Verdsetting av miljøgoder1 ECON 3910 Innføring i miljøøkonomi, vår 2008 Forelesning 11 Verdsetting av miljøgoder Kapittel 6 Foreleser: Finn R. Førsund

Verdsetting av miljøgoder2 Hvorfor verdsette miljøgoder? Det generelle utgangspunkt er at en avveining mellom miljøgoder og menneskeproduserte goder krever en felles verdiberegning. Vi kan ikke avveie den ene typen goder mot den andre uten at de to typer goder måles i samme enhet Vi behøver ikke gi miljøgoder absolutt verdi, bare relativ verdi

Verdsetting av miljøgoder3 Hvorfor verdsette miljøgoder, forts. Verdsetting helt avgjørende for utforming av optimale økonomiske virkemidler Alternativet til verdsetting er å fastlegge miljøstandarder En miljøstandard kan verdsette på marginalen For stoffer med uniform spredning kan U o deles ut som kvoter som gjøres omsettbare og får en pris

Verdsetting av miljøgoder4 Praktisk bruk av verdsetting Beregning av miljøkonsekvenser av diverse typer offentlige og private prosjekter for å kunne bestemme om prosjektene er samfunnsøkonomisk lønnsomme –Høyhastighetstog, vannkraft, kraftledninger Beregning av erstatning ved ulykker med miljøkonsekvenser –Exxon - Valdez

Verdsetting av miljøgoder5 Verdibegreper Bruksverdi –Verdien av miljøgoder for personene som (for)bruker godene Opsjonsverdi –Verdien i dag av å ha en opsjon på å forbruke miljøgoder senere Ikke-bruksverdi –Eksistensverdi –Bevaringsverdi –Altruisme

Verdsetting av miljøgoder6 Metoder til å finne verdi av miljø Direkte metoder –Folkeavstemning om ja/nei til en miljøendring Dette innebærer ingen direkte verdsetting, men gir en beslutning og dermed indirekte verdsetting Valg mellom to alternativ med flere attributter –Intervju om betalingsvillighet Åpent spørsmål om betalingsvillighet Budprosedyre med flere alternativer Indirekte metoder –Reisekostnadsmetoden –Eiendomsverdimetoden (hedoniske priser)

Verdsetting av miljøgoder7 Et individs verdsetting av miljøgode Individets optimeringsproblem Førsteordensbetingelsene Etterspørselsfunksjonene

Verdsetting av miljøgoder8 Bruk av den indirekte nyttefunksjon Innsetting av etterspørselsfunksjonene i nyttefunksjonen Endring i miljøvariabelen M, M 1 <M o <M 2 –Økning : –Nedgang :

Verdsetting av miljøgoder9 Direkte metode, intervju Betalingsvillighet, CS (compensating surplus) for en forbedring av miljøet Kompensasjon, ES (equivalent surplus) for ikke å få miljøforbedringen

Verdsetting av miljøgoder10 Direkte metode, forts. Kompensasjon for å akseptere et forringet miljø Betalingsvillighet for å unngå at miljøet blir forringet

Verdsetting av miljøgoder11 Direkte metode, forts. Oppsummering av mulighetene for å spørre ved tre miljøtilstander M 1 <M o <M 2 Endring fra M o Kompensasjon for å akseptere forringet miljø Betalingsvillighet for å hindre forverring/oppnå forbedring Forverring, M 1 Forbedring, M 2 CS for M o →M 1 ES for M 2 →M o ES for M 1 →M o CS for M o →M 2

Verdsetting av miljøgoder12 Prosedyre for å spørre Situasjonsbeskrivelsen må gjøres grundig –Bruk av bilder Får mest realistiske svar ved å spørre om betalingsvillighet –Kompensasjon: urealistisk høye tall Den hypotetiske situasjon må gjøres mest mulig realistisk –Gi betalingsmåtene Endring i skatt, avgift, pris

Verdsetting av miljøgoder13

Verdsetting av miljøgoder14

Verdsetting av miljøgoder15

Verdsetting av miljøgoder16 Indirekte metode: Reisekostnadsmetoden Hotelling: hvilke kostnader har folk for å besøke rekreasjonsområder Transportutgifter, tidskostnader Grunnleggende poeng: Verdien av rekreasjonsbesøket minst verdt totale reisekostnader Data: hvor besøkende kommer fra –Sosioøkonomiske opplysninger

Verdsetting av miljøgoder17 Reisekostnadsmetoden, forts. Forutsetninger –Folks preferanser for rekreasjonsområdet likt fordelt uavhengig av avstand bosted – rekreasjonsområde –Må ikke ha flere formål ved besøket Besøke familie, venner –Hvis det er flere rekreasjonsområder å besøke må folk ha samme valgsett

Verdsetting av miljøgoder18 Eiendomsverdi-metoden Grunnleggende poeng: –For ellers like boliger mht attributter som størrelse, eiendomstype, generell beliggenhet, vil eiendomspris variere med miljøkvaliteter Forutsetninger –Eiendomsmarkedet virker som et konkurransemarked –Tilstrekkelig mange sammenliknbare boliger –Preferanser for miljø likt fordelt over det urbane området