VELKOMMEN TIL BASISKURS

Presentasjon om: "VELKOMMEN TIL BASISKURS"— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN TIL BASISKURS
Økonomisk rådgivning Karianne Hansen og Beate Høegh NAV Sarpsborg Velkommen – hvem er vi? H

2 Målsetting med økonomisk rådgivning:
Hjelpe mennesker med økonomiske utfordringer til å bli i stand til å planlegge og mestre egen økonomi.

3 Økonomisk rådgivning i NAV
Tjenesten er lovbestemt i Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosiatjenesteloven) § 17. Opplysning, råd og veiledning Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det. Det gjelder uansett inntekter (trygdeytelser eller sosialhjelp), men unntak av de som driver næring og næringsgjeld.

4 Sosialtjenesteloven §17 økonomisk rådgivning
FORMÅL Forebygge økonomiske problemer Løse akutte økonomiske problemer Bidra til å finne helhetlige og varige løsninger Tjenesten er gratis

5 Roller I NAV – Hvem gjør hva?
Hvordan er grensesnittet mellom veileder og økonomirådgiver? Trenger dette defineres nærmere? Individuelle forskjeller på kontorene? Økonomirådgiver – gjeldsrådgiver Økonomisk rådgivning/økonomirådgiver

6 Samhandling Kreditorer Debitor Økonomi-rådgiver

7 Andre samhandlingspartnere
Boligkontoret i kommunen Kemner Namsmann Barnevern Rus/psykiatri Verger andre

8 Hva bør alle i NAV kunne? Kjenne igjen utleggstrekk
Stans/endring av trekk – kontakt med namsmenn Budsjett – husk periodiserte utgifter/inntekter Råd og veiledning i endring av økonomisk situasjon Vite om støtteordninger NAV.no

9 Bilder av trekk

10 Trekk forts.

11 Trekk AAP i Arena

12 Trekk - Lønn

13 BUDSJETT . Budsjett er planlegging av økonomien fremover, det er målstyrende og bevisstgjørende og hindrer kanskje impulskjøp. Bruk av budsjett: Gir oversikt over inntekter og når de kommer. Gir oversikt over hvilke utgifter som forfaller til betaling og når.

14 Bruk av budsjett Ser man at utgiftene blir større enn inntektene, må det gjøres grep: Kan inntektene økes? Få en ekstra jobb? Søke stønadsordninger? Kan noen utgifter reduseres / kuttes ut? Faste utgifter (boutgifter) – disse er lite påvirkbare. Variable utgifter (livsopphold) – disse er påvirkbare i en viss grad. Planlegg sparing og overfør penger til en egen buffer/sparekonto til måneder du vet du får større utgifter, eller til ferie, til kjøp av større kapitalvarer osv. Eller kanskje til egen bolig… Ved gjennomgang av forrige månedsregnskap og kontoutskrift kan man oppdage ”lekkasjene”, hvor pengene har tatt veien og man kan justere neste månedsbudsjett.

15 Budsjett - eksempel

16 Renter Hvilke konsekvenser får renter på lån?

17 Spesielle hendelser som trenger ekstra veiledning
Overganger – kan vi hjelpe til å forebygge? Sykepenger - AAP Redusert stilling Arbeidsløshet Flytte hjemmefra Samlivsbrudd Familieforøkelse

18 Bidrag Endring i inntekt gjør at bidragsevnen også endres.
Spesielt viktig ved reduksjon av inntekt Institusjonsopphold

19 Økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning – nav.no

20 Husbankens bostøtte Statlig økonomisk støtteordning som administreres av husbanken og kommunene / NAV. Formålet med ordningen er å hjelpe husstander med lave inntekter og høye boutgifter til å etablere seg og bli boende i en trygg og god bolig. Søknadsfrist : 25. i hver måned. Utbetales: 20. i hver måned. Søk på husbanken.no

21 Andre nettsteder: Sjef i eget liv – Din egen bank
Din egen bank Søk etter priser på forsikringer Finansportalen.no

22 Bli bedre kjent med din egen økonomi – for alle. Tenk over
Synes du at du får nok ut av pengene dine? Holder inntektene til neste utbetaling? Har du oversikt over hva du bruker pengene dine på? Klarer du å betale alle regningene ved forfall? Svarer man nei på noen av disse spørsmålene er man ikke alene om det…

23 Statistikk fra NAV Sarpsborg 2016
Hvem hjelper vi? Sivil st: % av total: Gift: 6 % Samboer: 4 % Partnerskap: 0 % Singel: 43 % Enslig forsørger: 14 % Bofelleskap: 1 % Enke/enkemann Singel med samvær 12 % Samliv med barn 16 % Samliv med samvær

24 Fordeling på boform BOFORM 10,3 % 3,8 % 73,4 % 0,0 % ANDEL Eid bolig
Borettslag Bofellesskap 3,8 % Leid bolig 73,4 % Uten fast bopel 0,0 %

25 Kjønnfordeling Kjønn Andel Menn 59,7 % Kvinner 40,3 %

26

27 Inntektskilder

28 Hva opplever vi som problematisk
Motivasjon (U)vilje til endring Evne til endring Realitetsorientering

29 Økonomirådgiver skal veilede/bistå med: -
Kartlegging av gjeld/økonomi, herunder sette opp budsjett Forhandle med kreditorer Søke om betalingsutsettelse Søke om nedbetalingsordninger og endrede nedbetalingsbetingelser Endre utleggstrekk i samsvar med Dekningslovens bestemmelser Søknad om Startlån til refinansieringer Søknad om gjeldsordning etter Gjeldsordningsloven Veilede ved begjæring om tvangssalg av bolig

30 Oppgaver – Tenk over Bruker du pengene fornuftig, eller har du unødvendig forbruk? Hvordan får du oversikt over utgiftene dine, både de faste og de variable? Er det vanskelig å få oversikt? Hva kan du endre på slik at det skal bli bedre? Er det balanse mellom inntekter og utgifter?

31

32

33 Hva kan gjøres for å få orden og oversikt over økonomien?
Velge å ta grep om egen økonomi er viktig hele livet. Endre dårlig holdning og vane er alltid mulig. Prioritere pengene riktig til en hver tid. Alltid åpne post. «Stikk ikke hodet i sanden». Gjeld og inkasso går ikke over av seg selv. Betal regninger ved forfall. Hvis en ikke klarer det, ta kontakt med kreditorene. Be om betalingsutsettelse, be om å få dele opp regningen etc. Unngå at regninger går til inkasso! Be om hjelp om en ikke klarer å finne ut av økonomien selv. En økonomi i balanse og en god oversikt over økonomien gir en god følelse.

34 Hva kan gjøres for å få orden og oversikt over økonomien forts.?
Vite når inntektene kommer og hvor lenge de skal vare. Kjenne til de faste utgiftene og når de forfaller til betaling. Endre de fleste regningene til månedlige forfall. Vite hvor mye man har igjen til variable / varierende utgifter. Passe på at utgiftene over tid ikke er større enn inntektene. Sette av noe til sparing, eller en buffer, til måneder med større utgifter. Ta vare på kvitteringer i en tid. Før regnskap over hvor mye penger som blir brukt og på hva. Sett opp budsjett fremover.

35 Spørsmål – Tenk over Kan du endre flere regninger til å bli månedlige?
Har du nettbank og bruker du den aktivt? Kan du få flere regninger på efaktura eller avtalegiro? Bruk av flere konti – vil du forsøke dette?

36 Tips for å få en forutsigbar økonomi
Betal husleie og evt. strøm ved hovedutbetaling av inntekt. Endre flest mulig regninger til månedlig forfall. Les av strømmåler en gang pr. måned og send inn forbruket til strømleverandøren. Be om at forsikringer betales ved måndelig autotrekk. Dersom du har problemer med å disponere / fordele inntekten gjennom en hel måned, kan du overføre penger til en forbruks-kontoen flere ganger pr. mnd. fra hovedkontoen. Ta vare på alle kvitteringer ved kontantkjøp for å få oversikt over utgiftene. Før opp måned for måned hva du brukte. Plott inn i budsjettet når NRK-lisensen kommer (januar og juli) og årsavgiften for bil (mars). Sett av penger til dette.

37 Eiendeler og gjeld – få en oversikt
Hva eier bruker eventuelt (motorkjøretøy, bolig…)? Hva er den samlede gjeld / antall kreditorer? Mulige alternativer vedrørende gjelden. 1. Alt er greit? Fortsett med det som er bra. Øke sparing og nedbetale gjeld. Betal ned den dyreste gjelden først, om mulig. 2. For mye gjeld i forhold til betalingsevnen? Kan noe selges og gjeld nedbetales? Forhandle med kreditorer om betalingslettelser? Søke avdragsfrihet på lån i trange perioder? Refinansiere dyre kreditter? Øke inntekten? Forebygg betalingsproblemer! Vær i forkant!

38 Oppgaver – Tenk over Hva slags inntekter har du?
Vet du når i måneden du får utbetalt inntektene dine? Hva slags faste utgifter har du?

39 Betalingsproblemer: Det starter ofte med kjøp på kreditt…
Hvordan starter betalingsproblemer? Bankkort / Visakort / kredittkort – man mister lett oversikten over pengebruken når kortet dras hyppig... Man tyr gjerne til flere kredittkort og forbrukslån for å finansiere et overforbruk som de faste inntektene ikke dekker. Men når lån og kreditt skal tilbakebetales med høye renter, avdrag og gebyr, medfører dette økte utgifter i en kanskje allerede for presset økonomi. Betalingsevnen og handlingsrommet svikter… Sløvhet – betaler ikke regninger i tide. Utsetter det til ”morgendagen” = Dårlig betalingsvilje. Begge tilfeller kan medføre betalingsproblemer . OBS! Man kan da allerede ved første inkassosak ha havnet i et begynnende økonomisk uføre. Øystein Sunde : Må bare ha det

40 Hva kan skje når de ikke betaler i tide?
Purringer -> inkassovarsel fra kreditor -> kravet oversendes inkasso. Betalingsoppfordring fra inkassoselskap --> det blir en inkassosak og inkassosaker og rettslig inndrivning starter. Forliksklage = saken sendes til Forliksrådet, hvis nødvendig, hvis tvil om kravet. NB! Gi tilsvar om en er uenig i kravet. Dom i Forliksrådet. Kravet er gyldig i foreløpig 10 nye år. Varsel om utleggsbegjæring = kreditor sendes til namsmannen. Avholdelse av utleggsforretning hos namsmann / særnamsmann. -utleggstrekk i lønn / trygd -utleggspant i eiendeler (bolig / motorkjøretøy) -”intet til utlegg” Utleggspant kan føre til begjæring om tvangssalg av eiendeler

41 Takk for oss 