KONSEKVENSER AV MISLIGHOLD Foredrag basert på foiler utarbeidet av Hanne Riksheim og Ivar Flø

Avtaler skal holdes At avtaler skal holdes er et lovbestemt prinsipp i norsk rett og følger av NL 5-1-2, Kong Christian Den Femtis Norske Lov fra 1687, der det heter i datidens språkdrakt at avtaler «skal holdis i alle deris Ord og Puncter, saasom de indgangne ere» I praksis ser vi at hovedregelen er at avtaler blir respektert Vi skal i det videre fokusere på de avtaler som brytes

Gangen i en sak om mislighold Parter i saken: Skyldner (debitor) og fordringshaver (kreditor) Former for pengeforpliktelser: Lånegjeld og vederlagskrav Skille mellom: Sivile krav (privatrettslige krav) og offentligrettslige krav

Forfall av betaling: gjeldsbrev enkle fordringer Ulike typer pengekrav: gjeldsbrev enkle fordringer andre pengeforpliktelser Forfall av betaling: ved påkrav ved fastsatt forfall særlige forfallstidspunkt Virkninger av mislighold: påløper forsinkelsesrenter kan gi grunnlag for oppsigelse av avtaler kreditor vil sette i verk utenrettslig inndrivelse (inkasso)

Inkasso – utenrettslig inndriving av krav Regler om inkasso: Inkassoloven av 13. mai 1988 nr. 26, og tilhørende inkassoforskrift med nye endringer om inkassosalær som trådte i kraft 01.01.10. Vilkår: Kravet, som må være et pengekrav, må være forfalt Fremgangsmåte: ( Purring sendes normalt av kreditor selv før inkasso) Inkassovarsel (før inkasso) Betalingsoppfordring (utenrettslig inndriving) Evt varsel om rettslig inndriving

Konsekvenser av inkasso: Gebyrmessig erstatning for varsler; inkassoforskrift reduksjon i salærsatser Betalingsanmerkning Inkassoklagenemnda: Brudd på god inkassoskikk - inkassosalæret bortfaller Brudd på god inkassoskikk – inkassator betaler nemndas omkostninger Avgjørelse ikke tvangsgrunnlag - Avbryter foreldelse på inkassosalær

FORLIKSRÅDET – rettslig inndriving av krav Hva er forliksrådet? Laveste nivå i rettssystemet for sivile saker. Forliksråd i alle kommuner. Valgt av kommunestyret. Tre lekfolk; ”dømmes av likemenn”. Forliksrådets oppgaver Foreta mekling og avsi dom (etablere tvangsgrunnlag)

Tvisteloven av 17. juni 2005, ikrafttredelse 1. januar 2008 Kapittel 6 gjelder behandlingen i forliksrådet Parter i saken: Klager og innklaget Resultat: forlik dom fraværsdom (Innstilling av saken)

NAMSMYNDIGHETEN – tvangsfullbyrding av krav Reguleres av: Tvangsfullbyrdelsesloven av 26. juni 1992 nr. 86 (og dekningsloven) Tvangsfullbyrdelse innebærer: Kreditor får inndrive eller sikret sitt pengekrav mot en enkeltperson eller et firma. Saken for namsmannen kalles en utleggsforretning. utleggspant utleggstrekk Parter i saken: Saksøkt (debitor/skyldner) og saksøker (kreditor)

Tvangsgrunnlag: Begjæring om utlegg De alminnelige tvangsgrunnlag (eks. dom) De særlige tvangsgrunnlag (eks. gjeldsbrev + varsel) Regler om inndrivelse av uimotsagte krav (skriftstykke) – tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 (f)

Gjenstand for utlegg Særrett: Kreditor får sikret sitt krav ved pant i skyldners eiendeler (utleggspant) og/eller ved trekk i inntekt (utleggstrekk) Hovedregel: Utlegg kan tas i ethvert formuesgode som tilhører saksøkte, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 7-1, jf dekningsloven § 2-2 Unntak: Beslagsfrihet i visse eiendeler, jf. dekningsloven kapittel 2

Saksgangen hos namsmannen Utleggspant: undersøkelser i registre valg av formuesgjenstander Utleggstrekk: innhente opplysninger fra skyldner innhente lønns- eller trygdeytelser vurdere størrelse på trekket; livsopphold + boutgifter + andre nødv. utg

Resultat av utleggsforretning Utleggspant Tjenlige formuesgoder; eks eiendom, bil, aksjer m.m Etablering av pant; rettsvern Utleggstrekk pålegg til trekkansvarlig (arbeidsgiver/trygdekontor); maks 24 mnd Intet til utlegg ingen formuesgoder eller inntekt Underretning av resultatet til partene ved utsendelse av namsboken

Beslagsretten - oversikt Kapittel 2 omhandler enkeltforfølgende fordringshaveres dekningsrett. Avgrenses mot kollektiv forfølgning dvs. gjeldsforhandling og konkurs etter konkursloven. § 2-2;hovedregelen om beslagsretten §§ 2-3 til 2-5; debitors beskyttelse under tvangsinndrivelse § 2-7 første ledd; vilkår for når man ilegger utleggstrekk § 2-7 fjerde ledd; hva skal til for at utleggstrekk ikke kan ilegges Hvorfor er det viktig å kjenne til dekningslovens kapittel 2? For å gi god råd og veiledning, må man kjenne til regelverket, rettspraksis, skjønnsutøvelsen og problemstillinger

Hovedregel om beslagsretten § 2-2: Fordringshaverne har rett til ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger. Inn under denne gruppen faller de vanligste krav vi omgir oss med i hverdagen, som regninger og fakturaer i forbindelse med kjøp av varer og tjenester, f eks elektrisitet, telefon, kredittkortgjeld, kjøp “på krita” i butikken, forsikringsfakturaer, private lån osv. Denne type gjeld foreldes normalt etter tre år (jf fl § 2), bortsett fra pengelån, som foreldes etter 10 år (jf fl § 5 første ledd). Slik gjeld er i utgangspunktet heller ikke sikret på noen måte (f eks ved pant e l), eller utstyrt med noen form for dekningsprivilegier som f eks fortrinnsrett ved utleggstrekk, jf dekningsloven § 2-8. Gjelden kan – dersom den ikke er uimotsagt, jf. de nye reglene fra 2006 – heller ikke tvangsinndrives uten at dens eksistens og omfang er fastslått på en særlig betryggende måte (ved dom, utstedelse av (eksigibelt) gjeldsbrev el l).

Debitors beskyttelse under tvangsinndriving av gjeld Beslagsfrihet for personlige eiendeler, § 2-3: Klær og andre ting til personlig bruk, samt innbo, utstyr og lignende løsøre Redskaper, transportmidler og lignende hjelpemidler som trengs til yrke eller utdanning, begrenset til 2/3 av folketrygdens grunnbeløp Ting som har en særlig personlig verdi NB! Betingelse at verdien av personlige eiendeler er rimelig Også dette er en type krav som må gis spesiell oppmerksomhet. En pantesikret fordring gir kreditor en særrett til dekning i et bestemt formuesgode som (helt eller delvis) er reservert for denne kreditor. Samtidig har pantesikrede kreditorer en prosessuell snarvei ved inndrivingen. Dersom kravet er sikret ved pant i gjenstander skyldneren er avhengig av for sitt livsopphold, vil kreditor derfor ha en meget sterk forhandlingsposisjon. Den viktigste kravstypen på dette området er pantegjeld på boligen, men også lån i forbindelse med bilkjøp kan være sikret med pant i bilen (salgspant). En kreditor som har panterett kan gå direkte til tvangsdekning, og således “hoppe over” både forliksrådsbehandling og utleggsforretning. Dersom pantegjenstandens reelle omsetningsverdi også dekker kreditors krav, vil kravet være svært effektivt og betryggende sikret. Foruten gjeld på bolig og bil, kan også gjeld på inventar o l være sikret med pant, f eks gjeld på en vaskemaskin. Panteretten kan være avtalt (avtale- eller kontraktspant), fremgå av direkte av lovgivningen (legalpant), eller være etablert ved tvang (utleggspant). Gjeld kan selvsagt også være sikret med pant i gjenstander skyldneren ikke er avhengig av for sitt livsopphold, f eks salgspant i et stereoanlegg, eller NRK`s panterett i TV-apparatet. I tyngre saker må slike gjenstander i noen tilfeller realiseres, og utbetaling av proveny til panthaver må da legges inn i ordningen.

Lønnstrekk – dekningsloven § 2-7 ”Utlegg kan tas i skyldnerens krav på forfalt eller uforfalt lønn etter fradrag av forskuddstrekk i den utstrekning lønnen overstiger det som med rimelighet trengs til underhold av skyldneren og skyldnerens husstand.» Underholdsbegrepet etter bestemmelsen: Boutgifter Livsopphold Andre utgifter Tekst til bilde 10 ,11 og 12 Budsjettet er en svært viktig del av forslaget til gjeldsordning. Budsjettet bør presenteres som et utkast, eller forslag til budsjett, hvor kreditorene bes om aksept eller om å fremme innsigelser. Det er viktig at ev spesielle budsjettposter er kommentert, og likeledes at kreditorene anmodes om å begrunne mulige innsigelser. For å lette oversikten anbefales det å bruke månedstall. I den videre behandling forutsetter vi nå for enkelhets skyld at vi har å gjøre med en enslig person med en viss betalingsevne, og som leier bolig. Et enkelt budsjett kan da tenkes å se slik ut: Bruttolønn, Lillevik kommune 18 600 Forskuddstrekk 6 600 Husleie 4 400 Livsopphold 6 500 Overskudd til fordeling 1 100 Vi foreslår altså at skyldneren avsetter kr 1 100 pr mnd til betjening av gjeld. Et slikt budsjett skulle det ikke være nødvendig å kommentere nærmere. Det er heller ikke nødvendig å gå i detalj om utgifter til mat, klær, husholdsartikler osv når vi bruker en allment akseptert norm. Enkelte kreditorer vil kanskje reagere på husleien, og mene at denne bør kunne reduseres noe. Skyldneren kan da forsøke å imøtegå dette med å vise til at leiligheten er nødvendig for å dekke hans behov, at det ikke finnes rimeligere alternativer osv. Eller kanskje må han til slutt akseptere kreditorenes protester, og forsøke å skaffe noe billigere. Jo mer omfattende eller komplisert budsjettet er, jo grundigere bør det kommenteres. Nedenfor er vist et budsjetteksempel som vil kreve omfattende kommentarer. Her vil kreditorene temmelig sikkert kreve en nærmere redegjørelse både for aksjeutbyttet, livsoppholdssatsen, bilutgiftene og husleien. Ved at skyldneren avsetter midler til bilhold, vil kanskje kreditorene kreve at livsoppholdssatsen reduseres noe, fordi de mener at noe reiseutgifter må ligge i denne satsen, og at det må tas hensyn til de “besparelsene” som her oppnås ved å ha bil som det allerede er avsatt midler til. Bruttolønn A/S Data 24 000 Bruttolønn Lillevikposten 3 000 Grunnstønad 1 100 Aksjeutbytte 1 500 Forskuddstrekk 10 400 Livsopphold 7 000 Bilutgifter 1 900 Husleie 5 200 Utgifter til fysioterapi 1 000 Underholdsbidrag 3 000 Overskudd til fordeling 1 100 Livsopphold, som har absolutt førsteprioritet. Boligutgifter kan reise spesielle problemer dersom skyldneren eier bolig, og denne er belånt utover verdien, eller må selges. Også dersom noe av gjelden er kausjonssikret, utstyrt med lovbestemt prioritet, eller f eks knyttet til bil som ønskes beholdt, vil det kunne oppstå spesielle problemer.

Tvangssalg av skyldnerens eiendeler Tvangssalg krever at kreditor har en panterett i den eiendelen (gjelder både fast eiendom og løsøre) kreditor ønsker å selge Tvangsgrunnlaget er panteretten og kan være frivillig (mest vanlig), eller etablert ved tvang, altså stiftet gjennom en utleggsforretning

GJELDSKRAVETS GANG Forliksrådet Tvangssalg Dom Pant Utleggstrekk Inkasso Gjeldsbrev Skriftstykke Namsmannen Tvangsgrunnlag