Dekanmøtet Trondheim 2006 Toralf Hasvold Dekan Medisinske fakultet ved Universitetet i Tromsø

Status for arbeidet med kvalitetsregistre/endepunktregistre og organiseringen av disse

Hva er kvalitetsregistre? SH-dir: ”Med medisinske kvalitetsregister forstås strukturert samling av medisinske opplysninger om utredning og behandling av pasienter, som gir en indikasjon på hvordan bestemte prosesser fungerer og om bestemte resultater er oppnådd ved å vise til kvalitetsegenskaper”

Nasjonale medisinske kvalitetsregister Registre som er landsdekkende, eller har en slik dekningsgrad og et slikt omfang, at det gir et godt bilde av den nasjonale situasjon innen det enkelte fagområde

Hva er formålet med registrene? Å medvirke til kvalitetssikring og kvalitetsforbedring i utredning og behandling av pasienter Å sikre et godt faktagrunnlag for fagmiljøene, og for styringsformål på ulike nivåer i helsetjenesten Å få et verktøy for den enkelte institusjon for vurdering av egne resultater og grunnlag for sammenligning med andre Erfaringsoverføring til helsetjenesten Danne grunnlag for utvikling av faglige retningslinjer Å gi grunnlag i arbeidet med å utvikle nasjonale kvalitetsindikatorer Forskning Nasjonale statistikker, kunnskapsformidling, veiledning og informasjonsspredning til befolkningen og media Medvirke til å utjevne forskjellene i tilbudet om helsetjenester

Ulike typer registre Prinsipielt to typer registre: Registre basert på informert samtykke (kan etableres ved konsesjon fra Datatilsynet) Personidentifiserbare registre uten samtykke (kan bare etableres ved et Stortingsvedtak gjennom lov)

Hva har vi per i dag? 7 landsdekkende sentrale registre ( er plassert i og forvaltes av Nasjonalt Folkehelseinstitutt eller Kreftregistret) Ca 50 medisinske kvalitetsregistre av disse er 36 nasjonale, 33 inneholder persondata basert på samtykke

Registre etablert på journaldata I henhold til Lov om spesialisthelsetjenesten og Pasientrettighetsloven skal den kliniske utøver/institusjon drive kvalitetssikring/forskning på sine EPJ – baserte pasientdata. Konsesjonsproblemer (Datatilsynet) oppstår når man ønsker å kople sammen flere journalbaserte registre og eventuelt sammen med sentrale endepunktregistre (eks: Kreftregistret)

Forskjellen på kvalitetsregistre og forskningsbasert kunnskap? Forskningsbasert kunnskap best kvalitet Kvalitetsregistrene sannsynligvis størst effekt på klinisk praksis, fordi den er utviklet i klinikken for klinikken

Hvor gode er registrene? Norge er sinke i Norden når det gjelder utvikling av nasjonale kvalitetsregister Norge mangler et personidentifiserbart pasientregister Mange små register med begrenset mulighet til å vise effekt av spesifikk utredning og behandling Noen mangler endepunktinformasjon Seleksjonsbias -De som samtykker kan være ulik de som ikke samtykker (alder, kjønn, tilstand, sosialt, utdanning, etc) -Bevisst / ubevisst manipulasjon

Fordelene med dagens medisinske registre De er etablert på bakgrunn av et behov oppstått i klinikken om mer kunnskap for klinikken (En evaluerende kultur) Dette betyr bedre datakvalitet -Sterk assosiasjon mellom datakvalitet og nærhet til de som dataene angår (De som har nytten av dataene registrer dataene) -Datakvalitet er betinget av konsistent og enhetlig registrering

Svakhetene er l Noen små registre l Manglende standarder og føringskonvensjoner l Ulike databasesystemer og dataformater l Noen mangler opplysninger om sosiale, økonomiske og andre mulige konfunderende faktorer

SH-dirs forslag til organisering og forvaltning Databehandlingsansvarlige Den som bestemmer formålet med behandlingen av dataene. Dette legges til de regionale helseforetakene Medisinsk faglig tilrettelegger De utvikler og bestemmer det faglige innholdet i registrene. Dette legges til de ansvarlige medisinske fagmiljøene for hvert register Databehandler De som sørger for sentral teknisk drift av registrene samt analysere og presentere konklusjonene (Forslag: KITH, Kunnskapssentret, Folkehelseinstituttet, Sintef Helse)

Forslag fra SH-dir til drift og eierskap l 15 av de viktigste kvalitetsregistrene foreslås ”oppjustert” til nasjonale registre finansiert av RHF-ene l HOD har pålagt RHF-ene å opprette 10 nye nasjonale medisinske kvalitetsregistre l Alle registrene skal baseres på uttrekk avdata fra EPJ

Oppsummering og kommentar Databehandler bør ha: l God klinisk kunnskap og være en del av den daglige kliniske virksomhet l God kompetanse på databaser og registerføring l God kompetanse i generelle forskningsmetoder og i epidemiologiske forskningsmetoder

Oppsummering og kommentar l Det er behov for nasjonale standarder og samordning av registreingskonvensjonene, dataformat og systemformat l Helseforetakene i samarbeid med forskningsmiljøene bør ha det medisinskfaglige tilretteleggeransvar l Jeg ser ikke at det er gode argumenter for å sentralisere databehandlingsansvaret i en eller noen få store sentral organisasjon. Dette ansvaret bør legges så nært opp til den utøvende klinikken som mulig.

Oppsummering og kommentar l Fokus må ikke flyttes fra å generere kunnskaper fra klikken til klinikken, til å bli et styringsverktøy for sentrale myndigheter l Det må ikke legges opp til en blanding av forvaltning og forskning ( som premissleverandør for forvaltningen ) l EPJ – baserte registre er langt inn i framtiden (vil mangle vesentlige endepunktopplysninger)

Oppsummering og kommentar De medisinske kvalitetsregistrene er meget viktige fordi l De utvikler en evaluerende kultur i klinikken l De har endret klinisk praksis med betydelige resultatforbedringer

Oppsummering og kommentar Registrene må bli l Lovregulerte registre – ikke samtykkebaserte registre l Regional forvaltning Viktig med kompetanseutvikling regionalt l Ikke sentralisert og monopolisert analysering av dataene

TAKK!