læring for straffedømte IKT som verktøy, læringsmiljø og sosialiseringsfaktor i utdanning av straffedømte Foreløpig evaluering Leikny Øgrim Høgskolen.
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
Berit Bratholm BREDBÅNDSPROSJEKTET DIGITALE MAPPER OG SAMARBEIDSLÆRING.
IKT i undervisningen Science camp Halmstad 12. april 2011 Torgeir Selle.
Organiseringen av 8-ukers praksis
Hvorfor er skolebibliotek viktig?
Prosjektbeskrivelse av Lærende nettverk
Standardisering av IT-virksomheten. Bakgrunn Lokal – sentral, arbeidsgruppe under IHR IT Kartlegging høsten 2011 Diskusjonsnotat februar 2012 Høringsnotat.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Strategi for digital kompetanse
9-kommunesamarbeidet i Vestfold Status og resultater Langesund 10. mars 2005 Torill Lønningdal adm leder 9k.
Sikkerhet ved datasystemer hos Skjåk Energi
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Felles sak/arkiv til 9-k 1 v/ kommuneelsker konsulent Lars Fremstad, LarvikIT as.
Tjenesteyting som næringsutvikling Statssekretær Helle Hammer Nærings- og handelsdepartementet PULS prosjektledersamling 29. april 2003.
Åpne læringsmiljøer- kunnskapskonstruksjon mellom verktøy, elever og lærere. Resultater fra LAVA Læring Ingvill Rasmussen, InterMedia, UiO.
Utdanningsforbundet Bergen Seksjon grunnskole Nettverk våren 2011 Den digitale lærer.
Presentasjon av hovedprosjekt Skoleåret 2005/2006 Anita Enoksen.
Høgskolen i Oslo Den digitale hverdagen – fagdag for de uavhengige forlagene Valg og vurdering av digitale læringsressurser Vibeke Bjarnø, IKT-seksjonen,
LÆRENDE NETTVERK - IKT - ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM GRUNNSKOLER I HALDEN KOMMUNE.
IEEE b trådløst nettverk Hovedprosjekt ved AITeL våren 2002 Reidar Hagen og Rune Solem, 3DDT Veileder: Kurt-Even Kristensen.
LÆRENDE NETTVERK - KØBENHAVN 2008 REKTORUNDERSØKELSEN 2007 Erik Eliassen, LU/HVE Jan Sivert Jøsendal, ILS/UiO Ola Erstad, PFI/UiO.
Lojal iverksetting eller målrettet medvirkning? Om kommunesektoren og EØS-avtalen NIBR-rapport 2008:12, forfattet av Marthe Indset og Sissel Hovik Rapport.
Sentralisert drift i Vestfold Om SOLID Bredbånd i Vestfold Prosjektbeskrivelsen Forprosjektet 1 SOLID-Vestfold A.Irene Krogsether.
Multiconsult.no Vedlikeholdsetterslepet langs kommunale veier KS FoU-Prosjekt nr
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Ungdomsfilm!!! - et samarbeidsprosjekt på mange nivåer.
IHR – Studier EVU -ISP Bakgrunn for IHR Strategisk plan: “Universitetet i Oslo skal forvalte sine samlede ressurser offensivt, slik at de bidrar.
UNINETT Fiberskoleprosjektet UNINETT Fiberskoleprosjektet BAKGRUNN Regjeringens ”bredbåndsmelding”  Styrke konkurransen gjennom økt etterspørsel.  Gode.
Norge i omstilling – karriereveiledning for individ og samfunn RAPPORT FRA KARRIEREVEILEDNINGSUTVALGET AVGITT TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET 25. APRIL 2016.
TJØME KOMMUNE IKT utfordringer Flere brukere – spesielt PLO Flere maskiner Flere programmer i bruk Økt bruk av IKT på alle områder Økt forventning om tilgjengelighet.
1 Anskaffelse av rammeavtaler IKT konsulenttjenester Skøyen, “Livsviktig IKT”
LINK Lokale informasjonsnettverk i Numedal/Kongsberg August 2001 Visjon Et Lærende Lokalsamfunn.
MIO = Modernisering av infrastruktur OUS Omfatter blant annet Mail Filområder Nettverk MTU Nettverksprintere Windows 7 oppgradering Kjell Rune Haugland.
Praksisprosjektet ROL. Praksisprosjektet Prosjektet skal Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning.
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Lærerik bruk av læringsteknologi «Skoleår»
UNINETT mot 2020 Forskningsnett ligger fast som basis. Forrige strategi ledet til eCampus. eCampus henter tjenester i skyen, hvordan forholde oss til skytjenester.
HVORDAN KAN FREMTIDEN SE UT?
Standardisering av IT-virksomheten
Fosen videregående skole
Utskrift av presentasjonen:

Bredbånd i klasserommet1 Bredbånd i klasserommet – det virker som det ikke virker 12k / HØYKOM-prosjekt Presentasjon v/Torill Lønningdal, leder styringsgruppen

Bredbånd i klasserommet2 Prosjektets bakgrunn Manglende tilgang til – og kapasitet i bredbåndnettet er en viktig årsak til at IKT ikke utnyttes i undervisningen Hypotese Årsaksforholdet mer variert og sammensatt enn som så ! Målsetting Hvilke rammebetingelser / forutsetninger er gjelder for skolenes bruk av IKT ?

Bredbånd i klasserommet3 Metode og omfang 32 nøkkelpersoner er intervjuet i Tønsberg, Stokke, Re, Hof og Horten kommuner Spørreundersøkelse blant lærerne (12 skoler, 243 lærere) Fysiske målinger av utnyttelse av bredbåndet Samtaler Gigafib/Priority Telecom

Bredbånd i klasserommet4 Resultat Manglende kapasitet ingen hindring for økt bruk av IKT i skolen - kun få % av kapasiteten i bredbåndet blir benyttet Manglende kompetanse i kombinasjon med utrygghet om teknologien virker, pekes på som den vesentligste hindringen for å ta i bruk IKT i skolen.

Bredbånd i klasserommet5 Ledelse 1.Sette IKT på dagsorden, sette krav og følge opp 2.Utarbeide strategisk plan for IKT-bruk i skolen Kompetanse 1. Øke kompetansen om IKT som pedagogisk verktøy –Systematisk kompetanseoppbygging – gjerne via ”lærer hjelper lærer” –Sørge for pedagogisk ”help-desk” (pedagogisk IKT- veileder) på skolen –Gjerne etablere felles nettverk for pedagogiske veiledere – særlig for mindre kommuner Tiltaksområder

Bredbånd i klasserommet6 Tiltaksområder Utstyr / nettverk 1.Bygge godt datanettverk på skolene – både trådløst og kablet ( jmf anbefalinger fra Uninett ) 2.Utstyrsdekning Lav utstyrsdekning mange steder (gammelt utstyr) Kombinere bærbare og stasjonære PC’er Bærbare PC’er til alle lærere Drift 1.Stabil drift Nettverket må være stabilt – og raskt Nettverk og programvare må driftes profesjonelt Skolens tekniske drift må inntas i sentral IKT-enhets ansvarsområde (sentraliseres) 2.Teknisk ”help-desk” på skolen

Bredbånd i klasserommet7 Standardisering – en forutsetning for stabil og profesjonell drift 1.Utstyr må standardiseres 2.Programvare må standardiseres (grunnpakke) – men noe må være valgfritt Samarbeid 1.Kartleggingen avdekker fravær av formalisert samarbeid mellom skolene 2.Større driftsenheter på IKT-området er en forutsetning for kvalitet, profesjonalitet og spesialisering (kritisk masse) 3.Økt samarbeid mellom skoler og kommuner kan gi bredere pedagogisk kompetanse 4.Gode samarbeidseksempler finnes – bør forseres Tiltaksområder