Kommersialisering av forskningsresultater Viktige forutsetninger, hvordan disse er håndtert ved noen amerikanske universiteter og anbefalinger for norske forhold. Hans Petter BuggeEinar A. RasmussenHaavard Holstad

Rapport utarbeidet av: Norges Eksportråd, San Francisco Handelshøgskolen i Bodø Med støtte fra: Fiskeridepartementet Helsedepartementet Norges forskningsråd Nærings- og handelsdepartementet Radiumhospitalets Forskningsstiftelse Utdannings- og forskningsdepartementet

Kommersialisering Hvorfor? Hvordan?

Kommersialiseringsenhetenes oppgave er å bringe ny teknologi ut i samfunnet (Å tjene penger på teknologien er viktig nok, men dette kommer i andre rekke). Universitetenes oppgave er å frembringe ny viten

Bayh-Dole act 1980 Stanford-modellen Niels Reimers

God forskning har førsteprioritet. Det er viktigere å skille mellom god og dårlig forskning enn mellom grunnforskning og anvendt forskning

Universitetenes oppgave er å frembringe forskningsresultater. Dersom disse kan kommersialiseres betraktes dette som en ”added value”. ”We don’t do contract researc, but we do commercialize our results!”

Kommersialisering er en integrert og naturlig del av virksomheten ved amerikanske universiteter.

Universitetene har egne kommersialiseringsenheter som organisatorisk er del av universitetet.

Kommersialisering blir betraktet som en viktig del av universitetenes forhold til omverdenen.

Universitetene har i stor grad bidratt til den økonomiske utviklingen i sine respektive regioner. California er verdens 5. største økonomi!

Det finnes et bredt cluster av bedrifter, venturekapital og tilretteleggende myndigheter rundt universitetene som kan overta teknologi eller bidra til oppstart av nye bedrifter.

Det tar lang tid før nystartede kommersialiserings- enheter går i balanse (opptil 10 år).

Under 3% av universitetenes forskningsutgifter dekkes av kommersialiseringsinntekter.

Det er klare regler for hvordan kommersialiserings- inntekter skal fordeles mellom forskere, avdeling, fakultet, universitet og kommersialiserings-enhet. Universitetene er rause overfor forskerne. Evnen til å glede seg over andres suksess vs. Janteloven”

Universitetene legger til rette for nær kontakt mellom forskere og næringsinteresser. Det finnes klare regler for hvordan habilitets- og interessekonflikter skal håndteres. ”Conflict of Interest Avoidance vs. Conflict og Interest Management”

Det er utstrakt grad av entreprenørskapsånd blant forskere og studenter.

?

Kommersialisering Hvorfor? Hvordan?

Incentiver Alle involverte må ha noe igjen for strevet.

Norske myndigheter og forskningsinstitu- sjoner bør prioritere utviklingen av fagmiljøer av høy akademisk kvalitet. Dette må priori- teres foran andre og mer kortsiktige mål.

Ulik prioritering fra virkemiddelapparatet og økte krav til kommersialisering må ikke gå på bekostning av midler til fri forskning.

Kommersialisering må bli en integrert del av universitetenes virksomhet.

Norske universiteter bør etablere egne kommersialiseringsenheter. Disse bør organiseres som heleide aksjeselskaper under universitetene.

Det må defineres og kommuniseres klare og realistiske mål for universitetenes kommersialiseringsvirksomhet.

Det bør innføres et felles avtaleregime for alle universiteter for hvordan oppfinnernes og universitetenes rettigheter og plikter skal ivaretas.

Det bør være like regler for håndtering av habilitetsspørsmål.

Universitetene bør ha et tilbud om rådgivning og kompetanseutvikling til entreprenører uavhengig om universitetet eier rettighetene eller ikke.

Det bør innføres obligatoriske kurs i entreprenørskap for studenter på master- og PhD-nivå.

Forskningsinstitusjonene må gjennom særskilte ekstrabevilgninger sikres mulighet til å beskytte frembrakt teknologi på et tidlig stadium.

Offentlige midler som i dag brukes til å dekke tidlige utgifter i kommersialiseringsprosessen (Forny-midler etc) bør økes kraftig og forvaltes av forskningsinstitusjonene selv.